TENÅRINGSPAPPA: I sin nye bok deler Finn Bjelke sine humoristiske betraktninger rundt hverdagen som pappa til tenåringer. Foto: Julie Pike
TENÅRINGSPAPPA: I sin nye bok deler Finn Bjelke sine humoristiske betraktninger rundt hverdagen som pappa til tenåringer. Foto: Julie Pike
Tenåringspappa:

Finn Bjelke: - Det er når barna blir tenåringer at jobben virkelig begynner!

Humørsvingninger, «den store praten» og barnslige foreldre, er noen av temaene i radioprofil og humorist Finn Bjelkes nye bok.

Et drøyt tiår etter at han ga ut salgssuksessene «Pappa for første gang» og «Småbarnspappa for første gang» er forfatter og humorist Finn Bjelke aktuell med en oppfølger. Denne gangen handler det, kanskje ikke så overraskende, om hvordan han synes det var å bli «Tenåringspappa for første gang».

Livet som tenåringsforelder er en fase i livet som nok ikke oppleves like enkel for alle og som for noen kan komme forholdsvis brått på. Ikke bare fordi tenåringsoppførselen gjerne starter lenge før barnet faktisk har kommet i tenårene, som tenåringspappa må man ifølge Bjelke også takle humørsvingninger som kommer raskere enn en kanin på speed.

– Jeg husker noen samtaler hvor jeg plutselig ikke skjønte hva som skjedde, ting kunne omtrent endre seg midt i en setning. Men jeg forstår litt hvordan de har det, da jeg dessverre husker alt for godt hvordan jeg selv hadde det da jeg vokste opp. Jeg har derfor forsøkt å bruke mine egne erfaringer ovenfor tenåringene, men går nok dessverre ofte på tryne, sier han.

LES OGSÅ: - Liker du ikke trassungen eller tenåringen, så er det ganske normalt

Får nytt syn på foreldrene

Bjelke som er far til Katrine (17) og Kaja (22) forteller at det også kan være vanskelig å takle det at barna i tenårene får et helt annet syn på foreldrene sine. I boken skriver han at fallet fra trestjerners general til visekorpulent kom brått og at fallhøyden var stor.

– Mens barna er små tror de på alt du forklarer og forteller dem, men etter hvert tar de det du sier med en stor klype salt og jeg har blitt tatt i løgn mange ganger. Når barna begynner å ane at ikke alt det du sier er korrekt, begynner diskusjonene og da har de fått overtaket på deg.

– Men vi har hatt veldig mye latter her hjemme, både ufrivillig og som en stemningsløser. Jeg tror det er imperativt at folk ser det absurde i ganske mange situasjoner. Vi tar ofte ting alt for alvorlig fordi vår generasjon forsøker å overkompensere at vi ikke er voksne nok i det daglige. Når vi virkelig skal være foreldre, kliner vi til og så blir det feil.

Ifølge Bjelke ligger nemlig dagens foreldre også an til bli den første foreldregenerasjonen som lærer noe av den oppvoksende slekt.

– Det høres veldig gammelmannsaktig ut, men det er slik at den teknologiske utviklingen går i en sånn fart at det er umulig for oss å følge med. Da vi var unge var det ingen som sa «Jeg får ikke til telexen, jeg tror jeg må snakke med sønnen min», men det gjør vi nå. Står vi fast med Mac-en eller pc-en spør vi en fjortenåring, det er nytt og ganske rart. Men jeg synes det er fint jeg altså, jeg har stor tro på ungdommen!

Foreldre som nekter å bli voksne

Mange foreldre tror de er kulere enn det de egentlig er, noe som ifølge Bjelke kan føre til en tøff oppvåkning når man oppdager at tenåringene overhodet ikke er enig. Han tror også at en av de største utfordringene tenåringsforeldre har i dag, sammenlignet med tidligere generasjoner, er å finne den riktige balansen mellom å være foreldre og kompis.

– Mange lever nok i den illusjonen av at vi ikke er så aller verst, men egentlig er vi like verst som foregående generasjoner.

– Jeg tror dagens voksne, kanskje spesielt de av oss som er i Beatles-generasjonen har et Peter Pan kompleks. Ikke alle, men ganske mange, vil ikke bli voksne og er litt i opposisjon. Vi vil være kule, laid-back og ta ting på hælen. Dette kan fort falle på steingrunn da barn må ha rollemodeller som er konsekvente og som gjennomfører det vi sier vi skal gjøre.

Bjelke tror allikevel det er slik at forskjellen mellom generasjonene har blitt mindre.

– Vi møtes på flere arenaer nå enn tidligere. Vi tilbringer de første årene med å følge barna på trening og være med på fotballkamper, og vi stiller opp i mye større grad enn foreldregenerasjonen før oss. Vi fotfølger barna våre for å tilrettelegge for alt de skal gjøre. Det er kjempefint og omtenksomt, men noen ganger blir grensene mellom voksne og barn litt utvisket. Man kan diskutere hvorvidt det er en bra eller dårlig ting, sier han. Selv om han synes foreldrenes involvering i utgangspunktet er bra, mener han det noen ganger kan bli i overkant mye.

Det eksisterer et visst gruppepress blant foreldre, om å for eksempel stille på trening eller å være representant i FAU. Vi legger også press på oss selv, mens ungene kanskje gir blaffen i om vi er der eller ikke.

– Det er viktig å bry seg om barnet, men man trenger ikke bry seg med barnet hele tiden. Der er det nok mange som bommer.

– Å ha kontroll er viktig, men en gang iblant må vi la løpestrengen være lengre og gi barna spillerom. Foreldre skal ikke følge tenåringene på Snap og Instagram. Vi er foreldrene og de skal kunne komme til oss for råd, men å tro at vi er en av bestevennene deres føles litt feil for meg. Noen prøver for hardt på å være det og det blir litt kleint innimellom.

LES OGSÅ: Derfor er det ekstra slitsomt for tenåringer å stå opp om morgenen

En egen utfordring å ha tenåringsdøtre

Et annet typisk kjennetegn ved dagens foreldre, er ifølge Bjelke at vi har en tendens til å skylde på andre når ting ikke helt går som vi ønsker. I boken skriver han at treninger og foreldremøter fort kan bli arenaer hvor foreldre renner over av edder og galle.

– Det kommer igjen av at vi er en generasjon som ikke er så voksne som vi liker å tro at vi er. Vi skylder på andre og peker på andre i samfunnet når det går skeis. For eksempel at lærerne har ansvaret for at barnet ikke gjør det så bra på skolen, mens vi selv sjelden følger opp leksene. Jeg mener med hånden på hjertet at dette er vår jobb som foreldre og oppdragere. Det finnes selvfølgelig noen som er flinke til dette, men mange har nok en lang vei å gå, sier han.

Det å være pappa til tenåringsdøtre mener han er en helt egen utfordring i seg selv.

– Nå baserer jeg dette kun på min egen erfaring, men jeg må si at det fort kan bli mye for en middelaldrende mann å skulle forholde seg til tenåringsjenters problemer. Det er naturlig nok en del ting jeg ikke har peiling på der.

– Jeg heier på Lyn og selv om begge jentene har spilt fotball og vært med på kamper, har jeg tatt meg selv i å tenke på hvordan dette hadde vært om jeg hadde gutter. Jeg tror det hadde vært enklere, jeg tror jeg hadde skjønt mer av tankegangen og handlingene.

– Gutter er dessuten utrolig mye mer tjukke i hodet enn jenter i den alderen, noe jeg kjenner meg godt igjen i. Det er derfor lettere å bare si til dem «Ta deg sammen!», smiler han.

LES OGSÅ: Tenåringers mobilbruk: - Mange foreldre er helt fortvilet

Har ikke tatt den «store praten»

Hvordan man skal oppføre seg når man møter tenåringens kjæreste for første gang, er noe mange foreldre er usikre på – en usikkerhet som kanskje til og med er større hos foreldrene enn hos tenåringene. Bjelke forteller at han i slike situasjoner prøver å være den kule, men at det ikke alltid er helt vellykket.

– Barn og unge tenåringer vil ha voksne som er tydelige og da er det ikke alltid optimalt å forsøke å viske ut grensene ved å ta en high five på første møte eller gi en klem. Jeg synes det kan være like vanskelig å treffe en tenåring som en voksen, kanskje til og med verre, sier han.

I boken avslører Bjelke at han også har styrt unna å ta den «store praten» med døtrene sine.

– Jeg har ikke tatt praten med jentene og de har aldri initiert det heller, selv om jeg har vært klar for å svare på ting dersom de skulle spørre. Men det jeg har lært jentene mine og det jeg for gudsskyld håper andre fedre lærer guttene sine, er respekt. Et nei er et nei og du skal ikke ta for deg. Dersom vi hadde lært ungene våre respekt for andre mennesker, hadde vi unngått ganske mye.

– Når det kommer til det rent tekniske rundt puling, så finner de nok ut av det på egenhånd. Men det er selvsagt ok å minne dem om å bruke prevensjon. Hvorvidt det om noen år kommer nok en oppfølger om hvordan det er å være pappa til voksne barn eller livet som bestefar kan han ikke love, selv om han heller ikke utelukker det helt.

– Man skal aldri si aldri og det er jo en egenterapi involvert i dette også selvfølgelig. Av alle bøkene jeg har skrevet, er nok pappabøkene de jeg er mest glad i og stolt av. Jeg synes det er viktig at man deler sine erfaringer, så kanskje noen andre fedre unngår å gjøre de samme tabbene som meg.

Budskapet hans til dagens småbarnsforeldre er imidlertid klinkende klart;

– Hvis du går og gleder deg til barnet ditt blir tenåring fordi du da tror de er oppe og står, og du tror du kan si «det var ikke så verst, vi kom oss helskinnet igjennom» - da tar du veldig feil. Det er nå jobben virkelig begynner!

LES OGSÅ: – Foreldre må begynne å snakke om puberteten mye tidligere enn de tror

Til forsiden