EMPATI HOS BARN: Forskere mener vi alle er født med empati, men at evnen må utvikles og holdes ved like. Foto: NTB Scanpix
EMPATI HOS BARN: Forskere mener vi alle er født med empati, men at evnen må utvikles og holdes ved like. Foto: NTB Scanpix

- Empati er en evne som må holdes ved like og utvikles for ikke å bli borte

Foreldre bør tidlig oppmuntre barn til å vise empati, mener ekspert.

– Empati er evnen til å kunne sette seg selv inn i en annens situasjon og føle hva andre føler, forklarer Tone Strømøy høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og forfatter av boken «Oppdragelse mellom frihet og grenser».

Det finnes mange ulike teorier om hvorvidt vi alle er født empatiske eller om det er noe vi må lære oss. Ifølge Strømøy viser imidlertid nyere spedbarnsforskning at barn er født med empati, men at den må holdes ved like og utvikles for ikke å bli borte.

– Vi må være bevisste når vi oppdrar barn, da vi ønsker at de skal utvikle empatidelen. Folk som har empati er hyggelige å være sammen med og hadde alle hatt en godt utviklet evne til å vise empati, hadde det nok ikke vært krig i verden, smiler hun.

Selv nyfødte har empati

Det at vi alle er født med en viss grad av empati, er ifølge Strømøy blant annet bevist gjennom en studie foretatt på en nyfødtavdeling.

– På et rom hvor det lå flere spedbarn observerte man at dersom ett barn begynte å gråte, så stemte de andre i. Men når man satte på et lydopptak med kunstig gråt, begynte ikke de andre barna å gråte. Det var kun den ekte gråten som utløste empati hos de andre.

– Vi kan også selv se at babyer har glede av og er gode mot hverandre, legger hun til.

Strømøy mener foreldre bør fremelske barnas utvikling av empati og at man godt kan starte så tidlig som mulig.

– Hvis for eksempel to barn leker med en dukke og den ene gir dukken til den andre, kan du som voksen rose barnet. Du kan si «Så flink du er som låner dukken din til Anne. Se så glad hun ble». Dette gjør barn nysgjerrig på å gjøre gode ting og de lærer seg å ta andres perspektiv og sette seg inn i andres situasjon, sier hun.

Det å ta ansvar for et kjæledyr, kan også lære barn empati.

alt
OPPMUNTRE TIL EMPATI: Strømøy mener foreldre bør rose barn når de viser empati for andre. Foto: Privat Vis mer

Manglende empati kan få alvorlige konsekvenser

En studie foretatt av Universitetet i Michigan i 2014, viste at små barn som ikke føler skyld eller er lite medfølende, er i faresonen for å utvikle atferdsvansker senere i livet. Studien viste også at dersom barnets problemer med å vise empati ikke bedrer seg i løpet av skoleårene, er det økt sannsynlighet for at barnet vil bli mer aggressiv eller voldelig som tenåring og voksen.

– Mangel på empati kan få fatale konsekvenser senere i livet, men det er ingen barn som fødes «psykopater». Forskning viser derimot at vi ikke er født med «blanke ark», men at vi er født med egenskaper som mer eller mindre sårbarhet, sier Strømøy.

Atferdsvansker, og spesielt det å plage dyr, blir av mange sett på som et typisk tegn på manglende empati hos barnet. Ifølge Strømøy kan dyreplaging være grunn til bekymring, men at det heller ikke behøver å bety at barnet helt mangler empati.

– Hadde jeg sett at et barn plaget et dyr, hadde jeg først forsøkt å stoppe det gjennom å snakke med barnet. Jeg hadde fortalt barnet at det gjør vondt for dyret og at man ikke bør gjøre slikt. Dersom barnet hadde fortsatt å plage dyr, hadde jeg søkt faglig hjelp og delt min bekymring.

– Men i noen tilfeller kan det dreie seg om utprøvning. Jeg husker selv da mine barn var små og vi skaffet oss kanin. Jeg sa spesifikt til dem at de ikke måtte løfte kaninen i ørene og du kan jo gjette hva som skjedde i det jeg snudde ryggen til. De hadde nok ikke gjort det om jeg ikke hadde sagt det, da barn noen ganger bare gjør slike ting for å teste ut hva som skjer og hvorfor det er så farlig, sier hun.

– Men kan noen også ha for mye empati?

– Det kan hende. I dag er det mye snakk om hypersensitive, som ikke er en diagnose men et kjennetegn. Folk som har for mye empati vil nok kanskje helle mot å være hypersensitive, da det å ha for mye empati kan være ganske slitsomt og skape mye skyldfølelse, sier hun.

LES OGSÅ: Slik kjenner du igjen en psykopat

Problematisk å stemple barn med at det mangler empati

Professor Veslemøy Rydland ved Universitetet i Oslo forsker blant annet på barns samspill med voksne. Hun mener det er spesielt problematisk å stemple et barn med at det mangler empati.

Vi voksne er raskt ute med å fortelle barnet hva som er galt, men vi er ikke like flinke til å høre barnets perspektiv før vi vurderer barnet. Når man ser en uønsket atferd, for eksempel at barnet slår for å få viljen sin igjennom, kan det være lett å si at barnet mangler empati.

– Men man kan ikke tilskrive barnet manglende empati uten at man har tatt seg tid til å snakke med barnet for å høre hva det tenker og føler. Barns evne til å vise empati avhenger mye av hvordan de voksne legger til rette for det, sier hun.

Selv om man kan ha varierende evne til å uttrykke empati, er det ifølge Rydland ikke ensbetydende med at man er mindre empatisk.

– Både barn og voksne kan oppleve enkelte situasjoner hvor vi ikke klarer å vise like mye empati for andre. Men hvis barnet ikke viser empati slik de voksne ønsker, må man heller spørre seg om man har lagt godt nok til rette for at barnet kan vise en empatisk atferd.

– Mange barn har lidd under å få den type betegnelser på seg. Det er spesielt farlig når dette blir snakket om i en personalgruppe på skolen eller i en barnehage, sier hun.

LES OGSÅ: Har du en snill baby? - Eller djevelens verk...

Til forsiden