<b>HADDE EN FLOTT SETEFØDSEL: </b> Ragnhild håper hennes historie kan få andre kvinner til å bli mindre redd for setefødsel. Foto: Privat
<b>HADDE EN FLOTT SETEFØDSEL: </b> Ragnhild håper hennes historie kan få andre kvinner til å bli mindre redd for setefødsel. Foto: Privat

- Ikke hør på skrekkhistoriene om setefødsel!

- Jeg hadde gjerne gjort det igjen, forteller Ragnhild (28), etter sin setefødsel.

Nylig fortalte vi om Celine som opplevde en mye mer dramatisk setefødsel enn hun på forhånd hadde forestilt seg.

Men langt ifra alle opplever det å skulle føde barn i seteleie som negativt. 

– Jeg sitter igjen med bare gode følelser rundt setefødselen og kunne lett gjort det igjen, forteller Ragnhild Rydningen (28). 

Da Ragnhild ventet sin første sønn, Even Alexander (2), fikk hun på en jordmorkontroll i uke 32 vite at sønnen ennå ikke hadde snudd seg. 

– Dette ble sett an videre og i uke 36 ble jeg så henvist til sykehus for videre oppfølging. Her ble det gjort en ultralyd som viste at han lå i «perfekt» seteleie, det vil si med begge føttene opp langs kroppen. 

– Deretter tok de røntgen av bekkenet mitt for å se om det var stort nok for vaginal fødsel, noe det var med god margin. Det ble også gjort regelmessige ultralyder for å se leie og for å ta vekstestimering da babyen ikke kunne være over fire kilo for at jeg skulle kunne føde vaginalt, forklarer hun.

LES OGSÅ: Komplikasjoner hos mor etter fødsel

Hadde hørt mange skrekkhistorier

Selv om alt lå til rette for at Ragnhild skulle kunne føde vaginalt, ble hun veldig skeptisk og redd når hun fikk vite at babyen ikke kom til å snu seg med hodet ned

– Man har jo hørt så mye om seteleie og setefødsler og ikke akkurat positive ting. Det er som oftest skrekkhistoriene man kommer over når man leser om det på nettet, sier hun.

Redselen for å skulle føde i seteleie fikk henne til å google hva som kunne gjøres for å snu babyen. 

– Jeg leste om en type akupunktur som kunne bidra til at han snudde seg. Jeg begynte også å gjøre øvelser hjemme som kanskje kunne bidra til at han snudde seg. Jeg stod med føttene i sofaen og hodet ned i gulvet, ler hun. 

– Ingenting skjedde, annet enn at bekkenet mitt ble mer smertefullt. Til slutt måtte jeg bare slå meg til ro med at det nok kom til å bli setefødsel. 

LES OGSÅ: Min fantastiske setefødsel

alt
TETT OPPFØLGING: Alt lå godt til rette for at Ragnhild skulle kunne føde vaginalt. Foto: Privat Vis mer

Anbefaler vaginal fødsel

I Norge anbefales vaginal setefødsel til utvalgte grupper. Det vil si at vaginal fødsel blir anbefalt dersom det ikke er spesielle forhold som taler for økt risiko for komplikasjoner ved en vaginal setefødsel.

– Barnet skal helst være mellom cirka 2-4 kilo og svangerskapet helst over 34 uker, har Renate Häger, gynekolog og avdelingssjef ved Avdeling føde og barsel på Akershus universitetssykehus HF tidligere fortalt til Mammanett.

– Dersom kvinnen har hatt en normal fødsel tidligere, med normal størrelse på barnet, anbefaler vi vaginal fødsel. Hos kvinner som ikke har født før, tar vi ofte et røntgenbilde av bekkenet for å få inntrykk av bekkenets størrelse.

Kan forsøke å snu babyen

På enkelte fødeavdelinger tilbyr man å utføre en såkalt vending, det vil si at de kan gjøre et forsøk på å snu babyen fra seteleie til hodeleie.

– Vi gjør det i de tilfeller hvor vi tenker at det kan bidra til å unngå keisersnitt, eller hvis pasienten veldig gjerne vil det, sier Häger. 

– Barnet snus ved at vi dytter setet opp fra bekkenet, samtidig som vi dytter hodet ned på utsiden av magen. Hele tiden under kontroll av babyens hjertelyd. Det er ikke smertefullt, men kan være litt ubehagelig, sier hun.

LES OGSÅ: Å revne helt under fødselen - hvor vanlig er denne fødselskaden egentlig?

alt
NÅR BABYEN LIGGER MED RUMPA NED: Ifølge Medisinsk fødselsregister ble det i 2013 født 2836 barn som lå i seteleie. Av disse kom 1831 babyer til verden ved hjelp av keisersnitt. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Forberedte seg mentalt

I tillegg til tett oppfølging i form av undersøkelser, hadde Ragnhild flere gode samtaler med legen når hun var på konsultasjon. Ragnhild takker samboer Jørn Morten Lind (30) for den gode støtten.  

– Han holdt seg rolig hele tiden og sa at dette kom til å gå fint. Det viktigste var at vår sønn kom til verden på en trygg måte og at han og jeg hadde det bra.

– Jeg fikk også omvisning på fødeavdelingen hvor jeg fikk se utstyret som de kanskje måtte bruke under fødselen, blant annet tang. Dette var en viktig del av min mentale forberedelse, sier hun. 

Vanskelig å ikke presse

Da fødselen nærmet seg, fikk Ragnhild svangerskapsforgiftning og ble innlagt på sykehuset. To dager senere starter fødselen. På grunn av stor sannsynlighet for klipping og bruk av tang under fødselen, valgte hun å takke ja til epidural

– Men når jeg hadde full åpning og pressriene kom, fikk jeg ikke lov til å presse fordi han fortsatt lå så langt oppe. Fostersekken var enda hel og det beste var at han fikk jobbe seg nedover selv, forteller hun. 

– Etter nesten en time med pressrier klarte jeg ikke lenger å holde igjen. Jeg klarte heller ikke å puste meg igjennom pressriene. Rumpa kom først ut og da gikk vannet. På neste pressrie kom kroppen ut og en lege måtte hjelpe begge skuldrene ut, forteller hun. 

Bare hodet igjen

Til slutt var det bare hodet igjen og Ragnhild forteller hun hele tiden fulgte nøye med på skjermen som overvåket babyen hjerteslag. 

– Når hodet stod igjen falt pulsen til babyen mye. Legen mente at jeg skulle vente på en ny rie, men det ville jeg ikke. Etter noen blikkutvekslinger mellom lege og jordmor fikk jeg allikevel lov til å presse, og legen som forløste hjalp hodet ut. 

– Det hele gikk veldig slag i slag, men jeg klarte å holde meg fokusert underveis. Når lillegutt var ute skrek han ikke, og han var veldig surklete når han pustet. Jeg fikk ham opp på brystet mitt og han så seg rundt, men jeg ba dem allikevel ta ham med seg ut for en sjekk av barnelege. Etter kort tid kom de tilbake med ham og alt var bra, smiler hun. 

LES OGSÅ: Lisa fotograferte sin egen fødsel. Se bildene!

alt
VELLYKKET FØDSEL I SETELEIE: Ragnhild ble nesten skuffet da hun fikk høre at hennes neste sønn lå i hodeleie. Foto: Privat Vis mer

Slapp å bli klippet

Ragnhild har bare positive følelser når hun tenker tilbake på timene i fødestuen.

– På grunn av seteleie var både jordmor, lege i spesialisering, overlege og barnepleier tilstede under fødselen. Det var munter og god stemning på fødestua, akkurat slik jeg ville ha det. Jeg stilte mange spørsmål underveis og fikk alltid svar, sier hun. 

– Jeg trengte ikke å bli klippet og det ble heller ikke brukt tang. Jordmoren var rolig hele tiden og fokuserte veldig på meg og hvordan jeg hadde det. Jeg følte meg veldig godt ivaretatt og at vi alle var i trygge hender.

Hadde gjerne gjort det igjen

Etter å ha gjennomført en så vellykket fødsel i seteleie, ble hun nesten skuffet da hun to år etterpå fikk vite at hennes yngste sønn Kristian Olai (3 mnd) lå «riktig» vei i magen.

– Det var jo dette jeg «kunne» og med setefødsel visste jeg hva jeg gikk til, smiler hun. 

– Men i etterkant ser jeg at det var litt forskjell på de to fødslene. Setefødselen tok cirka syv timer, mens lillebror i hodeleie kom på cirka 1,5 time. Den største forskjellen var imidlertid det å faktisk få lov til å presse når pressriene kom. Lillebror kom på bare en pressrie, mens det krevde litt mer tid og arbeid på storebror som kom med rumpa først. 

Ragnhild håper at hennes historie kan få kvinner til å ikke frykte det å skulle føde vaginalt i seteleie. – Det kan faktisk gå veldig bra det også. Jeg hadde en kjempefin fødsel, sier hun. 

– Sørg for å få god oppfølgning, det hjalp meg veldig å stille spørsmål og kreve svar. Så lenge alt ligger til rette for at vaginal fødsel kan gjennomføres, så bør du i hvert fall vurdere det. Keisersnitt er en stor operasjon og innebærer også komplikasjoner både for mor og barn. 

– Det er helt greit å velge keisersnitt, men det er også helt greit å gjennomføre en god vaginal fødsel med seteleie!

LES OGSÅ: Setefødsel: - Jeg var veldig redd for Celine og babyen

Til forsiden