<b>VI FØLTE OSS I GODE, TRYGGE HENDER</b> Charlotte og Thomas Erik deler sin historie om da Benjamin Mikal ble født. Foto: privat
<b>VI FØLTE OSS I GODE, TRYGGE HENDER</b> Charlotte og Thomas Erik deler sin historie om da Benjamin Mikal ble født. Foto: privat

- Ingen grunn til å grue seg

Charlotte Johannesen (25) og Thomas Erik (25) deler gjerne sin fødselshistorie.

- Min opplevelse av fødselen var bare positiv, og jeg kan ikke annet enn å smile bredt når jeg tenker tilbake, forteller Charlotte Johannessen.

Nå, to måneder senere, vil hun og samboeren Thomas Erik Sande gjerne dele historien sin og ønsker at de som engster seg for fødsel skal se at det ikke er noen grunn til å grue seg. 

Føldselsangst er et fenomen stadig flere kvinner opplever

– Ikke hør på skrekkhistoriene, sier hun – Av en eller annen grunn blir den grufulle fødselshistorien litt verre for hver gang den fortelles videre, som vandrehistorier flest!

Vannavgang fire uker før termin

En lørdag morgen våknet Charlotte og måtte - som høygravide ofte må - en tur på toalettet. Hun ble lettere sjokkert da hun hørte et lite "splash" i do. 
- Var det vannet som gikk? Med buksene på knærne humpet jeg inn på soverommet og fortalte Thomas Erik at jeg trodde vannet hadde gått, forteller hun.

Charlotte kjente pulsen stige i takt med blandede følelser av lykke og usikkerhet. Hun ringte fødeavdelingen og fikk beskjed om å komme inn for undersøkelser.

Thomas Erik fikk fart på sakene og løp halvstresset rundt mens han fomlet med seg noen klær til sykehuset, og Charlotte priset seg lykkelig for at fødebagen allerede hadde stått klar en stund.

Mange kvinner bekymrer seg for fødselen - det er det ingen grunn for!

Ventetid

Da de var fremme ved sykehuset og de gikk ut av bilden, var ikke Charlotte i tvil lengre om at vannet hadde gått.. 

- Gjennomvåt fra livet og ned gikk jeg inn på fødeavdelingen, hvor vi ble møtt av noen svært morgenglade og hyggelige jordmødre. Rutinesjekk ble gjennomført, alt sto bra til med den lille i magen. 

Charlotte hadde på dette tidspunktet ingen rier, og fikk beskjed om at fødselen måtte settes i gang dagen etter om riene ikke startet av seg selv. De skulle bli foreldre i løpet av helgen!

Riene lot vente på seg, hun hadde ingen smerter så dagen gikk med til kortspill, fotballkamp, gjentatte drypp, film, undersøkelser, latter og venting…

- Det var veldig spennende og skummelt på samme tid, men samtidig var det veldig koselig oppladning til fødselen med fotballkamp og greier, erindrer Thomas Erik.

Det var lite folk på sykehuset den dagen, så Thomas Erik fikk sove over i egen seng. I 23-tiden sovnet han, men Charlotte fikk ikke sove.

- Jeg kjente små sammentrekninger i magen - «kynnere, tenkte jeg, og tenkte tilbake på spørsmålet mitt til jordmor tidligere på dagen «hvordan kjenner jeg forskjell på kynnere og rier?» Hun smilte, og svarte «når det er rier som kommer, da er du ikke lenger i tvil.» 

alt
BLE MAMMA PÅ SIN EGEN BURSDAG: Charlotte med sin nyfødte sønn. Foto: privat Vis mer

Så var fødselen i gang

Klokken passerte midnatt, «gratulerer med dagen,» mumlet Thomas Erik.

- Jeg hadde helt glemt at jeg hadde bursdag, skulle jeg bli mamma på min egen fødselsdag? 

Charlotte forsøkte å sove, men kjente på kroppen at noe var på gang. 

45 minutter senere vekket hun Thomas Erik og sa: - De trenger ikke å sette i gang fødselen i morgen, den er allerede i gang!

- Jordmor hadde rett, nå var jeg ikke i tvil lenger - dette var rier! 

Litt senere ble Charlotte koplet til en riemåler, og jordmor sjekket åpning og utbrøt: - Du har jo fire centimeter åpning, du er i aktiv fødsel! 

Fødselens tre faser

Fascinerende rier

Charlotte forteller hun ble fasinert over at man ikke kjenner noen smerte mellom riene, at man kan prate, tulle og le. 

- Men så er det ikke like morsomt lenger når rien kommer, ikke fordi det er uutholdelig vondt, men fordi man må konsentrere seg, fokusere. Sånn var det i hvert fall for meg.

Hun forteller at lystgassen var til stor hjelp, fordi den hjalp henne å puste og slappe av.

- At det er mye gass i den lenger tror jeg ikke, jeg ble verken lattermild, likegyldig, eller «ruset» på noen måte. Jeg merket helt ærlig ingenting til den, for alt jeg vet pustet jeg bare inn vanlig luft. Fordelen var at jeg hadde noe å fokusere på når riene etterhvert ble sterkere.

alt
NYFØDT: Benjamin Mikal ble født etter en fødsel som bare varte fem timer. Foto: privat Vis mer

Takket nei til epidural

- Jeg ville være aktiv, og synes det var bedre enn å ligge stille i sengen, så jeg fikk bruke yogaball og en «ståstol» i tillegg til lystgassen. Selv om det nå begynte å gjøre vondt, var jeg rolig, og valgte å stole på at kroppen min visste hva den skulle gjøre. Når riene kom strittet jeg ikke imot, men fokuserte på å puste. 

Ved syv centimeters åpning spurte jordmor hvordan hun hadde det og om hun ville ha epidural

- Det gjør vondt, men ikke mer enn jeg kan klare, svarte hun og takket nei.

Charlotte fikk i stedet akupunktur. Fem nåler ble satt; to i korsryggen, en i hver hånd og en midt oppå hodet. Når riene kom vred akupunktøren på nålene i ryggen, og Charlotte synes det tok vekk det meste av presset i korsryggen.

Smertelindring ved fødsel

Fikk krefter jeg ikke visste jeg hadde

Fire og en halv time etter første ri begynte hun å kjenne trang til å trykke. Jordmor ga beskjed om å holde igjen så lenge hun klarte – hun hadde fortsatt en centimeter igjen til full åpning, og kroppen var ikke helt klar enda. 

- Dette var det verste med fødselen, å holde igjen når det presset på. Det varte heldigvis ikke lenge, og til slutt sa jeg høyt og bestemt at - nå MÅ jeg legge meg ned for nå kommer han! Riktig nok, da hadde jeg full åpning og fikk klarsignal om å kunne presse. 

- Jeg følte jeg hadde løpt maraton, og var sliten, men da jeg fikk klarsignal om at jeg kunne trykke, fikk jeg krefter jeg ikke visste jeg hadde. Samtidig var dette første gang jeg kjente på frykt, hvordan skulle dette fysisk gå? 

Charlotte holdt litt igjen, og det merket jordmor med en gang. «Ikke vær redd», sa hun med en mild og betryggende tone, og det var det Charlotte trengte for å føle seg trygg. 

- Jeg ga alt jeg hadde, og få minutter senere kom prinsen min til verden. Han ble lagt på brystet mitt, og tårene sprutet av glede både hos meg og samboeren. «Dette gjør jeg lett igjen», sa jeg mens de sydde igjen et par rifter.

alt
Benjamin Mikal er i dag 2 måneder gammel. Foto: privat Vis mer

En ubeskrivelig opplevelse

Fødselen tok 5 og en halv time totalt. Thomas Erik forteller til Mammanett at han også synes fødselen gikk fint.

- Det var en ubeskrivelig opplevelse. Jeg ble imponert av både Charlotte og fødeteamet på sykehuset. Det var veldig godt for meg at Charlotte var så trygg og vi følte oss hele tiden i gode, trygge hender.

Charlotte kan bare beskrive det som skjedde da barnet ble født som "den fullkomne lykke!"
- Jeg fikk den største gaven et menneske kan få da jeg ble mamma til lille Benjamin Mikal på min egen bursdag. 

Tips oss om din fødselshistorie!

20% av alle gravide har fødselsangst

Kvinner som får fødselsangst trenger ikke i utgangspunktet å ha angst eller depresjon. Opptil 20 % av alle gravide har fødselsangst og dette resulterer i mange keisersnitt, skriver fhi.no.

​Fødselsangst kan i følge helsenorge.no ha mange ulike årsaker:

  • Frykt for å miste kontrollen
  • Angst for det ukjente
  • Redsel for smertene
  • Frykt for at noe skal gå galt med deg eller barnet
  • Tidligere vonde sykehusopplevelser, overgrep eller krenkelser
  • Tidligere fødsler som har vært vanskelige

Noen ganger lagrer kroppen opplevelser som har blitt fortrengt, men som i en sårbar fase som graviditeten kan komme til overflaten. Andre ganger kan årsaken til fødselsangst ikke forklares. 

De aller fleste som opplever fødselsangst får det bedre hvis de får hjelp. Snakk med jordmor eller lege så tidlig som mulig. Hvis ikke de kan hjelpe vil du bli henvist videre. De fleste sykehus tilbyr oppfølging for gravide med fødselsangst.

undefined
Til forsiden