Foto: undefined
VÅKNER MANGE GANGER OM NATTEN: Mange småbarnsforeldre sliter med å få nok sammenhengende søvn. Shutterstock / NTB scanpix

Helene blir vekket opp til 20 ganger per natt av sønnen

Slik påvirkes kroppen vår av for lite sammenhengende søvn.

– Jeg gruer meg ofte til å legge meg. Jeg er skikkelig trøtt, men så vet jeg at natten blir grusom, forteller trebarnsmor Helene (30). Hennes yngste sønn Tellef (10 mnd) er inne i en periode hvor han kan våkne 5-20 ganger i løpet av en natt.

Med tenner på vei, forkjølelse og to runder med ørebetennelse, har det blitt mange tøffe netter med lite søvn både for Helene og ektemannen Jon Sverre (34). Men Helene trøster seg med at de nå heldigvis ser lys i tunellen, noe som er bra da hun om fire uker skal tilbake i jobb etter svangerskapspermisjonen.

– I den verste perioden, som varte i cirka fire uker, sov han maks en time sammenhengende om gangen og ofte bare 20-30 minutter. Men nå virker det som at det er på vei over. Man må bare bite tennene sammen og stå i stormen mens den herjer. Gode perioder kommer også, sier hun med et smil.

alt
VÅKNER MANGE GANGER OM NATTEN: Men trebarnsmor Helene synes mangelen på søvn var verst da hun fikk sitt første barn. Foto: Privat Vis mer

Selv om hun er flink til å holde humøret oppe, forteller hun at den konstante mangelen på søvn har satt sine spor.

– Når han er sånn blir jeg selvsagt veldig trøtt og sliten. På dagtid går det forholdsvis greit, men for meg er det verst om nettene når det står på. Jeg blir lei meg og sur på babyen, og må minne meg selv på at han plages med noe og har vondt, sier hun.

Det er ingen hemmelighet at småbarnsforeldre ofte har et underskudd av søvn. Studier har vist at nybakte foreldre i snitt mister hele 44 dagers søvn i løpet av barnets første leveår. Men hva skjer med kroppen vår når vi får så lite sammenhengende søvn?

LES OGSÅ: Trøtte foreldre betaler i dyre dommer for dukken som skal få babyen til å sovne

Dårligere humør og større risiko for sykdommer

Ifølge professor og søvnforsker Bjørn Bjorvatn ved Universitetet i Bergen er det vanskelig å si noe helt sikkert om dette. – Hvor lenge man sover totalt vil naturlig nok ha en betydning. Hvis oppvåkningene er kortvarige, trenger det kanskje ikke bety så mye. Svaret er vel at vi ikke helt vet.

– Men vi vet at for lite søvn over tid kan gi økt risiko for psykiske lidelser, overvekt, hjerte-kar-sykdommer, og økt dødelighet. I tillegg øker jo risikoen for uhell og skader, som for eksempel å sovne bak bilrattet. Og man blir jo sur og grinete ved for lite søvn, sier han.

Enkelte hevder at de får større søtsug i perioder med lite søvn, noe som ifølge Bjorvatn er tilfelle. – Ja det er flere studier som viser at for lite søvn øker appetitten, og spesielt appetitt for karbohydratrike produkter, sier han.

Forskere ved Johns Hopkins University School of Medicine i USA, hevder imidlertid at det å stadig bli avbrutt i søvnen er verre enn det å sove lite.

I en studie, gjengitt av Time, undersøkte de hvordan 62 voksne ble påvirket av å få for lite søvn. Over en periode på tre dager ble en gruppe vekket flere ganger i løpet av natten, en annen gruppe fikk kortere søvn mens en tredje gruppe fikk sove som normalt. Resultatet var at deltagerne i gruppen som ble vekket flere ganger om natten, fikk stadig dårligere humør på dagtid sammenlignet med de andre.

Forskerne mente det hadde en sammenheng med at de som våknet flere ganger ikke fikk lange nok perioder med dyp søvn, noe de mener er viktig i forhold til å føle seg uthvilt.

LES OGSÅ: Tegnene på at barnet får for lite søvn

Syntes det var verre første gang

Helene forteller at hun synes søvnmangelen var mye verre da hennes eldste datter var baby. Med tre barn under seks år, har hun mer eller mindre blitt vant til å ha et konstant underskudd av søvn.

Med eldste ble jeg mye fortere fortvilet og jeg følte meg som en zombie. Jeg datt ut av samtaler og kjente at jeg ikke klarte å holde fokus. Nå med tredjemann føler jeg nesten at kroppen er vant med det. Jeg blir selvfølgelig trøtt, men tror jeg klarer meg på mye mindre søvn nå enn det jeg gjorde før. Eller så har jeg bare senket kravene, smiler hun.

– Men jeg er opptatt av søvn og tenker mye på å få sovet nok. De siste årene har det nesten vært en desperat jakt etter nok søvn, så har gitt det litt opp. Jeg vet at jeg fungerer på fem timer usammenhengende søvn, selv om jeg alltid ønsker mer. Hvor mye jeg sover ei dårlig natt aner jeg ikke, men på en skikkelig god natt får jeg nok rundt syv timer.

- Noen foreldre blir helt utslitte

Ifølge helsesøster Janne Blekkerud ved Lunner Helsestasjon er mangel på sammenhengende søvn et gjentagende samtaletema på kontrollene det første året. En årsak til det er at søvnmønsteret for noen barn ikke faller på plass før de er cirka 1,5 år gammelt.

– Noen foreldre blir helt utslitte, de bare gråter og kjenner at de ikke klarer det lengre. Det er veldig forståelig, da det er kjempeslitsomt å stadig bli vekket. Vi kan bli mer sinte og oppføre oss annerledes enn det vi ønsker. Det er dessuten en vond følelse å kjenne at man blir irritert på barnet sitt. I slike tilfeller spør vi om det er noen som kan hjelpe til, for eksempel om den andre forelderen kan stå opp om natten. Eller om man kan få litt avlastning på dagtid slik at man kan sove.

– Andre foreldre kjenner at de orker å våkne flere ganger om natten og da er det også greit. Vi er ydmyke i forhold til det foreldrene ønsker, samtidig som vi gir en pekepinn på hva som kan være lurt å gjøre når man trenger hjelp, sier hun.

Små barn får lett nye vaner

Dersom foreldrene får hentet inn søvn på dagtid slik at de får mer overskudd, sier hun det er lettere for dem å hjelpe barnet med å regulere søvnen om natten.

– Vaner hos små barn går fort å endre. Etter en sykdomsperiode har de kanskje fått et nytt søvnmønster, da det å være syk gir mer nærhet og oppmerksomhet. Kanskje har også barnet blitt ammet mer, fordi det ikke har hatt særlig matlyst ellers. Da blir den nye vanen at det er deilig å våkne mange ganger for å få kos og nærhet.

– Her kan det også være forskjellige ønsker hos foreldrene da noen ikke orker dette, mens andre synes det er greit at barnets nærhetsbehov går på bekostning av deres egen søvn. Men om man har hatt en god søvnrutine før barnet ble sykt er det lettere å komme tilbake til den igjen etterpå, sier hun.

I tillegg til sykdomsperioder som kan forstyrre søvnen, skjer det ifølge Blekkerud også en del endringer som man ikke styrer men som påvirker barnets søvnmønster.

– Vi ser for eksempel ofte en endring i søvnmønsteret når barnet er rundt fire måneder gammel. Det kan skje en spontan endring hvor barn som har sovet hele natten plutselig ikke sover så mye. Eller at de som ikke har sovet mye begynner å sove mer - uten at vi helt kan forklare hvorfor.

– Når barnet nærmer seg året kan de også få en endring i sovemønsteret som kanskje skyldes at de i større grad bearbeider alle impulser og inntrykk de har hatt i løpet av en dag. Noen kan da drømme mer og kanskje våkne med et skrik, sier hun.

Vær obs på brå lyder

Blekkerud sier at brå lyder også kan være en årsak til stadig oppvåkning. Spesielt for barn som er pluss/minus ett år gamle, da barn i denne alderen ofte er ekstra vare for lyder. Hun råder foreldre til å prøve seg frem for å finne hva som passer for deres barn.

– Mange opplever at det kan være nyttig å flytte barnet over på eget rom slik at det får mer ro rundt seg og ikke hører alle lydene fra foreldrene. Mens noen barn kanskje foretrekker at døren til rommet står på gløtt slik at de kan høre summingen fra foreldrene i stuen.

– Andre ting som kan påvirke søvnen er at noen liker å ha et lite nattlys, mens andre ikke vil ha noe lys på. Noen ønsker trygge rammer rundt sengen slik at det kan være lurt å ikke stille den midt på gulvet, men langs en vegg, sier hun.

LES OGSÅ: Hvordan få barn til å sove lengre om morgenen?

Til forsiden