HJEMMEVÆRENDE MAMMA: Linda har valgt å være hjemmeværende mor for alle sine åtte barn, men møter ofte kritikk for valget sitt. Foto: Privat
HJEMMEVÆRENDE MAMMA: Linda har valgt å være hjemmeværende mor for alle sine åtte barn, men møter ofte kritikk for valget sitt. Foto: Privat

- Enkelte synes synd på barna mine fordi de ikke får gå i barnehage

Er det tabu å være hjemmeværende mor i 2017?

Linda C. Hagen er åttebarnsmamma og kjent for mange gjennom bloggen Absolutt hjemme. Her skriver hun blant annet om hverdagen som hjemmeværende mor med de to yngste barna, Mika (4) og Levi (2).

Linda forteller at det for henne har det vært naturlig å skulle være hjemme med barna frem til skolestart. Når minstemann begynner på skolen om fire år, vil hun ha vært hjemmeværende i totalt 22 år.

– Jeg opplever at de fleste synes det er flott at jeg er hjemmeværende. Og jeg får faktisk ofte høre fra andre kvinner at de selv skulle ønske de kunne det, men at mannen ikke godkjenner det eller at venner og familie bare ler av det.

– Men det handler så klart om penger og det å bidra. Noen synes ikke at det å være hjemmeværende er å bidra, men det kommer helt an på hvordan man ser på det. Det er verdivalg og prioriteringer, sier hun.

Et argument hun ofte møter er at det å ikke ha barna i barnehagen, betyr at de ikke vil bli godt nok sosialisert før de begynner på skolen.

Linda mener søsknene finner mye glede i hverandre og at viktigheten av sosialisering med andre barn er noe overvurdert.

– Barna mine fortjener den beste omsorg og opplæring, og den får de hjemme med meg. I de viktigste første årene i livet til et barn er det tilknytningen som står absolutt høyest hos oss. Denne tilknytningen er forresten fortsatt viktig når de blir skolebarn. Mye viktigere enn sosialisering. En sunn og god tilknytning til foreldrene må komme foran sosialisering, sier hun.

Mener hun står i veien for kvinnefrigjøring

Linda forteller at hun gjennom bloggen har fått flere negative tilbakemeldinger på at hun har valgt å være hjemme.

– Noen synes jeg står i veien for kvinnefrigjøring og at jeg ikke bruker mine ressurser riktig. Noen synes at jeg ikke bidrar i samfunnet, mens enkelte synes synd på barna mine fordi de ikke får gå i barnehage.

– Jeg synes at hvis en kvinne ikke kan velge selv om hun vil jobbe ute eller være med barna sine, så er det de som vil begrense en kvinnes valg, og som står i veien for kvinnefrigjøring og likestilling. Ikke jeg, sier hun.

Sammenlignet med hvordan det var å være hjemmeværende mor på seksti og syttitallet, tror hun det kanskje var mer akseptert før.

– Kvinnene hadde ikke samme mulighet som i dag, så de mulighetene vi har i dag er unike og fantastiske og vi skal virkelig takke de som gikk i bresjen. Men det er bare så synd at det nesten har blitt motsatt, at det nå er mange som føler de ikke kan velge å være hjemme med barna.

– Det er ganske upopulært å være hjemmeværende, men samtidig ser jeg at det er mange som er det allikevel.

LES OGSÅ: - Vi velger å leve på en inntekt!

Stadig færre hjemmeværende

Det er ifølge Helene Aarseth, førsteamanuensis ved Senter for Tverrfaglig Kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, i dag veldig få og stadig færre kvinner som er fulltids hjemmearbeidende. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at cirka en av ti gifte/samboende kvinner i alderen 25-59 år er fulltids hjemmearbeidende eller jobber mindre enn 20 timer per uke.

Aarseth forteller at det også er veldig annerledes å være hjemmeværende mor i dag i forhold til hvordan det var på 60-70-tallet.

– I dag er det en helt annen gruppe mødre som er hjemmeværende. De som er mest synlig er kanskje særlig kvinner som har menn som jobber i det private næringsliv og som har høye inntekter. Vi ser også at det er flere hjemmeværende i enkelte nabolag, som for eksempel steder i Oslo vest og i Bærum, sier hun.

Aarseth tror det i dag er blitt mer akseptert å være hjemme et par år etter at foreldrepermisjonen er slutt, enn det er å være fullstendig utenfor arbeidslivet.

– Mange mener det er problematisk om man har fått en gratis utdannelse og ikke bruker den «til samfunnets beste», sier hun.

– Men hovedproblemet med å være hjemmeværende mor i dag er at samfunnet er basert på at alle skal ha en egen inntekt. Dette gjør hjemmeværende kvinner veldig sårbare økonomisk, spesielt ved samlivsbrudd og pensjon. Menn har ikke forsørgeransvar for kvinner etter en skilsmisse, slik de hadde tidligere.

Til tross for at mange mødre nok kunne tenke seg å tilbringe mer tid med familien sin, viser sysselsettingstall at det motsatte er tilfelle.

– Vi ser at stadig flere kvinner jobber mer. Og det er ikke først og fremst småbarnsmødre som jobber redusert, det er like mange som gjør det blant de som ikke har hjemmeboende barn.

– Det kan være mange grunner til det, både økonomiske hensyn og i forhold til karriere. Mange opplever at det ikke er lett å jobbe halv tid og samtidig ha en like spennende og viktig rolle i arbeidslivet.

LES OGSÅ: Slik takler du tidsklemma

alt
VALGTE Å FORLENGE PERMISJONEN: - Jeg synes det er for tidlig å starte i barnehagen som ettåring, sier Astrid Tuven, som har valgt å være hjemme med datteren Ava. Foto: Privat Vis mer

Har valgt å være hjemme litt lenger

– Jeg føler at det er litt tabu. Jeg må rettferdiggjøre og forklare hvorfor jeg er hjemme med Ava, og føler at jeg må forsvare det. Før i tiden var det vel en selvfølge, sier Astrid Tuven (23).

Etter at foreldrepermisjonen tok slutt, har Astrid valgt å være hjemmeværende mor i en periode. Datteren Ava er nå snart to år gammel og planen er at Astrid skal være hjemme med henne i cirka et halvt år til. Deretter vil datteren være noen timer per uke i barnehage.

– Jeg har ingenting imot å ha barn i barnehage, men jeg syns det er tidlig å starte som ettåring. Jeg synes også det er alt for lenge for barn under skolealder å være i barnehagen fra de åpner til de stenger, og det håper jeg at Ava skal få slippe. Jeg syns 5-6 timer er mer enn nok.

– Men jeg skjønner godt at ikke alle foreldre har mulighet til å gjøre det sånn på grunn av jobb, understreker hun.

LES OGSÅ: Fem spørsmål du ikke tør stille barnehagen

Utdanner seg hjemmefra

I motsetning til typiske hjemmeværende mødre på 60- og 70-tallet, er ikke Astrid «bare» husmor. Takket være dagens teknologi har hun via nettet mulighet til å ta en bachelorgrad i økonomi.

Det betyr travle dager med studier noen få timer på dagen mens datteren sover, for så å fortsette studiene på kveldstid.

– Jeg søker barnehage for henne til høsten fordi jeg har mye å gjøre med bacheloren min og vil at Ava skal få min fulle oppmerksomhet og kos når hun er hjemme. Det er viktig for meg at Ava får den stimulien og aktiviteten som hun trenger og nå er det jeg alene som gir henne den hver dag, sier hun.

Var ulønnsomt å ha mødrene i jobb

Gro Hagemann, professor i historie ved Universitetet i Oslo, forteller at det er mye som har endret seg for hjemmeværende mødre de siste femti årene. Noe av det viktigste er at familiene på femti- og sekstitallet klarte seg bedre på én inntekt, mye på grunn av en helt annen skattepolitikk enn det vi har i dag.

– På den ene siden var det veldig gunstige fradrag for den hjemmeværende kona og for hvert barn familien hadde. På den andre siden var progresjonen høy og rammet konas eventuelle inntekt, som ble skattelagt sammen med mannen. Denne samskatten ble delvis opphevet i 1959, ved at det ble mulig å velge individuell skattlegging. I 1969 ble samskatten helt opphevet, forklarer hun.

– Barnetrygden spilte også inn, særlig for barnerike familier. Men den ga liten uttelling i forhold til skatten.

Hagemann forteller at yrkesdeltagelsen blant kvinner økte noe på sekstitallet, men fordi det fortsatt var såpass høye skattefradrag for eninntekts-familiene vurderte mange det som ulønnsomt at kvinnene tok seg jobb.

– I alle fall å jobbe hvitt. Mange hadde likevel inntekter gjennom svart arbeid, ikke minst var det stort behov for dagmammaer i en situasjon der barnehageplasser knapt var mulig å oppdrive for familier med to foreldre og én normal inntekt, sier hun.

LES OGSÅ: - Barnefamilier kan spare minst 20 000 kroner i måneden

alt
STORE ENDRINGER: Skattepolitikken er en faktor som ifølge professor Gro Hagemann har påvirket kvinners deltagelse i yrkeslivet. Foto: Privat Vis mer

Stadig mindre akseptert å være hjemmeværende

Etter at tiltakene som hadde oppmuntret til å være husmor gradvis ble avviklet, kom stadig flere kvinner ut i arbeidslivet. Familiepolitikken rettet seg mer og mer mot toforsørger-familier og syttitallet ble tiåret hvor «husmorsamfunnet» ble avviklet.

Men Hagemann sier at det nok fortsatt var mye mer akseptert å være hjemmeværende mor på syttitallet enn det er i dag.

– Normen om å være hjemme med barn og husarbeid mer eller mindre på heltid var fortsatt levende, ikke minst i mødregenerasjonen. Dermed var det både lettere å velge en tilværelse som hjemmeværende og mer akseptert enn det er i dag.

– På den andre siden har jo dagens kontantstøtte gjort det enklere og mer akseptert å være hjemme med små barn før barnehagestart, sier hun.

LES OGSÅ: - Løsningen for oss var en au pair

Til forsiden