Foto: undefined
Fra venstre: Øystein, familieterapeut Kirsten, familieterapeut Sidsel, Bente, Stine Therese, Gunn og helsesøster Vivi. Foto: Fotografen i Gjøvik

Konsekvent barneoppdragelse?

Hva gjør man når en 2-åring nekter å takke for maten? Kan man se gjennom fingrene når en 5-åring lyger? Er det greit å inndra lørdagsgodtet som straff? Skal barn på noe tidspunkt straffes, og er det greit å bruke time out? Barneoppdragelse er ikke lett, det er i alle fall noe både Foreldrepanelet og fagpersonale ble enige om denne kvelden.

Foreldrepanelet 
Norske foreldre stoler mest på fagpersoner, men spør gjerne mennesker i omgangskretsen sin når det er noe de lurer på. Dette er bakgrunnen for at Mammanett.no og Fisher-Price nå bidrar til et norsk foreldrepanel. Et knippe foreldre med ulike forutsetninger bidrar med sine erfaringer og tanker om sider ved det å ha barn, som skal presenteres som ulike saker på Mammanett.no. Fagpersonale deltar også ved møtene. Her kan du lese mer om de 5 deltagerne i Mammanetts Foreldrepanel

Gjester og fagpersonale: Sidsel R. Gløtvold, pedagog og familieterapeut. Kirsten Bakke familieterapeut og leder ved Familievernkontoret Gjøvik. Vivi Strand Lønhaug, helsesøster i V. Toten Kommune..

Vanskelig å si nei
- Fri barneoppdragelse irriterer meg! Små barn er ikke i stand til å ta alle de valgene som en fri oppdragelse krever, sier Øystein. – Jeg vil heller være en streng forelder enn en som gjennomfører en slik oppdragelse. Men jeg er nok allikevel ikke alltid så konsekvent. Jeg sier nok nei for lite.

- Jeg er streng på noen ting. For eksempel gjennomfører jeg ganske konsekvent legging til faste tider og jeg tolererer ikke roping og bråk inne, sier Gunn som er alenemamma til en jente på 2 ½ år. – Men jeg merker at jeg på enkelte områder strekker meg mye lengre enn jeg egentlig ønsker. Jeg har et barn som er utrolig kresen, og nesten ikke spiser mat i perioder. Jeg krever ikke at barnet sitte ved bordet gjennom hele måltidet, eller forlanger at hun skal spise opp maten sin. Målet har blitt at hun skal spise noe, ikke at jeg gjennomfører den barneoppdragelsen jeg egentlig ønsker…

Les også: klassiske foreldretabber

Time out?
Bente er en erfaren mamma til tre gutter, som forteller at hun lar barna få lov til å bestemme innenfor visse rammer:
- Kommer du ikke nå, så blir det ingen nattasang, kan jeg si til 5-åringen min. Da kommer han med en gang, han vil ikke risikere nattasangen for noen ting her i verden… enn så lenge. Men å gi en straff er ikke alltid så enkelt. Vi bruker noen ganger å gi 5-åringen vår time-out. Det har vi brukt hvis barnet for eksempel har løyet til oss. Da må han sitte i trappa i 5 minutter. Stort sett bruker vi likevel bare å telle ned fra 10. Han vet at dersom vi kommer ned til 0, blir det time out, og det vil han selvsagt ikke.

Er det OK å bruke Time Out spør vi fagpersonene, og ser for oss i vårt indre en massiv, engelsk Nanny som vifter truende med pekefingeren og roper ”Time Out!” med skingrende stemme.

- Vi råder faktisk mange foreldre vi møter i terapi som sliter med barneoppdragelsen å bruke Time-Out, forteller Sidsel som mener dette kan være et godt redskap for mange. – Jeg er imidlertid opptatt av at straffen alltid skal samsvare med forseelsen, og at straffen skal tilpasses barnets alder. Hva forstår barnet av det som skjer? Egentlig bør vi heller snakke om tap av goder og konsekvenser, ikke direkte straff når det gjelder barn, mener hun.

Fakta – Time Out
Metoden fikk navn av den amerikanske adferdspsykologen Arthur Staats i ei bok om utviklingspsykologi, barneoppdragelse og atferdsterapi i 1963. Disiplinmetoden er i nyere tid blitt kjent gjennom TV-serier som Supernanny fra 2005.
Time-out går ut på å plassere et barn et bestemt sted en kort stund for å hindre at en konflikt blir verre, for å avslutte en aggressiv handling og gi rom for en puste- og tenkepause. Hensikten er å stoppe eller dempe en konflikt og gi alle mulighet til å roe seg ned og tenke seg om. Teknikken brukes også i Norge, for eksempel i enkelte barnehager når det blir slåssing og voldsom uro. Kritikerne av metoden hevder at time-out er en dårlig metode for å løse konflikter, og at barn trenger å bli innlemmet i fellesskapet når vanskeligheter oppstår, ikke å bli ekskludert fra det. Disse kritikerne mener at kommunikasjon og empati i form av rolige samtaler, forklaringer og avledninger er bedre. (Kilde Wikipedia

Tomme trusler
Noen ganger kan det være vanskelig å være konsekvent, sier helsesøster Vivi. Mange foreldre ”truer” barna med konsekvenser de ikke klarer å gjennomføre. En mor fortalte meg at hun hadde en 6-åring som stadig stod opp igjen etter hun hadde lagt seg. Moren sa til barnet at hvis det stod opp flere ganger etter leggetid ble det ikke noe lørdagsgodt på henne neste dag. 5 minutter senere kom 6-åringen opp igjen og hadde med seg to mindre søsken (3-åring og 2-åring) på slep. – Hvis jeg ikke skal få godteri, skal ikke søsknene mine få heller, konstaterte den oppfinnsomme 6-åringen. Uten tvil en konsekvens som ble vanskelig å gjennomføre!

Til forsiden