FØDSEL: Har fødsler ved norske sykehus blitt litt for «tekniske»? Foto: Andrii Orlov / NTB scanpix
FØDSEL: Har fødsler ved norske sykehus blitt litt for «tekniske»? Foto: Andrii Orlov / NTB scanpix
Fødsel:

- Det er på tide å løfte frem den gamle kunnskapen om at kvinnekroppen kan føde

Møt jordmoren som vil dempe belysningen på fødestuene og gjeninnføre gamle fødselsteknikker fra 1800-tallet.

– Det er et paradigmeskifte innen jordmorvirket, sier jordmor Kari Klocke.

– Vi har lenge hatt et stort fokus på å screene gravide på jakt etter svangerskapsrelaterte sykdommer. Samtidig har det ført til at foreldre har mistet eierskapet til sin graviditet og fødsel og overgitt seg fagfolk. Kvinnen våger ikke å stole på sin egen kropp i redsel for å gjøre feil og dermed skade sitt barn.

– Nå er det på tide å løfte frem den gamle kunnskapen og vinne tilbake tilliten til at kvinnekroppen kan føde. Vi må ha mer fokus på å hjelpe kvinnen til å få komme inn i sin «fødeboble» og dermed kunne bruke sitt fulle potensiale til tross for høyteknologi.

Kvinner trenger å bevege seg under fødselen

Det siste året har den engasjerte jordmoren reist land og strand rundt, og gjennom foretaket Jordmorhåndverk holdt foredrag for andre jordmødre i det som kalles fødselsmekanikk. Det vil si det rent mekaniske som skjer mellom barnet og mors kropp under fødselen.

Ved la den fødende få bevege seg mer under fødselen, mener hun at man i mange tilfeller kan unngå å måtte ty til sugekoppen, keisersnitt eller bruk av medisiner for å få videre fremgang i fødselen.

– For å komme seg gjennom fødselskanalen må barnet gjøre visse bevegelser og i menneskekroppen er det trange forhold. Det er derfor viktig at mor også beveger seg for å hjelpe barnet ut. Det har vært en tendens til at kvinner ender opp med å ligge for mye i senga, og en av årsaken til dette er bruk av epidural. Når man bruker epidural har man ikke den spontane trangen til å bevege seg, man sovner kanskje litt eller slapper av. Dette fører til at fødselen tar lengre tid, fordi barnet ikke klarer å bevege seg nok nedover i bekkenet. Bekkenet blir for låst i liggestillingen, forklarer hun.

Når man ikke bruker epidural er kroppen ifølge Klocke hele tiden i bevegelse fordi man på grunn av smertene rett og slett ikke klarer noe annet. Kroppen gjør da som regel de riktige bevegelsene som skal til for å hjelpe barnet ut.

– Men jeg mener for all del ikke at man skal ta bort epidural helt, da den er gull verdt for de som sliter med lange fødsler og andre utfordringer. Men det er bra om kvinner blir hjulpet til å tørre å slippe seg hen i «fødeboblen» og ha tillitt til seg selv. Hvis vi fødselshjelpere klarer å styrke kvinnen i sitt eierskap til graviditet og fødsel, så tror jeg vi kommer langt, smiler hun.

LES OGSÅ: Kristina deler hverdagen som jordmor på Snapchat

ENGASJERT JORDMOR: Kari Klocke ønsker seg roligere omgivelser på norske fødestuer. Foto: Privat
ENGASJERT JORDMOR: Kari Klocke ønsker seg roligere omgivelser på norske fødestuer. Foto: Privat Vis mer

Vil gjøre fødselen mindre «teknisk»

Klocke, som tidligere har jobbet som jordmor på Ullevål sykehus, er også opptatt av å gjøre fødselen på norske sykehus mindre «teknisk».

På mange måter handler det om å ta flere av de elementene som kjennetegner en typisk hjemmefødsel inn på fødestua.

– Jeg snakker mye om fødeboblen og det kan oppleves som veldig «svevende» og gjerne bli latterliggjort litt. Men all forskning viser at for å få opp de hormonene vi trenger under fødselen, må den rasjonelle hjernen koble ut og reptilhjernen må frem.

– I dag kan fødsler på sykehus bli litt for tekniske. Hvis man bombaderer kvinnen med tusen spørsmål når hun kommer inn til en fødsel, stiger adrenalinnivået slik at det ikke blir plass til de hormonene man trenger for å ha en god og effektiv fødsel. Kvinnen skal føle seg trygg og varm, og ikke måtte bekymre seg over hvem som kommer inn døra neste gang. De må få føde på et lunt og stille sted, gjerne med dempet belysning og med stor respekt for å beskytte intimsfæren for den fødende og partneren. Vi som helsepersonell må bevare roen rundt kvinnene samtidig som vi diskret har kontroll på de tekniske og medisinske utfordringene.

En helt ideell fødestue ville ifølge Klocke ha fornuftig belysning og rom nok til at kvinnen kan få bevege seg fritt. I tillegg ønsker hun seg CTG maskiner (som brukes for å overvåke babyens hjerteslag og rieaktiviteten) uten ledninger som er vannfaste slik at kvinnen kan gå rundt eller legge seg i badekar for smertelindring.

Selv kommer hun opprinnelig fra Tyskland og ser stor forskjell på fødeomsorgen i de to landene.

– I Tyskland slåss sykehusene om pasientene sine, noe som gir et helt annet fokus. De lager flotte fødestuer fordi de vet at kvinnene krever en helt annen service enn det vi gjør i Norge. Her tar kvinnene mer til takke med det som er. Vi kan ha en lei tendens til å la mødrene tro at det er takket være oss at de klarer å føde, i stedet for å hjelpe dem å se at det er de selv som har gjort jobben. Vi er jo egentlig bare til tjeneste for å hjelpe kvinnene dersom ting ikke går som det skal og gir støtte når det trengs.

LES OGSÅ: Hvorfor var mange nyfødte på slutten av nittitallet så tunge?

Gammel manøver som forhindrer keisersnitt

Klocke understreker at de tingene hun snakker om på ingen måte er ny kunnskap. Enkelte av teknikkene, som for eksempel en manøver som heter Walchers, har vært brukt helt siden 1800-tallet.

Manøveren har ifølge Klocke forhindret flere keisersnitt hvor barnet har stått fast mot skambeinet og ikke kommet seg ut. Men mange av disse gamle teknikkene har måttet vike plass for teknologien og medisinen.

– Nå er tiden inne at vi kombinerer basishåndverket med det høyteknologiske. Flere av disse teknikkene var også mye mer brukt av jordmødre på åttitallet og mange jeg snakker med husker at de lærte det på jordmorskolen. Vi har blitt veldig gode til å passe på kvinner for å oppdage svangerskapsforgiftning og diabetes, men det har gått litt på bekostning av basiskunnskapen. Travle hverdager på sykehusene har også ført til at man kanskje ikke har klart å prioritere på alle felt.

– Dette med fødselsmekanikk er nok litt i tiden, da det er mange sykehus som jobber internt med å få ned keisersnittfrekvensen og har fokus på hva de kan gjøre for å forhindre langsom fremgang. Flere har kontaktet meg for informasjon, så interessen virker økende, sier hun.

LES OGSÅ: Sterkt bilde viser hvor fleksibelt en nyfødt babys hode er

TRENGER FLERE JORDMØDRE: Kirsten Jørgensen, leder i Den norske jordmorforening, er enig i at kvinner må få sjansen til å føde uten inngripen, men sier det krever flere jordmødre. Foto: Privat
TRENGER FLERE JORDMØDRE: Kirsten Jørgensen, leder i Den norske jordmorforening, er enig i at kvinner må få sjansen til å føde uten inngripen, men sier det krever flere jordmødre. Foto: Privat Vis mer

Griper for tidlig inn i fødselen

Kirsten Jørgensen, leder i Den norske jordmorforening, er helt enig i at det foregår et paradigmeskifte i den norske fødselsomsorgen.

– De siste årene har det vært et økt fokus på hvordan man kan hjelpe kvinner gjennom fødselen for å få ned antall akutte keisersnitt. I Norge har vi en av de tryggeste fødselsomsorgene i verden og det skal vi fortsatt ha fokus på, men vi må ikke la det tekniske overstyre. Vi må ha mulighet til å gi den naturlige fødselen en sjanse, da det faktisk er mulig å føde uten all teknologien.

– Den norske jordmorforening er opptatt av å holde den normale fødselen normal. I dag er det slik at vi ikke gir den naturlige fødselen en sjanse og griper for tidlig inn med å sette i gang fødselen. Jeg er derfor veldig enig i det Klocke sier om å la kvinner få bruke kroppen sin mer.

– Så lenge alt er i orden, må fødselen få ta den tiden den trenger. Men det krever at kvinnen har en jordmor hos seg kontinuerlige for å gi trygghet, oppmuntring og omsorg, som er de viktigste faktorene for kvinnen. Vi jobber derfor politisk med at det skal være en jordmor per fødende kvinne, slik at jordmor ikke må løpe fra kvinne til kvinne. Dersom kvinnen blir overlatt til seg selv, kan hun bli redd og be om epidural uten at det kanskje er nødvendig, sier hun.

Ifølge Jørgensen er kontinuerlige støtte fra jordmor en av de viktigste forutsetningene for å holde en normal fødsel normal.

Noe av det viktigste vi jordmødre gjør er derfor å hjelpe førstegangsfødende gjennom fødselen, fordi vi vet at kvinner som føder normalt første gang som regel føder normalt neste gang også. Vi vet også at desto mer vi griper inn i en fødsel, jo mer komplikasjoner blir det.

– Friske kvinner med friske graviditeter, bør få føde på jordmorstyrte fødestuer hvor man ikke griper inn og lar fødselen få ta den tiden den tar. Vi har derfor bedt politikerne se på hele strukturen i fødselsomsorgen. Alle kvinner behøver ikke høyteknologiske fødestuer, men noen må det på grunn av komplikasjoner. Vi må jobbe for en differensiert og desentralisert fødselomsorg som gir kvinner en valgfrihet til føde der de er trygge hvor også hjemmefødsel må være en del av det offentlige tilbud. Vi skal fremme det normale, men må også være tilstede slik at vi kan fange opp det som avviker.

LES OGSÅ: Holdt kurs for kommende foreldre i hvordan de skulle takle en bilfødsel

Til forsiden