NØKKELBARN: Felix, som nå er 16 år, fikk nøklene til huset da han begynte på skolen.  Foto: Privat
NØKKELBARN: Felix, som nå er 16 år, fikk nøklene til huset da han begynte på skolen. Foto: Privat
Nøkkelbarn

Ingen fare for nøkkelbarn

- Å være nøkkelbarn kan være positivt for mestringsfølelsen, men negativt om barnet er alene lenge.

Felix Skandsen Håvik (16) kan muligens betegegnes som et nøkkelbarn. Han fikk allerede som andreklassing på barneskolen lov til å være alene hjemme, i kortere perioder. Han er takknemlig for at foreldrene Fay Skandsen (50) og Øystein Håvik (53) hadde tillit, og at han tidlig måtte ta ansvar og lære av egne erfaringer.

Felix er enebarn og bor sammen med foreldrene og hundene Fiffi og Foffo i Sandvika utenfor Oslo.  (Psst: Samboerparet Torunn og Rune er enige om at Andreas (3) ikke skal ha søsken!)

– Jeg tror enebarn lett kan bli slitne av for mange mennesker og mye støy, vi trenger kanskje mer alenetid enn andre, sier Fay som selv er enebarn.

– Jeg har i hvert fall behov for tid for meg selv, til å gruble, sortere tanker og reflektere over ting som skjer, legger Felix til.

Da familien flyttet til Sandvika, og Felix ble 6,5 år og skolegutt, syntes foreldrene det var viktig at han kom inn i nærmiljøet. Dermed ble det SFO.

LES OGSÅ: Lisa Tønne og Bertine Zetlitz om det å vokse opp som enebarn

Startet tidlig med å være alene i korte perioder

– Det hendte at både Øystein og jeg var opptatt i butikken min om kvelden. Da fikk Felix velge om han ville være med oss, eller være alene hjemme. Han gjorde litt av hvert, forteller Fay. 

Fay hadde selv utearbeidende foreldre, og fikk nøkkel til huset da hun var 6 år. Og hun så ingen grunn til at Felix ikke skulle få samme mulighet som hun selv hadde fått. Felix hadde tilbud om SFO ut annen klasse, men han fikk selv velge om han ville benytte det.

– Jeg elsket den tilliten mamma og pappa viste meg ved å la meg få være alene hjemme. Noen ganger var det greit å være sammen med venner på SFO, men de fleste dagene valgte jeg å gå alene hjem, sier Felix.

– Det var først da jeg ble litt eldre, og kompisene mine også sluttet på SFO, at jeg fikk følge på hjemveien.

Selve skoleveien var det eneste Fay var bekymret for. Hun fulgte ham til skolen til og med tredje klasse. Skoleveien tok cirka 20 minutter å gå, og bilene kjørte og kjører alt for fort på den smale veien.

– Så trafikkvett var noe av det første Felix måtte lære, sier Fay.

LES OGSÅ: - Foreldre er barnas viktigste trafikklærere!

alt
NØKKELBARN: Felix, som nå er blitt 16 år, er takknemlig for at foreldrene bestandig har vist ham tillit, slik at han tidlig måtte ta ansvar og lære av egne erfaringer. Foto: Privat Vis mer

Barnets modenhet betyr mest

Laila Kaplanski er SFO-koordinator ved Allanengen Skole i Kristiansund. Hun er ikke i tvil om at alle barn har godt av å være på SFO. Allikevel passer ordningen bedre for noen enn for andre, og enkelte kan ha problemer med å tilpasse seg SFO-konseptet.

– Det kan være flere grunner til dette, og ingen barn er like. Barn på samme alder kan også være på forskjellige nivåer når det gjelder modenhet. Men med en åpen dialog og godt samarbeid mellom foreldre og SFO, går det meste seg til.

– Og selv om det er viktig å ta hensyn til barnets ønsker, er det foreldrene som må bestemme. Her må selvfølgelig barnets personlighet og modenhet vektlegges.

LES OGSÅ: - Mamma, hvorfor må jeg være på SFO når alle vennene mine er på ferie?

Likte seg best hjemme

I begynnelsen brukte Felix hjemmetelefonen. Det var daglig telefonkontakt mellom foreldre og barn, og den fysiske avstanden var aldri lenger enn at mor eller far kunne komme hjem i løpet av noen minutter.

alt
FORSKER: Sosiolog Brita Bungum ved NTNU har inkludert barn i sin forskning. Foto: Privat Vis mer

– Dessuten skrev jeg mange lapper. Akkurat slik min mamma hadde gjort til meg, smiler Fay. 

En førsteklassing bør ikke være nøkkelbarn, mener Kaplanski.

– Å være nøkkelbarn kan være positivt for mestringsfølelsen, men negativt om barnet er alene lenge, sier hun. 

Hun mener at barnet ikke bør gå alene hjem før i slutten av første klasse/begynnelsen av annen klasse, men at dette også avhenger av avstand til hjemmet og type skolevei.

Felix oppfordrer foreldre til å spørre barna hva de egentlig vil, når de begynner på skolen.

– Man vokser på å bli spurt og hørt, sier han og legger til: 

– For meg fungerte det kjempefint å få være litt alene hjemme etter skoletid. Og slik er det helt sikkert for mange andre barn også.

Sosiolog Brita Bungum ved NTNU har i forbindelse med sin forskning inkludert barn som informanter.

– Det som overrasker meg mest, er at barna forteller om hvor deilig det er å komme hjem til et tomt hus. De liker å ha huset for seg selv, og bruker huset på enn annen måte, enn når foreldrene også er der, sier hun til KK.no.

– I en travel hverdag, rammes også barna av fritidsklemma, og tiden etter skolen blir ofte det eneste frirommet uten voksenkontroll.

LES OGSÅ: Slik takler du tidsklemma

Uansvarlig å ta for mye ansvar

Fay vil spesielt oppfordre mødre til å gå litt ut av overbeskyttelsestrenden. Hun tror vi gjør barna en bjørnetjeneste ved å servere alt på et sølvfat, i stedet for å stille krav til barna, ved å integrere ansvar i oppdragelsen fra første stund.

– Barn som blir vist tillit fra de er små har sjelden problemer med å være hjemme alene noen timer når de begynner på skolen. Når de for lengst har lært hvordan de skal ordne seg mat og drikke, ta telefonen, ringe, låse døren og andre dagligdagse ting, blir ikke alenetid vanskelig, sier Fay.

Hun er opptatt av at barn i utgangspunktet er nysgjerrige, ærlige og smarte, og at vi, ved bygge opp under dette, i stedet for å dempe ønsket om å klare seg selv, skaper trygge barn.

– Det handler om å skape trygge barn ved å gi dem muligheter i stedet for nei-regler i hytt og pine. Det handler rett og slett om sunn fornuft og tillit, sier hun.

LES OGSÅ: - Man må få lov til å si nei, uten at foreldrene skal bli stemplet som likegyldige og at de ikke bryr seg!

Forskjell på før og etter skoletid

Bungums funn viser at selv om det går greit, og til og med kan føles som en triumf å låse seg inn og være alene etter skoletid, er situasjonen annerledes om morgenen.

Mange foreldre forlater huset før barna for å rekke jobben. En god del av barna forteller at de opplever det problematisk å måtte passe tiden, huske gymtøyet, meldingen fra mor og alle andre beskjeder, før de låser seg ut. Mange er så redde for å komme for sent, at de står utenfor skolen og venter, lenge før dørene åpnes.

– Her skal det lite til for gi barna en bedre start på dagen, sier Bengum.

– Det er på tide at skolen tilpasser seg dagens samfunn, og ikke en tid da mødrene var hjemme. Ved å la barna komme tidligere inn på skolen, kan man unngå stresset og bekymringene morgenstundene ofte medfører, både for barna og foreldrene.

Til forsiden