Skoene er 15 nummer for store og remmen nesten umulig å feste - klare selv, sier toåringen! Foto: Shutterstock.com ©
Skoene er 15 nummer for store og remmen nesten umulig å feste - klare selv, sier toåringen! Foto: Shutterstock.com ©

La barnet få lov til å klare selv

Allerede i babystadiet viser de minste sin egen vilje, og selvfølgelig synes du at han er søt som sukkerspinn. Men hvordan kan en søt liten pjokk som bare ville ha en liten skje, plutselig bli en illsint, skrikende gutt som slenger seg ned på gulvet i butikken? Vi spør oss selv hvorfor det plutselig ble så komplisert. Jo, trassalderen.

Våre små voksne

En liten stabeis dette her, tenker du når knøttet på rundt åtte måneder gir tydelig uttrykk for å ville holde i sin egen skje før det i det hele tatt er snakk om mer mating. 

Barnepsykolog og forfatter Elisabeth Gerhardsen mener at trangen til å lære å gjøre ting selv, er drivkraften bak mye av det barn driver med i småbarnsalderen.

- Fra de er knøttsmå kan man se hvordan de hermer etter voksne rundt seg. De prøver å få tak i gjenstandene de voksne bruker, og maten de voksne spiser. Et ti måneder gammelt barn utforsker det meste hun får tak i, inkludert lekene sine, men blir særlig interessert hvis det er en mobiltelefon, noen bilnøkler, eller en kaffekopp innen rekkevidde, forklarer Gerhardsen til Mammanett.no.

- Barnet utforsker og vil gjøre alt selv for å bli selvstendig og selvhjulpen, dette er barnets måte å forberede seg til å bli voksen på. 

LES OGSÅ: Mindfullness - Bli mer tilstede i barnets liv
alt
Psykolog Elisabeth Gerhardsen: La barnet få prøve og feile! Vis mer

Barnet må prøve og feile

Vi prater om barnets trang til å få trykke på oppvaskmaskinen og komfyren, å utforske verktøykassa, prøve dine sko, smøre seg med din sminke og spise selv. Etter hvert kommer trangen til å sitte på samme type stol, ha voksent bestikk, smøre maten selv, ha like klær som de store og klare å kle seg selv.

- Ulempen med denne trangen til å beherske og klare alt selv, er at det innebærer en hel masse prøving og feiling, som lett blir farlig, grisete eller tar uendelig mye tid i en travel hverdag, sier Elisabeth Gerhardsen. 

Forskjell på en ett- og treåring

- Hos ett-åringer er hovedproblemet for oss voksne at de vil utforske og prøver seg på ting som er skadelig eller knusbart, mens to-treåringer er fokusert på å takle mye mer selv. De vil absolutt få gjennomføre flest mulig handlinger selv, og helst lange handlingsrekker i sammenheng.

Mens ett-åringen er fornøyd med å få spise selv, vil to-treåringen gjøre alt selv: klatre opp på stolen selv, smøre brødskiva selv, helst også skjære brødet selv, helle i melken selv og pakke inn nistematen selv, sier barnepsykologen.

I hennes nye bok “Vil ikke! Gjøre selv” som gir gode råd om barn i “trassalderen”, tar hun blant annet for seg en hel rekke situasjoner de fleste foreldre nok kan kjenne seg igjen i.

LES OGSÅ: Slik bygger du opp ditt barns selvtillit  

Fire klassiske utfordringer:

1. Du står en halv kilometer hjemmefra med tunge poser med matvarer i begge hendene, og treåringen din nekter å gå videre hjemover.

Gode råd:

  • Ikke overvurder barnet. Ta høyde for at hun kan være sliten, sulten eller halvsyk.
  • Skaff deg et forråd av temaer som kan holde humøret oppe på turen.
  • Start turen - og fortsett underveis - med å være tydelig blid selv.
  • Ikke gi etter for hyling, hvis du først har sagt nei.
  • Vis tydelig forståelse for følelsene hennes, selv om du holder på ditt.
  • Introduser belønningene før det blir bråk, ikke la det bli en premiering av streik.
  • Ikke utnytt barnets angst ved å true med eller late som om du går fra henne.

2. Uansett hva du gjør eller sier, så sutrer treåringen, og strikken er i ferd med å ryke hos deg.

Gode råd:

  • Still krav tilpasset barnets alder. Frustrasjoner forverrer alltid sutring.
  • Legg merke til om ditt humør preger hennes.
  • Kom sutringen i forkjøpet ved å minne om noe hun kan glede seg til.
  • Unngå at hun tror at hun må sutre seg til ting du uansett hadde tenkt å gjøre eller gi henne.
  • Å klage over sutring hjelper svært sjelden.
  • Å overhøre sutring er bare effektivt hvis du klarer å være 100 prosent konsekvent.

3. Barnet nekter å ta på seg varme nok klær for årstiden. Han har nemlig planlagt shorts og sandaler i oktober.

Gode råd:

  • Barn trenger tilsyn med påkledningen til de er godt opp i tenårene.
  • Barn lærer ofte ikke av erfaring, selv om de fryser eller blir syke. Yndlingsplaggets tiltrekningskraft er gjerne sterkere enn skrekken for å bli syk igjen.
  • Du har ansvaret for at barnet er tilstrekkelig godt kledd.
  • Gjennomfør det du har krevd av påkledning selv om det innebærer kraftige protester.

Men:

  • Sjekk ut om plagget faktisk er ubehagelig å ha på hvis barnet protesterer.
  • Respekter helst barnets klessmak, så lenge det ikke går ut over dine krav til egnethet.

4. Barnet hyler på gulvet i butikken etter is og sjokolade.

Gode råd:

  • Unngå handleturer når du eller barnet er lite opplagt.
  • Hold ditt eget humør oppe.
  • Vær fokusert på barnet for å kunne avlede og skape god stemning.
  • Vær enig i at godteri er godt, selv om du holder på et nei.
  • Har du først begynt å si nei, bør du holde på det resten av den handleturen.
  • Hvis du gir etter, så vær bevisst på hvilke overtalelsesmåter du premierer.
  • Ikke kom med ulogiske eller tomme trusler.
  • La henne lære av andres feil hvis anledningen byr seg.

Viktig med god kommunikasjon og respekt

Coach og livsstilsveileder Tone Marie Trollbu holder forskjellige foreldrekurs og mener at god kommunikasjon og respekt mellom foreldre og barn er nøkkelen til å unngå ubehagelige situasjoner med trass, sinne og utmattelse.

- Dersom du informerer barnet om hva som skal skje, vil dere på denne måten få en agenda for morgenen eller kvelden. Vær gjerne åpen for forhandlinger der det er muligheter dersom barna har innspill, deres stemme teller også, sier Trollbu til Mammanett.no

- I situasjoner som skal avsluttes kan det med noen barn fungerer fint og gi oversikt: «Du kan skli to ganger til, så skal vi dra.» På denne måten får de selv mulighet til og enten forhandle eller å forberede seg på endringen som ligger foran dem. Mennesker generelt har ofte motstand mot endring - både voksne og barn.

alt
Veileder Tone Marie Trollbu: La barna forhandle, deres stemme teller også! Vis mer

-En annen metode som coachen har hatt stor suksess med er å avslutte dagens ulike faser på samme måte som hun avslutter coachingtimer: Ved å gå ut av her og nå og begynne å snakke i fortid.- Steg for steg oppsummerer jeg hendelsen, fasen eller dagen. Prøv og ta barnet med på det: «Vi har lekt i sandkassa, så husket vi litt, så sklei du på sklia, så plukket vi kongler, så husket vi litt igjen. Nå skal vi gå hjem og sove.» - Det gir barnet anledning til og på en rolig måte å avslutte prosessen og vender nesen mot det som kommer.

Til forsiden