Fra venstre: Øystein, familieterapeut Kirsten, familieterapeut Sidsel, Bente, Stine Therese, Gunn og helsesøster Vivi. Foto: Fotografen i Gjøvik
Fra venstre: Øystein, familieterapeut Kirsten, familieterapeut Sidsel, Bente, Stine Therese, Gunn og helsesøster Vivi. Foto: Fotografen i Gjøvik

Konsekvent barneoppdragelse?

Hva gjør man når en 2-åring nekter å takke for maten? Kan man se gjennom fingrene når en 5-åring lyger? Er det greit å inndra lørdagsgodtet som straff? Skal barn på noe tidspunkt straffes, og er det greit å bruke time out? Barneoppdragelse er ikke lett, det er i alle fall noe både Foreldrepanelet og fagpersonale ble enige om denne kvelden.

Foreldrepanelet 
Norske foreldre stoler mest på fagpersoner, men spør gjerne mennesker i omgangskretsen sin når det er noe de lurer på. Dette er bakgrunnen for at Mammanett.no og Fisher-Price nå bidrar til et norsk foreldrepanel. Et knippe foreldre med ulike forutsetninger bidrar med sine erfaringer og tanker om sider ved det å ha barn, som skal presenteres som ulike saker på Mammanett.no. Fagpersonale deltar også ved møtene. Her kan du lese mer om de 5 deltagerne i Mammanetts Foreldrepanel

Gjester og fagpersonale: Sidsel R. Gløtvold, pedagog og familieterapeut. Kirsten Bakke familieterapeut og leder ved Familievernkontoret Gjøvik. Vivi Strand Lønhaug, helsesøster i V. Toten Kommune..

Vanskelig å si nei
- Fri barneoppdragelse irriterer meg! Små barn er ikke i stand til å ta alle de valgene som en fri oppdragelse krever, sier Øystein. – Jeg vil heller være en streng forelder enn en som gjennomfører en slik oppdragelse. Men jeg er nok allikevel ikke alltid så konsekvent. Jeg sier nok nei for lite.

- Jeg er streng på noen ting. For eksempel gjennomfører jeg ganske konsekvent legging til faste tider og jeg tolererer ikke roping og bråk inne, sier Gunn som er alenemamma til en jente på 2 ½ år. – Men jeg merker at jeg på enkelte områder strekker meg mye lengre enn jeg egentlig ønsker. Jeg har et barn som er utrolig kresen, og nesten ikke spiser mat i perioder. Jeg krever ikke at barnet sitte ved bordet gjennom hele måltidet, eller forlanger at hun skal spise opp maten sin. Målet har blitt at hun skal spise noe, ikke at jeg gjennomfører den barneoppdragelsen jeg egentlig ønsker…

Les også: klassiske foreldretabber

Time out?
Bente er en erfaren mamma til tre gutter, som forteller at hun lar barna få lov til å bestemme innenfor visse rammer:
- Kommer du ikke nå, så blir det ingen nattasang, kan jeg si til 5-åringen min. Da kommer han med en gang, han vil ikke risikere nattasangen for noen ting her i verden… enn så lenge. Men å gi en straff er ikke alltid så enkelt. Vi bruker noen ganger å gi 5-åringen vår time-out. Det har vi brukt hvis barnet for eksempel har løyet til oss. Da må han sitte i trappa i 5 minutter. Stort sett bruker vi likevel bare å telle ned fra 10. Han vet at dersom vi kommer ned til 0, blir det time out, og det vil han selvsagt ikke.

Er det OK å bruke Time Out spør vi fagpersonene, og ser for oss i vårt indre en massiv, engelsk Nanny som vifter truende med pekefingeren og roper ”Time Out!” med skingrende stemme.

- Vi råder faktisk mange foreldre vi møter i terapi som sliter med barneoppdragelsen å bruke Time-Out, forteller Sidsel som mener dette kan være et godt redskap for mange. – Jeg er imidlertid opptatt av at straffen alltid skal samsvare med forseelsen, og at straffen skal tilpasses barnets alder. Hva forstår barnet av det som skjer? Egentlig bør vi heller snakke om tap av goder og konsekvenser, ikke direkte straff når det gjelder barn, mener hun.

Fakta – Time Out
Metoden fikk navn av den amerikanske adferdspsykologen Arthur Staats i ei bok om utviklingspsykologi, barneoppdragelse og atferdsterapi i 1963. Disiplinmetoden er i nyere tid blitt kjent gjennom TV-serier som Supernanny fra 2005.
Time-out går ut på å plassere et barn et bestemt sted en kort stund for å hindre at en konflikt blir verre, for å avslutte en aggressiv handling og gi rom for en puste- og tenkepause. Hensikten er å stoppe eller dempe en konflikt og gi alle mulighet til å roe seg ned og tenke seg om. Teknikken brukes også i Norge, for eksempel i enkelte barnehager når det blir slåssing og voldsom uro. Kritikerne av metoden hevder at time-out er en dårlig metode for å løse konflikter, og at barn trenger å bli innlemmet i fellesskapet når vanskeligheter oppstår, ikke å bli ekskludert fra det. Disse kritikerne mener at kommunikasjon og empati i form av rolige samtaler, forklaringer og avledninger er bedre. (Kilde Wikipedia

Tomme trusler
Noen ganger kan det være vanskelig å være konsekvent, sier helsesøster Vivi. Mange foreldre ”truer” barna med konsekvenser de ikke klarer å gjennomføre. En mor fortalte meg at hun hadde en 6-åring som stadig stod opp igjen etter hun hadde lagt seg. Moren sa til barnet at hvis det stod opp flere ganger etter leggetid ble det ikke noe lørdagsgodt på henne neste dag. 5 minutter senere kom 6-åringen opp igjen og hadde med seg to mindre søsken (3-åring og 2-åring) på slep. – Hvis jeg ikke skal få godteri, skal ikke søsknene mine få heller, konstaterte den oppfinnsomme 6-åringen. Uten tvil en konsekvens som ble vanskelig å gjennomføre!

alt
3-barnsmor Bente mener det er viktig å gjennomføre konsekvenser. Vis mer

- Jeg må innrømme å ha småtruet litt med julenissens fravær… innrømmer Gunn. Resten av foreldrepanelet fniser gjenkjennende. Dette har flere gjort. Men jammen har nissen kommet hvert år allikevel. Klassisk tom trussel, heldigvis!

Bente opplevde å virkelig få sin tålmodighet satt på prøve en gang. Familien satt ute i hagen og spiste mat en varm sommerdag, og skulle snart reise på bading for å kjøle seg i sommervarmen. - Vi er opptatte av at barna skal takke for maten, forteller hun. - og ettersom toåringen hadde takket for maten dagen før, trodde jeg nå at jeg kunne forvente det samme av han som av femåringen. – Si takk for maten, ba hun toåringen sin. Men det ville han ikke. - Vi går ikke fra bordet før du ha takket for maten, sa jeg, og der og da innså jeg selvfølgelig at jeg hadde gått på en smell! - Jeg og mannen min er opptatte av at vi ikke skal "true" med konsekvenser vi ikke kan gjennomføre, og å tro at jeg skulle klare å sitte lenger ved bordet enn en gutt med bleie - det var jo et tapsprosjekt fra starten! Men vi to satt ved bordet! Den korte middagen ble vel nesten to timer lang! Og til slutt var det jo jeg som måtte tusle av gårde til badet... Og da pappaen tok toåringen vekk fra bordet, og ga han en sjokoladebit lik den storebror for lengst hadde fått etter middagen - kom det et lite "takk" fra en meget fornøyd toåring...

alt
Ikke bruk ordet "slem", oppfordrer familieterapeut Sidsel Vis mer

Velg dine kamper!
Bruk kløkt, oppfordrer Sidsel. Hva er viktig? Mange foreldre, og kanskje spesielt mødre, har en form for ”tantring” som blir et sammensurium av store ting, små ting og peanuts. Velg dine kamper med omhu, sier hun.
- Vær også oppmerksom på hvordan du kommuniserer med barnet. Ikke bruk ordet ”Slem”. Hva sier du og hvor streng er du? Bruker du ordene dine med kløkt, spør Sidsel.

- Hvis du blir veldig sint på barnet ditt er det viktig at du i etterkant forklarer barnet hvorfor. Rasende foreldre oppleves skremmende for barn. Hvis det allikevel skjer, så forklar barnet i etterkant at du ble sint fordi du ble redd, råder Kirsten.

Vær lydhør!
- Det er viktig med rammer for barn. Foreldre skal bestemme, men barnet har rett til å bli hørt også, minner Kirsten om.

alt
Lytt til barnet, råder familieterapeut Kirsten. Vis mer

- Noen ganger kan straff bli helt feil, forteller Gunn. Datteren min var helt på styr en kveld, fordi hun ville ha youghurt. Jeg sa nei, og stod på det. Men hun ble bare mer og mer rasende, og det ville ingen ende ta. Jeg sa at hun måtte ta en time out for å samle seg.
Barnet satt sine minutter i gangen, hikstet og gråt. Da hun hadde roet seg litt sa hun til meg – Men mamma, du sa jo på butikken at jeg skulle få yoghurt! Med skrekk og gru husket jeg plutselig at jeg hadde sagt i butikken "Denne youghurten kan vi ha musli på". Datteren min hadde selvsagt da tenkt at dette skulle skje når vi kom hjem. Det var slik hun hadde oppfattet det. Ikke rart hun var fortvilet… 

Delta i diskusjonen: Straffer du barnet ditt? 

  


 

Flere saker fra Foreldrepanelet:

 

Er fedrekvote nødvendig? 

Er det nødvendig med fedrekvote, og hvorfor skal staten bestemme hvordan permisjonen skal fordeles mellom mor og far? Er mødrene villige til å dele permisjonen med far, og hva er best for barnet? Diskusjonen gikk livlig da Mammanetts Foreldrepanel diskuterte fedrekvoten.  

 

Ideell alder for barnehagestart?

Svært mange barn begynner i barnehage rundt 1-års alder. Fra en rolig hjemmetilværelse med mamma og pappa, skal barnet forholde seg til langt flere mennesker. Men ved hvilken alder er det best for barn å starte i barnehage, spurte vi Mammanetts Foreldrepanel og to erfarne barnehagestyrere. 

undefined
Til forsiden