LAGRING AV STAMCELLER FRA NAVLESTRENGEN: Private aktører tilbyr nå kommende foreldre å lagre stamceller fra babyens navlestreng og morkake. Foto: NTB scanpix
LAGRING AV STAMCELLER FRA NAVLESTRENGEN: Private aktører tilbyr nå kommende foreldre å lagre stamceller fra babyens navlestreng og morkake. Foto: NTB scanpix
Stamceller:

Lagring av stamceller fra navlestrengen: Bortkastede penger eller ikke?

Etter at Sunniva og Lars datter ble alvorlig syk, er de ikke i tvil om hva som er det rette for dem.

– Vi synes det var en prioritering det var lett å ta, sier høygravide Sunniva Løkke (31). I august venter hun og ektemannen Lars (37) sitt andre barn og denne gangen har de besluttet å lagre stamceller fra blodet i navlestreng og morkake.

Stamceller er ifølge Bioteknologirådet en unik type celler som er ansvarlige for reparasjon av skade og vedlikehold av vev i kroppen. Forskere håper at stamcellene kan brukes til å kurere stadig flere sykdommer og til å lage nye organer.

Sunniva forteller at hun først fattet interesse for lagring av stamceller da hun ventet sitt første barn i 2010, men at hun aldri kom så langt at hun fikk bestilt tjenesten før hun ble innlagt på sykehuset og datteren ble født ved hjelp av keisersnitt.

Dette var noe hun igjen begynte å tenke mye på da datteren bare tre år gammel fikk en alvorlig kreftdiagnose.

– Hun var veldig syk og måtte gjennom en svært tøff behandling. Datteren vår var helt avhengig av å få en stamcelletransplantasjon som en del av behandlingen. Heldigvis viste det seg at hun hadde mulighet til å bruke sine egne stamceller som ble hentet fra et kateter i lysken. Men det var en tøff prosess for en liten treåring, da hun måtte gjennom to høydoser og transplantasjoner i løpet av to måneder. Vi hadde noen måneder hvor vi bare levde i et slags vakuum, forteller hun.

LES OGSÅ: Derfor venter jordmødrene med å klippe navlestrengen

Datterens sykdom medvirkende årsak

Selv om faren for tilbakefall ennå ikke er helt over og datteren fortsatt må til sykehuset for jevnlig oppfølging, er hun i dag tilnærmet frisk.

De tøffe månedene på sykehuset er imidlertid en sterkt medvirkende årsak til at Sunniva og Lars nå ønsker å få lagret stamceller fra den kommende fødselen.

alt
LAGRER STAMCELLER: Datterens alvorlige sykdom er en medvirkende årsak til at Sunniva Løkke nå ønsker å få lagret stamceller fra navlestrengsblod. Foto: Privat Vis mer

– Det er en større risiko forbundet med å få stamceller fra en donor, sammenlignet med å få bruke sine egne. Når man bruker donorstamceller, kan uforlikelighet skape alvorlige avstøtningsreaksjoner, noe som kan bli fatalt for pasienten. Jeg satt på sykehuset sammen med en annen mor som også hadde et barn som var under behandling. Mens mitt barn var så heldig å kunne bruke sine egne stamceller, fikk hennes barn stamceller fra en donor.

– Vi var så heldige å få med oss barnet vårt hjem, så heldig er det dessverre ikke alle som er. Det gjør noe med deg. Det har nesten ikke gått en dag uten at jeg har tenkt på det lille barnet og foreldrene, sier hun.

Sunniva sier hun er klar over at sannsynligheten for å benytte seg av stamcellene er lave, men peker på at det er et område som det forskes mye på i utlandet.

– Etter hvert kan man kanskje bruke stamceller i kampen mot andre sykdommer. Stamceller anvendes i behandling av en rekke sykdommer også her i landet. I tillegg drives det utprøvende behandling, hovedsakelig i utlandet.

– Vi velger derfor lagring av stamcellene i 25 år slik at vi da kan se hvor mye man har funnet ut på de årene og om det fortsatt er liv i cellene. Dersom de har funnet ut at dette er helt feil, da avslutter vi. Det er en risiko som vi er fullt og helt villig til å ta. Jeg skjønner at det fortsatt er mye rundt dette med stamceller som man ikke vet, men for oss er det greit å gripe sjansen og bli med på løpet, sier hun.

alt
INGEN GRUNN: Direktør Ole Johan Borge i Bioteknologirådet mener det er tilnærmet ingen grunn til å lagre stamceller fra navlestrengen dersom det gjøres for potensiell eget bruk. Foto: Bioteknologirådet Vis mer

Tilnærmet ingen grunn til å lagre stamceller

Nytten av å lagre stamceller fra navlestrengen har lenge vært et omdiskutert tema i Norge. Direktør Ole Johan Borge i Bioteknologirådet mener det er tilnærmet ingen grunn til å lagre stamceller fra navlestrengen dersom det gjøres for potensiell eget bruk.

Ifølge Borge inneholder blodet i navlestrengen og morkaken en høy konsentrasjon av pluripotente stamceller. Stamcellene i navlestrengen er imidlertid av samme type som dem vi finner i beinmargen til fødte mennesker. Mange personer som er rammet av leukemi eller en annen alvorlig blodsykdom vil derfor kunne få hjelp gjennom det norske benmargsgiverregisteret.

– Mengden stamceller i en navlestreng er dessuten for begrenset til å bruke på voksne personer, de brukes derfor i hovedsak på barn.

– Men hvis du skal lagre stamceller, må det være tilstander du kan bruke det til. For å kunne behandle barnet må sykdommen ikke være genetisk, fordi feilen da også vil være i navlestrengstamcellene. På sykdommer som leukemi, som er den vanligste formen for kreft blant barn, er det ikke anbefalt å bruke stamceller fra navlestrengen da det er stor sannsynlighet for at kreften var tilstede svært tidlig i livet, forklarer han.

Lite sannsynlig at navlestrengblod vil bli brukt i fremtiden

Enkelte mener det kan være fornuftig å lagre stamceller fra navlestrengen i tilfelle søsken skulle bli syke. Men ifølge Borge vil også dette kun være aktuelt i særdeles få tilfeller.

– Det er 25% sjanse for at søsken kan donere stamceller til hverandre. Men hvis barnet man har lagret navlestrengen fra fortsatt lever, så kan man også bruke benmarg fra det friske barnet. Behovet for å lagre navlestrengstamceller med tanke på søsken er derfor særdeles liten, sier han.

På spørsmål om hvorvidt det er større risiko forbundet med å få stamceller fra en donor, svarer Borge at dødelighet kan skyldes en rekke faktorer.

– I noen tilfeller er det best å få stamceller fra seg selv før en gjennomgår behandling – andre ganger er det ikke aktuelt å få tilbakeført egne stamceller. Noen ganger, spesielt ved kreft, er det best å få fra fremmed donor.

– Men hva sier du til foreldre som ønsker å gjøre det «for sikkerhetsskyld» med tanke på at man kanskje kan behandle flere sykdommer ved hjelp av stamceller i fremtiden?

– Forskningen på stamceller går raskt fremover og i den grad jeg vil spå om fremtiden er det nå enda mindre sannsynlighet for at navlestrengsblod vil bli brukt i fremtiden enn det har vært tidligere.

– Det finnes riktignok et stort antall, offentlig tilgjengelige navlestrengbanker rundt omkring i verden og det kan ha noe for seg. Dette er materiale som er testet og kvalitetssikret, noe som gjør det til et godt supplement til benmargregisteret. Men sannsynligheten for at du vil måtte trenge å bruke egne lagrede stamceller, er forsvinnende liten, sier han.

LES OGSÅ: Dette kan bli fremtidens keisersnitt

Tilbyr lagring av navlestrengblod

Europas ledende private stamcellebank, det tyske selskapet Vita34, har nylig etablert seg i Norge. Jordmor Mette Radmer er nordisk teamleder ved Vita34s vaktsentral som har ansvaret for å koordinerer oppsamling av stamceller fra navlestrenger i Norge, Sverige og Danmark.

Når en kvinne går i fødsel, kontakter hun deres «hotline» hvor det blir avtalt at en jordmor skal komme på fødestuen for å samle opp navlestrengsblodet. Foreløpig er dette en tjeneste som i Norge kun tilbys i Oslo, men selskapets visjon er at de snart skal kunne tilby dette over hele landet.

alt
KOORDINERER OPPSAMLING: Jordmor Mette Radmer i Vita34 forteller at stamceller fra deres lager så langt har blitt brukt 30 ganger. Foto: Vita34 Vis mer

Etter oppsamling sendes blodet og vevet til morselskapet som ligger i Leipzig i Tyskland, hvor det blir analysert og testet. Dersom det er et kvalitetsprodukt, vil stamcellene bli frosset til minus 180 grader og lagret i store oppbevaringstanker.

Per i dag har selskapet lagret blod fra cirka 150 000 barn.

Betaler mer for lengre lagring

Selskapet tilbyr gravide to forskjellige typer «fødselspakker»; en som samler opp navlestrengsblod og en som både samler opp navlestrengsblod og navlestrengsvev.

– Årsaken til at vi tilbyr begge deler, er at man i navlestrengsblodet finner to former for stamceller; de bloddannende stamcellene, som kan bli til alle slags blodceller og de såkalte mesenkymale stamcellene, som kan utvikles til en lang rekke spesialiserende celletyper, som for eksempel hjerteceller, beinceller, nerveceller og blodkarceller. De mesenkymale stamcellene finnes i særlig høy konsentrasjon i selve navlestrengen og man kan derfor gjennom å lagre både blod og vev optimalisere det samlede antallet stamceller, forklarer Radmer.

Prisene varierer i forhold til om man kjøper ett eller to produkter og av hvor lenge man ønsker å få det oppbevart.

– Vi tilbyr oppbevaring i 20, 25 eller 50 år og man har mulighet til å forlenge lagringen om man ønsker det. Det billigste alternativet er å lagre kun blod i 20 år, da koster det 19 100 DKK. Det dyreste er å lagre både blod og navlestrengsvev i 50 år, da koster det 36 200 DKK, sier Radmer.

– Hva er din kommentar til at enkelte mener dette er mye å betale for noe man kanskje ikke får bruk for?

– Dette er et produkt som det kreves at foreldre setter seg godt inn i, slik at man kan gjøre sin egen risikokalkulering i forhold til om dette er noe man vil investere i eller ikke. Men i land som Norge og Danmark hvor det ikke er en offentlig stamcellebank for navlestrenger, så har de som ønsker å oppbevare stamceller kun mulighet til å gjøre det privat.

– Forskning viser at stamceller har et lovende potensiale på flere områder, blant annet for å behandle cerebral parese. Det er også et stort fremtidspotensiale i å bruke stamceller til å gjenoppbygge skader i kroppen, for eksempel i forbindelse med leddgikt og slitasjegikt, sier hun.

Ble reddet av brorens stamceller

Så langt har 30 stamceller lagret hos Vita34 blitt brukt medisinsk.

– En gutt fikk den livstruende sykdommen thalassemi som treåring. Heldigvis hadde foreldrene hans valgt å oppbevare stamceller fra lillebrorens navlestreng. Det var match og han fikk derfor transplantert stamceller fra sin brors navlestreng. I dag er han frisk og rask, og han ville vært død om han ikke hadde fått transplantasjon.

– Men kunne ikke han i dette tilfellet også fått transplantasjon av stamceller fra brorens benmarg?

– Ja, men det hadde krevd at broren hadde blitt utsatt for et inngrep. Når vi oppsamler et avfallsprodukt i forbindelse med fødsel, har verken mor eller barn risiko forbundet med det. I tillegg er det slik at stamceller fra navlestrengen er umodne, det betyr at de ikke er voksne. Når man bruker stamceller fra et nyfødt barn, trenger man bare matche fire av seks kriterier. Men når man tar stamceller fra benmargen hos en voksen, må man matche seks av seks kriterier. Det er derfor større sannsynlighet hos en voksen at man finner match fra en navlestreng enn fra en benmarg.

LES OGSÅ: Norske kvinner ber om å få med seg morkaken hjem

Til forsiden