DÅRLIG ATFERD: Før barna er rundt 3-6 år gamle har de dårlig utviklet impulskontroll. Foto: Zoia Kostina / NTB Scanpix
DÅRLIG ATFERD: Før barna er rundt 3-6 år gamle har de dårlig utviklet impulskontroll. Foto: Zoia Kostina / NTB Scanpix
Barns atferd

Går barnet ditt ofte i «vranglås»?

- Ofte blir foreldrene for strenge, mister tålmodigheten eller bare gir opp, sier ekspert.

Når barn oppfører seg på en måte som vi voksne ikke liker, er det lett for oss å stemple det som «dårlig atferd». Men ifølge lege og forfatter Erin Leyba er mye av denne atferden ikke bare menneskelig, den er også en helt normal del av barnas utvikling.

I en artikkel i Psychology Today beskriver hun en rekke naturlige årsaker til at barn noen ganger oppfører seg på en måte som vi voksne oppfatter som «dårlig»:

De har dårlig impulskontroll

Selv om de fleste foreldre nok ikke forventer at en baby skal kunne klare å regulere sin egen atferd, hender det likevel at vi setter litt for høye krav til våre små. Evnen til å kunne regulere egen atferd og styre sine impulser, er ifølge førskolelærer og psykosynteseterapeut Anne Nielsen nemlig ikke noe vi er født med – men noe vi utvikler over tid.

– Jeg snakker mye om impulskontroll i møte med foreldre, fordi det ofte er der det går galt. Enten ved at foreldrene blir for strenge, mister tålmodigheten eller bare gir opp. Noen barn er selvsagt mer impulsive enn andre og det har noe med temperamentet å gjøre, men det er viktig å skjønne at impulskontroll er noe vi må lære oss, sier hun.

Studier viser ifølge Forskning.no at barns hjerner utvikler seg mye på dette området når de er rundt tre til seks år gamle. Før den tid er det altså ikke noe stort poeng å hisse seg opp når smårollingen kaster all maten sin på gulvet (selv om du gjentatte ganger har sagt at han ikke skal gjøre det) eller når han ikke vil slutte å hyle i dagligvarebutikken.

Ifølge Nielsen må vi bare være tålmodige, puste med magen og irettesette på en rolig og tydelig måte. Med små barn er det bedre å ta dem ut av situasjonen og gi dem en kort forklaring når de har roet seg.

alt
FORELDRE PÅVIRKER BARNS SINNSSTEMNING: Noe som ifølge Anne Nielsen både kan være positivt og negativt. Foto: Privat Vis mer

De er overstimulerte

– Jeg tror dagens voksne har liten forståelse for hvor intenst det er for barn å være hele dagen i barnehagen, med så mange barn og voksne. I barnehagen har de lite rom for å sette seg ned i en krok og synke inn i sin egen verden, sier Nielsen.

– I tillegg kan barn også bli overstimulerte av distraksjoner som nett, spill, aktiviteter og leker. Det er selvsagt gode ting knyttet til denne typen stimuleringer også, men det kan bli for mye. Hjernen din hviler ikke når du sitter foran tv’n, sier hun.

Etter en lang og hektisk dag med masse aktiviteter i barnehagen, bør du som forelder altså ikke bli overrasket over at smårollingen får et sammenbrudd når du sleper ham med deg inn i dagligvarebutikken.

Nielsen mener det å gi barna mer rolig tid, tid til å leke og bare slappe av, vil gi bedring i oppførselen.

– Det er også verdt å tenke seg om før man sender småbarn som har vært i barnehagen hele dagen på fritidsaktiviteter. Det synes jeg er helt feil og jeg tror det er få pedagoger som vil anbefale det. Barn trenger å hvile. For mange aktiviteter kan føre til at kortisolbelastningen i hjernen øker som følge av stress og dette kan gå ut over hjernens utvikling. Dessuten trenger de å være sammen med mor og far.

Ifølge lege Charlotte Lunde som jobber i barne- og ungdomspsykiatrien, kan stress hos barn gi seg utslag på mange ulike måter.

– Det kan være alt fra humørsvingninger til trass og problemer med å sovne om natten. Noen av symptomene kan vi kjenne igjen hos voksne, men barn klarer ikke alltid å uttrykke seg på samme måte slik at symptomene kan få barnet til å fremstå som en umulius, har hun tidligere fortalt til KK.

De lett plukker opp foreldrenes sinnsstemning

Hvorfor er det slik at barn «alltid» slår seg vrang når det passer som dårligst, for eksempel når vi har dårlig tid?

Anne Nielsen mener det noen ganger skyldes at barn veldig lett plukker opp sine foreldres sinnsstemning.

– Barn plukker veldig lett opp hvordan vi voksne har det, noe vi kan bli mer bevisste på når vi er stressa. Samtidig må jo barn lære seg å forholde seg til at vi ikke alltid er helt på topp. Det er urealistisk at de hele tiden bare skal ha blide og opplagte voksne rundt seg, sier hun.

Nielsen, som blant annet har skrevet boken «Foreldrerollen: Det er du som er voksen!», mener dette også kan brukes på en positiv måte. Hvis foreldre er rolige selv, sier hun de kan påvirke barnas sinnsstemning mye mer enn det de er klar over.

– Jeg fikk et råd fra en mor en gang som fortalte at hennes tre år gamle datter alltid var så survete på vei hjem fra barnehagen. Dette førte til at hun følte seg som en dårlig mor og hun skjønte ikke hva det var som gjorde at det alltid ble slik. En dag bestemte hun seg helt impulsivt for at hun i stedet for å starte med middagen med en gang de kom inn døra hjemme, skulle sette seg ned med datteren på fanget i ti minutter. På denne måten fylte hun målbevisst opp datterens «energilager» fordi to hjerter som er glade i hverandre vil når to personer sitter tett sammen slå i samme takt. Etter hvert senket ungen skuldrene, roet seg ned og moren kunne begynne å lage middag.

– Mange voksne bruker mange ord for å roe ned barna sine, men ofte fungerer det bedre med kroppsspråk. Så kan man heller snakke sammen etter at barnet har roet seg igjen.

De har fysiske behov som påvirker dem

De fleste av oss har vel opplevd hvordan det er å være «hangry», det vil si når du er så sulten at du reagerer med sinne og frustrasjon («hungry» + «angry»). Det er derfor ikke vanskelig å forstå at sultne barn ikke er de gladeste og mest samarbeidsvillige.

Men barns sinnsstemning påvirkes i stor grad også av hvor mye søvn de har fått og hvordan døgnrytmen deres er.

KK har tidligere snakket med sovecoach Jeanette Wegge-Larsen som forteller at barn som får for lite søvn ofte kan bli sutrete og lett frustrerte, de har også kortere lunte og henger ofte i foreldrenes armer. Mens voksne gjerne vil legge seg ned og lukke øynene når de er trøtte, går barna motsatt vei og girer seg opp.

– Det klassiske eksemplet her er når man skal gå hjem fra barnehagen og barnet går helt i spinn fordi det er så sliten og trøtt, sier Nielsen.

– Jeg tror at det er en tendens i dag at barn sover litt for lite, både fordi de må tidlig opp og kanskje foreldrene har lyst til å være sammen med dem etter middagen. De holder dem derfor lengre oppe og barna kan ikke følge sin normale rytme. Men trøtte og slitne barn på ettermiddagen er langt ifra bare foreldrenes skyld, barn blir veldig slitne fordi de lever intense liv også, smiler hun.

De ikke har fått dekket sitt behov for fysisk aktivitet

Ifølge Helsenorge.no bør barn og unge være fysiske aktive i minst 60 minutter hver dag. Det anbefales også at foreldre begrenser daglig skjermtid, da tiden barn bruker foran ulike skjermer øker med alderen. Mens man i Norge ikke har satt en anbefalt grense for stillesitting, anbefaler man i USA at barn mellom tre og fem år ikke bør sitte stille mer enn en time i strekk.

– Kroppen er designet for konstant fysisk aktivitet når man er småbarn. Impulsen til aktivitet er det som driver barnets utvikling fremover. Dette er en naturlig sunn ting som vi forsøker å dressere barnet ut av, sier Nielsen.

Hun mener det er urealistisk og galt å for eksempel forvente at et barn under fire år skal kunne sitte helt stille gjennom en hel middag eller en gudstjeneste.

– Men dersom man er i et selskap hvor barna girer hverandre opp og det blir helt kaos, er det viktig å stoppe atferden og sette rammer for hvordan barnet skal utfolde seg. Man kan akseptere aktivitet som naturlig og bra ved å lage noen rammer for leken, for eksempel ved å vise dem hvor de kan leke, sier hun.

De ikke har fått dekket sitt behov for å leke

Det kan oppleves som utrolig frustrerende for foreldre når barnet er mer opptatt av å leke med tannbørsten sin enn å faktisk pusse tennene. Eller når man har det travelt med å komme seg avsted om morgenen og barnet vil leke gjemsel.

Men ifølge Nielsen er lek og bevegelse noe av det viktigste for utviklingen av barnets hjerne, sinn og følelsesmessige sunnhet. Barnet trenger derfor å få nok tid til lek.

– Det er kjempeviktig. Dersom barn for eksempel bare blir sittende foran en skjerm i lang tid, kan de bli ekstremt urolige etterpå. Det er jo bare hjernen som er underholdt og ikke kroppen.

– Men barn vil jo også leke hele tiden og noen ganger passer det bare ikke. Små barn har ingen forståelse av tid og de skjønner ikke hva det vil si å ha det travelt. Et tips kan være å gi barnet en tidsramme og så forsøke å visualisere tiden med fingrene. For eksempel at man viser frem fem fingre og sier at man skal gå om fem minutter. En liten stund etterpå sier vi at vi skal gå om tre minutter og viser frem tre fingre. På denne måten kan man hjelpe barnet med å skape en tidsstruktur inne i hjernen sin, sier hun.

LES OGSÅ: Derfor er de første 1000 dagene av barnets liv så viktige

De skjønner ikke inkonsekvent grensesetting

At det er en fordel å være konsekvent i barneoppdragelsen er vel noe de fleste foreldre kjenner til, uten at det nødvendigvis gjør det noe lettere av den grunn. Noen ganger er vi inkonsekvente fordi vi angrer på det vi sa, fordi vi ikke har tid til å følge våre egne regler eller fordi vi rett og slett ikke orker.

– Problemet er at med en gang du har brutt en regel, så har du skapt en ny. Hvis du bryter din egen regel ved å gi etter for masing etter godteri i butikken, tenker barnet «Jeg pleier å få godteri i butikken fordi det fikk jeg i går». Det kan skape et problem neste gang du har med deg barnet for å handle, smiler Nielsen.

– Det å være inkonsekvent er greit av og til, da det er lov å ombestemme seg og livet byr jo på forandringer.

– Men er man veldig vinglete, vil det bli et problem for barnet å forstå hvordan «du virker» og hva du står for. Da må de teste deg ut mange ganger. Tar man fightene når barna er små, vil man få gevinst for det når barnet blir eldre. Gjør man det ikke, vil prisen bli at det blir vanskeligere og vanskeligere. Til slutt orker du ikke og da får barna overtaket på deg, sier hun.

LES OGSÅ: - Empati er en evne som må holdes ved like og utvikles for ikke å bli borte

Til forsiden