STRESS HOS BARN: Symptomer på stress hos barn kan være annerledes enn hos voksne. Foto: NTB Scanpix
STRESS HOS BARN: Symptomer på stress hos barn kan være annerledes enn hos voksne. Foto: NTB Scanpix

Flere barn utvikler symptomer på stress

- Det er helt ok å droppe fritidsaktiviteten en dag og i stedet spille et spill, leke eller lese en bok sammen, mener lege.

– Det å snakke om stress hos barn er egentlig litt nytt, men barn blir stressa akkurat som voksne, sier lege Charlotte Lunde.

Lunde jobber i barne- og ungdomspsykiatrien og har tidligere jobbet med barnenevrologi.

Gjennom dette arbeidet har hun sett at stadig flere og yngre barn kommer til helsevesenet med symptomer som bunner i stress.

Ifølge Lunde kan stress hos barn gi seg utslag på mange ulike måter.

– Det kan være alt fra humørsvingninger til trass og problemer med å sovne om natten. Noen av symptomene kan vi kjenne igjen hos voksne, men barn klarer ikke alltid å uttrykke seg på samme måte slik at symptomene kan få barnet til å fremstå som en umulius.

– Andre symptomer på stress kan være at de klager over ulike «vondter» som vondt i hodet eller i magen, og noen kan rett og slett tisse på seg om natten. I ytterste konsekvens kan stress hos barn gi seg utslag i angst.

– Barn kan få irrasjonelle «oppheng». For eksempel at de blir redde for et spesielt dyr, redde for å kaste opp eller spise ting, redde for å legge seg og sove alene. Enkelte kan bli barnslige igjen og begynner å sutte på tommelen. De flykter inn i en yngre rolle for å slippe alle kravene og de voksnes forventninger. Mye stresshormoner over lang tid kan også gi hukommelsesvansker, sier Lunde.

LES OGSÅ: 7 tips for å hjelpe ditt sjenerte barn

alt
BARN MER STRESSET I DAG: Lege Charlotte Lunde sier at stadig flere og yngre barn kommer til helsevesenet med symptomer som bunner i stress. Foto: Privat Vis mer

Barn i dag har mye de skal forholde seg til

Hun forklarer at stress ikke er en diagnose i seg selv, men er en form for overbelastning som kan komme av mange ulike årsaker.

– Jeg tror nok barn i dag lever et mer stressende liv enn det barn gjorde for 20-30 år siden. Dagens barn har utrolig mye mer å forholde seg til og vi lever i en tid hvor man lett kan bli overstimulert. Det er mange fritidsaktiviteter, mange gjøremål og så er vi utsatt for en konstant «informasjonsoverload».

– I tillegg blir barn i dag tidlig målt på hva de presterer og de har mindre tid til fri lek – noe som er utrolig viktig for barns utvikling. Deres leketid handler om å få en sunn mental helse, sier hun.

Det at foreldrene selv lever en hektisk og stresset hverdag, kan ifølge Lunde smitte over på barna. – Vi har mye hverdagsstress fordi vi gjør så mye. Men vi har alle en hverdag som må gå opp, og jeg synes ikke foreldre skal ha dårlig samvittighet for det, understreker hun.

Stress hos barn kan forebygges

Hun mener likevel foreldre kan gjøre en del grep for å forebygge stress hos barn.

– Stabile og trygge voksne rundt seg forebygger angst og stress. Det å ha tid sammen, tid til å se barnet og oppleve ting sammen, kommer naturlig hos de fleste. Men mange foreldre lever også stressende liv og tenker ikke over hvor mye det betyr.

– For et barn i utvikling er tiden sammen med foreldrene veldig viktig. Ta deg derfor tid til å sitte ned og dele en opplevelse med barnet ditt. Det er helt ok å droppe fritidsaktiviteten en dag og i stedet spille et spill, leke eller lese en bok sammen. Det er minst like utviklingsfremmende, sier hun.

Dersom symptomene på stress er så alvorlige at det går ut over barnets daglige funksjon, mener hun det kan være nødvendig å søke hjelp.

– Men i noen tilfeller kan det være at det holder at man roer ned familiens tempo. Hos barn med angst må man heller ikke gå for langt i å legge til rette for barnets unnvikende atferd, men forsøke å leve så normalt som mulig. Dersom barnets angst får styre hverdagen, vil det forsterke angsten, sier hun.

LES OGSÅ: Slik blir du mindre stresset

alt
SØK HJELP TIDLIG: Foreldre skal ha lav terskel for å søke råd dersom de er bekymret for at barnet deres er stresset, mener lege Ellen Wikenius. Foto: Privat Vis mer

Kan få store helsekonsekvenser på sikt

– Foreldre skal ha lav terskel for å søke råd dersom de er bekymret for at barnet deres er stresset, sier Ellen Wikenius, lege og stipendiat ved Det Medisinske Fakultet på Universitetet i Oslo.

– Dersom du er bekymret kan du søke råd hos helsesøster eller hos fastlegen din. Det er hjelp å få og det kan være lurt å komme i gang så tidlig som mulig, råder hun.

Wikenius sier at vi alle trenger litt stress for å klare hverdagen vår, men at alvorlig stress kan få store helsekonsekvenser på lang sikt.

– Det har man gjort flere studier på. Det har blant annet vist seg at barn i alderen 0-18 år som har opplevd alvorlig stresshendelser innen familien, som for eksempel omsorgssvikt eller fysisk og psykisk vold, har en større risiko for å utvikle hjerte-karsykdommer, diabetes og psykiske lidelser tidligere enn andre.

Studerer hvordan stress hos foreldre påvirker barnet

Wikenius jobber blant annet som stipendiat i undersøkelsen «Liten i Norge» som ledes av psykolog og forsker Vibeke Moe og professor Lars Smith. Den nye studien har fulgt 1000 barn fra de ligger i mors liv til de er 18 måneder gamle. Hovedmålet med studien er å bidra til ny kunnskap om sped- og småbarns psykiske helse, slik at flere barn i risiko kan få tilpasset hjelp og støtte på et tidligere tidspunkt.

En faktor forskerne skal se nærmere på, er hvordan foreldrenes stress kan påvirke barnet.

– Der klart at noen barn er mer sårbare for stress enn andre og dette kommer nok både av hvilke arvestoffer de har og miljøet de er i. Dersom du er litt sårbar og kommer i en familie som tar godt vare på deg, trenger det ikke bli så problematisk. Men et sårbart barn i et sårbart miljø kan bli veldig vanskelig, sier Wikenius.

Når det gjelder mors stress under svangerskapet, tror hun ikke det nødvendigvis trenger å ha en så stor betydning for hvordan barnet vil takle stress i fremtiden.

– Alvorlig stress under svangerskapet bør unngås, men dagligdags stress trenger ikke ha noen betydning. Går vi dessuten ett hundre år tilbake i tid, var det å føde barn en av de aller største risikosportene. Risikoen for at man skulle dø under fødselen var stor, så det var nok veldig vanlig å være stresset under et svangerskap uten at det nødvendigvis påvirket barnet, sier hun.

LES OGSÅ: Kan mors psykiske problemer skade fosteret?

Til forsiden