UNNGÅR TIDSKLEMMA: Nann Karin og mannen prioriterer tid sammen med sønnen. Foto: Privat
UNNGÅR TIDSKLEMMA: Nann Karin og mannen prioriterer tid sammen med sønnen. Foto: Privat

- Det er ikke tilfeldig hvem som blir foreldre sent i livet

Nann Karin ble mamma for første gang som 46-åring

Nann Karin Solvang (50) er samboer med Hans Kristian Larsen (49). Hans Kristian har fire barn fra et tidligere forhold, og sammen har de Oskar som snart fyller fire år.

Nann Karin har også vært gift tidligere og levde deretter noen år alene.

Livssituasjonen kombinert med ufrivillige aborter, gjorde at det tok tid før hun fikk sitt etterlengtede barn.

– Oskar var ønsket, spesielt fra min side. Jeg skulle gjerne hatt flere barn, men Oskar er et gedigent, morsomt, livlig og humørfylt plaster på såret, forteller hun.

Fordel å være godt voksen mor

Nann Karin beskriver seg selv som rolig og trygg nok til å la andres meninger fare, egenskaper hun mener har kommet med alderen.

- Roen og tryggheten som kommer med alderen, har vært en fordel både for meg og sønnen min. Jeg blir ikke stresset om han hyler som en gris fordi han ikke får viljen sin, jeg kan gå tilbake på valg jeg har gjort og jeg kan gjerne innrømme at jeg har tatt feil.

alt
GODT ETABLERTE: Nann Karin og Hans Kristian jobber begge redusert for å være mest mulig sammen med sønnen. Foto: Privat Vis mer

– Jeg tror jeg lettere hadde gitt etter på et tidligere tidspunkt i livet. Vi velger ut fra hva vi tror på og ikke ut fra hva andre mener, legger hun til.

Romslig økonomi

Å få barn seint i livet innebærer for mange at man er godt etablert og har en bedre økonomi enn tidligere.

For Nann Karin og Hans Kristian har det betydd at de begge arbeider redusert for å kunne tilbringe mer tid sammen med sønnen.

– Dessuten tok vi imot en barnehageplass som vi ikke brukte de første månedene. Så Oskar har nok hatt verdens lengste barnehagetilvenning. Han var nemlig ukentlig på besøk i barnehagen med en av oss, forteller Nann Karin.

Ikke slitsomt å være eldre mor

Det hevdes at eldre mødre må slite mer enn andre for å holde tritt med ungene sine, men Nann Karin opplever det ikke sånn.

– Jeg var i utgangspunktet innstilt på at det skulle bli slitsomt, men etter mange års arbeid med barn, som avlaster og etter hvert som bonusmor, så var ikke overgangen til å få et eget barn annet enn koselig, sier hun.

LES OGSÅ: 25 år gammel og firebarnsmor

-Ikke tilfeldig hvem som blir foreldre sent i livet

alt
FORSKER EIRIN PEDERSEN: - Det er ikke tilfeldig hvem som får barn sent i livet. Foto: Universitetet i Oslo. Vis mer

- Det er ikke tilfeldig hvem som får barn sent i livet, sier forsker og sosiolog Eirin Pedersen til Mammanett.no. Hun har nylig lagt siste hånd på en doktoravhandling om hva som er viktig for norske kvinner og menn i valget om å få barn.

Mens fruktbarhetsforskning i hovedsak basert på statistikk, har Pedersen intervjuet 90 kvinner og menn i alder 25 til 35 år, og fått et omfattende intervjumateriale.

- Kvinner med lang utdannelse, karriereambisjoner og som bor i storby er de typiske kvinnene som venter med å få barn til etter fylte 35, sier Pedersen som jobber ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Sterke meninger om når det passer å bli foreldre

Hun mener normen for når det er «passende» å få barn er langt mer åpen nå, enn for bare noen år tilbake. De fleste hun intervjuet mente det var individuelt for den enkelte når man var best egnet og moden til å få barn, men at det fortsatt er mange som har sterke meninger om når man er best egnet til å få barn.

- I undersøkelsen min kom det frem at det frem at det finnes mange sterke motforestillinger mot å bli foreldre sent i livet. 

Men det som var interessant var at det var to forskjellige grupperinger som hadde forskjellige preferanser for når man mente det passet best å få barn, forteller hun. 

Flere kvinner og menn i arbeiderklassen mener det er viktig å få de barna man skal ha før man er tredve, mens øvre middelklasse mener det er bedre å få barn når de er mellom 30 og 35.

Middelklassen og kvinner med lengre utdanning vil vente

Når det passer å få barn og idealer for foreldres alder henger sammen. - Tendensen viste at de som mente det var best å få barn tidlig også påpekte at det var viktig å være ung og ha energi og overskudd, når man fikk barn. Og mente ellers at «livet blir til mens man går» og var mindre opptatt av stabilitet økonomisk. Det var ikke like viktig om man eier eller leier bolig, og her er foreldre mer villige til å forsake eget forbruk. Da rekker man også å få barn tidligere.

- De som mente det ideelle var å vente til etter fylte 30 var de som tilhørte gruppen «middelklasse» og hadde lengre utdanning. De mente det beste var at barnet kom når man var godt etablert, hadde et godt og stabilt forhold til partner og god økonomi. 

alt
BLE MAMMA SOM 46-ÅRING: - Jeg var innstilt på at det ville bli slitsomt, sier Nann Karin. Foto: Privat Vis mer

Ikke overbeskyttende og engstelig mor

Nann Karin forteller at etter en tøff start på livet, hvor Oskar måtte tilbringe den første tiden på nyfødtintensiven, er han i dag en blid og fornøyd gutt med masse energi.

- Det at jeg vokste opp i en tid hvor frihet og selvstendighet var en del av barne- og ungdomshverdagen, gjør nok til at jeg lar Oskar prøve ut ulike ting. Uten at jeg får hjertet i halsen, sier hun.

Som mor er hun opptatt av frihet og selvstendighet, og legger vekt på å ikke overbeskytte sønnen sin.

– Jeg har en formening om at for å mestre så må man få prøve, og da får han leke i vannet selv om det er vinter, klatre i trærne selv om det er høyt og balansere på kanter uten at han er trenet. Jeg lar ham også daglig få noen minutter ute alene for at han skal få følelsen av at vi har tillitt til at han kan, sier hun.

LES OGSÅ: Jeg - en «gammel» mamma?

alt
SELVSTENDIG: Oskar er en aktiv fireåring og mamma Nann Karin er ikke redd for å la ham få prøve seg på egenhånd. Foto: Privat Vis mer

Negative sider

Den negative siden med å få barn seint, mener hun er alderen i seg selv. – Ulempen med å få barn seint er alderen og at jeg på grunn av den ikke får flere barn, sier hun.

Helse har også blitt viktigere for henne etter at hun fikk barn.

– Jeg føler at jeg har et ansvar for å holde meg i form. Men det hadde nok familien hatt godt av selv om barna hadde kommet tidligere i livet, sier hun.

– En annen greie er at jeg har en syk pappa og at jeg har mistet mamma. Det er sårt for meg at de ikke får mulighet til å følge opp Oskar som jeg vet at de hadde gjort og ønsket.

Endret livssyn

Nann Karin forteller at det å få barn har forandret henne på måter hun ikke kunne forutse. Hun tilbringer minimalt med tid på kaféer og kjøpesentre, og fokuserer heller på å være til stede for sønnen sin.  

– Jeg tror jeg tidligere i livet var mer opptatt av status og materielle ting, men alder og en tur rundt i verden har snudd på det.

– Jeg liker å lære ting på nytt, bli overrasket over kunnskapen til en treåring og formidle ting jeg har gode minner med selv. Og jeg har tid til det, legger hun til.

Stadig flere mødre over 35 år

I 2013 ble omlag 58 000 barn født i Norge. 74 av kvinnene som fødte var over 45 år, 1914 kvinner var mellom 40-45. Prosentandel fødekvinner over 35 år er generelt økende. 

  • I 2013 var norske kvinner gjennomsnittlig 28,5 år da de fikk sitt første barn.
  • I 1986-90 var norske kvinner i gjennomsnitt 25,2 år da de fikk sitt første barn.

 

Andelen fødsler av eldre mødre er jevnt økende:

ÅrMødre 35-39 årMødre 40-44 årMødre 45 +
1967-19805,85%1,43%0,1%
1981-19906,79%1%0,02%
1991-200010,48%1,61%0,04%
2001-201015,07%2,51%0,11%
2011-201316,16%3,2%0,16%

Kilde:Tall fra medisinsk fødselsregister

Usikkert hvor stor helserisikoen er

Forskning ved Folkehelseinstituttet tyder på at kvinner velger å få barn på et tidspunkt i livet hvor de har det bra og er ved god psykisk helse. 

Risikoen for komplikasjoner under svangerskap og fødsel øker noe med kvinnens fødealder. Det utføres flere keisersnitt hos ”eldre” fødende enn hos yngre fødende, og det er flere tilfeller av svangerskapsforgiftning og svangerskapsdiabetes hos de eldre, i følge fhi.no. Denne sykdomsrisikoen er imidlertid beregnet ut fra tidligere statistikk, og det kan tenkes at dagens "eldre" fødende har lavere risiko enn "eldre" fødende i tidligere generasjoner.

Risikoen for spontanabort anslås å være 30-40 prosent hos en 40 år gammel kvinne. Risikoen for at barnet skal dø like før eller i forbindelse med fødselen er også økt. Begge deler er et uttrykk for at risikoen for sykdom eller kromosomfeil hos fosteret øker med kvinnens alder, særlig etter 30 års alder. Alle kvinner som er 38 år eller eldre tilbys fostervanns- eller morkakeprøve med tanke på Downs syndrom.

Til forsiden