MAT, LEK OG KJÆRLIGHET ER AVGJØRENDE: Barnets hjerne er mest formbar fram til 3-årsalderen.
MAT, LEK OG KJÆRLIGHET ER AVGJØRENDE: Barnets hjerne er mest formbar fram til 3-årsalderen.

Derfor er de første 1000 dagene av barnets liv så viktige

Funksjoner i hjernen formes etter «Use it or lose it» prinsippet.

– Nevrologer har funnet ut at et lite barns hjerne kan gjøre opptil tusen nye sammenhenger i sekundet. Dette er et unikt vindu som gjør det mulig for alle rundt å påvirke barnets utvikling. Dessverre er det mange barn som ikke blir stimulert slik de bør, noe som kan skyldes både uvitenhet og mangel på tid, sier Gro Rognmo i Unicef Norge.

Oranisasjonen er ute med en verdensomspennende kampanje som fokuserer på at de første tusen dagene i et barns liv har en betydelig innvirkning på barnets fremtid.

Kampanjen har spesielt fokus på å nå ut til mødre med informasjon om hvor viktig amming er for spedbarnets utvikling, noe det er stor kunnskap om i Norge i forhold til mange andre land. Men den tar også for seg viktigheten av lek og kjærlighet de første tusen dagene.

Ifølge Unicef viser nemlig ny forskning at barnets inntrykk og opplevelser de tre første leveårene er enda viktigere for hjernens utvikling enn man tidligere har trodd.

Vi vet at barn som vokser opp med nok og riktig mat, opplever trygghet og kjærlighet og blir tilstrekkelig stimulert, lærer lettere, utvikler større grad av empati og har lettere for å takle også livets vanskelige sider – også som voksne.

– Derfor skylder vi som foreldre barna våre å gjøre vårt beste, samt å søke hjelp hvis vi ikke strekker til. Også myndighetene har et helt klart ansvar for at alle barn skal vokse opp med de samme muligheter og derfor jobber Unicef sammen med landets myndigheter over hele verden.

- Små barn har et enormt læringspotensial

Audrey van der Meer, hjerneforsker og professor i nevropsykologi ved NTNU, bekrefter at de tusen første dagene er spesielt viktige for utviklingen av barns hjerne.

– Fordi hjernen vokser og utvikler seg raskt hos små barn. Nervecellene i hjernen blir både flere, mer spesialiserte og danner flere koblinger med hverandre. Det er snakk om mellom 700 og 1000 nye koblinger i sekundet de første tre årene!

Samtidig sier hun det er viktig at nervecellene og koblingene mellom dem må bli brukt for å opprettholde sin funksjon.

– Det er som en sti som må bli brukt, ellers vokser den til og forsvinner i skogen. Små barn har et enormt læringspotensial, men hjerneutvikling handler ikke kun om en økning i evner.

– Språkutvikling er et godt eksempel. Kinesisk og andre asiatiske språk skiller ikke mellom R- og L-lyden, men kinesiske spedbarn på fire måneder kan høre denne forskjellen. Fordi forskjellen mellom R- og L-lyden ikke er viktig på kinesisk, på grunn av at ord som begynner med disse lydene ikke gir anledning til ord med ulik mening, mister hjernen etter hvert koblingen for å gjenkjenne den.

– Når en ikke tar i bruk nettverk i hjernen vil de forsvinne til fordel for andre nettverk etter «Use it or lose it» prinsippet.

LES OGSÅ: Fem knep som gir barna bedre ordforråd

alt
HJERNEFORSKER: Audrey van der Meer ved NTNU forteller at barns hjerner utvikler seg ekstremt raskt. Foto: Privat Vis mer

Barns hjerner former seg lett etter omgivelsene

Ifølge van der Meer er den voksende hjernen åpen og formbar. – Den har evnen til å endre seg under påvirkning av forholdene som omgir den, og hjernen hos de minste mellom 0-3 år har størst plastisitet.

Ønsker man for eksempel å beherske to eller flere språk som morsmål, er man nødt til å bli eksponert for disse språkene før fylte sju år. Programleder Leo Ajkic fra programmet «Flukt» som går på NRK1 i disse dager snakker jo perfekt norsk, men han kom til Norge som 11-åring og man hører at norsk ikke er hans morsmål.

Van der Meer forteller at rotteforsøk har vist at stimulerende omgivelser i oppveksten er viktig, fordi det øker produksjonen av nye synapser eller forbindelser mellom hjerneceller.

– Rotter som vokser opp i et bur som er utstyrt som en gymsal med klatremuligheter, tuneller og gjemmesteder har flere synapser med tettere forgreninger i hjernen enn rotter som vokser opp i et vanlig bur.

– Forskning fra England viser at barn fra overklassen som ikke får lov til å hoppe på møblene og klatre i gardinene, har forsinket motorisk utvikling sammenlignet med barn fra arbeiderklassen.

Trenger å oppleve verden utenfor skjermen

Unicefs kampanje er spesielt rettet mot foreldre i land som har større utfordringer når det gjelder riktig næring og omsorg, enn det vi har her i Norge. Allikevel mener van der Meer at det finnes ting vi i den vestlige verden bør være oppmerksomme på når det gjelder faktorer som kan påvirke barns hjerner de første 1000 dagene.

Våre barn vokser opp i en digital verden, og det er noen som hevder at vi driver eksperiment med den oppvoksende generasjonen. Hva gjør det å bli født inn i en verden av skjermer, med utviklingen av hjernen? Det er mye som kan læres gjennom skjermen, men langt fra alt, sier hun.

– Forskning viser for eksempel at barna ikke lærer språk ved å se noen snakke på en skjerm, det må være ekte mennesker som eksponerer dem for språket. Å oppleve verden gjennom en skjerm er ikke det samme som å oppleve den ekte tredimensjonale verden som du beveger deg rundt i. Det er viktig med allsidig erfaring slik at også de minste barna får bruke hele kroppen og sanseapparatet gjennom å utforske verden og ulike materialer både inne og ute i all slags vær. Opplevelsene må være selvforskyldt og så rike som mulig, det holder ikke at barna bæres eller dyttes rundt i vogn, eller får reduserte opplevelser gjennom en skjerm.

Van der Meer mener problemet ikke er hva små barn gjør mens de ser på TV eller spiller på nettbrett, det er hva de ikke gjør.

– Nemlig å utforske og oppleve den ekte verdenen rundt seg gjennom kropp, fysiske utfordringer, alle sanseorganer, språk og mellommenneskelige relasjoner, istedenfor å få levert fattige opplevelser på en flat skjerm, sier hun.

Tidlig innsats kan forebygge lærevansker

De siste årene har begrepet «tidlig innsats» stadig dukket opp i diskusjoner om undervisning i barnehager.

Siden det skjer så mye i hjernen vår i løpet av de tre første leveårene, mener van der Meer at det er lettere å fremme læring og forebygge for eksempel lærevansker blant de aller yngste barna.

– Tidlig innsats handler om å hjelpe barn så tidlig som mulig, for å sikre at flest mulig barn lykkes i utdanningsløpet sitt og videre inn i voksenlivet – nettopp fordi det er tidlig i livet at hjernen har størst evne til å endre seg under påvirkning av forholdene som omgir den.

LES OGSÅ: Tar du ofte barnet ditt i å lyve om småting?

Til forsiden