Foto: undefined
Foto:

Merethes historie om bekkenløsning

Bekkenløsningen som startet i svangerskapet ble en langvarig plage for Merethe. Her forteller hun sin historie og deler sin kunnskap om bekkenløsning med oss. 

Merethe forklarer hva bekkenløsning er
Når du er gravid innstiller kroppen seg på å gi best mulig vekstforhold for barnet, og kroppen forbereder seg mot fødselen. Alle gravide får en oppmyking av bekkenet de siste ukene før fødselen. Denne oppmykingen er noe som må til for at hodet til barnet skal komme seg ut av den litt for trange bekkenåpningen. Bekkenløsningen blir en sykdom når den er så smertefull at kvinnen ikke fungerer sosialt, hjemme og / eller ute på jobb. Du får da diagnosen "Symptomgivende bekkenløsning" eller "Bekkenløsning med gangvansker"

13 uker på vei og bekkenløsning
Merethe kjente de første symptomene på bekkenløsning allerede da hun var 13-14 uker på vei inn i svangerskapet.
-"Det begynte med plutselig stikkende smerte ved venstre ”smilehull” ledsaget at svikt i benet. Det kom plutselig og forsvant igjen like plutselig. Etter hvert kom det oftere og oftere."

Deltok i bekkenløsningsprosjekt
-"I løpet av svangerskapet deltok jeg i Bekkenløsningsprosjektet ved Haukeland Sykehus. Der fikk vi råd om hvordan vi kunne tilrettelegge hverdagen for å være minst mulig plaget, råd om hvilke hjelpemidler som finnes og hvilke alternative fødestillinger som kunne være aktuelle. Det ble i denne sammenhengen aldri anbefalt at jeg skulle ha annen type behandling, så jeg regnet med at dette var riktig for meg."

Langvarige plager
-"Da Sondre Elias var blitt 6 måneder var jeg fremdeles like dårlig av bekkenløsningen som da jeg var gravid. Jeg tok dette opp med legen min og begynte så umiddelbart med fysioterapi 2-3 ganger i uken. Hun fant ut jeg har bakover-rotert bekken på venstre siden, og dette har mest trolig vært feil rotert siden midten av svangerskapet. Muskler, sener og leddbånd både i rygg, nakke og i bena har derfor jobbet og slitt for å holde bekkenet på plass i feilstilling, og jeg har derfor fått belastningsskader i omtrent hele kroppen. Bekkenet mitt roterer seg stadig ut av stilling, selv med gjentatte korrigeringer, så veien fremover blir nok lang…"
Merethe har fått diagnosen ”bekkenløsning sequele” Det vil si skader etter bekkenløsning, men bekkenledd-syndrom er et ofte brukt uttrykk også. Hvis smertene fra bekkenløsningen varer utover barselperioden regnes det som bekkenledd-syndrom.

Terningkast 1 til hjelpeapparatet!
Merethe som selv er sykepleier er ikke så fornøyd med oppfølgningen fra helsevesenet:
-"Jeg hadde ikke tilbud om jordmor i løpet av svangerskapet da hun var langtidssykemeldt. Legen min gjorde for så vidt en grei nok jobb. Han tok kontakt med trygdekontoret, som så henviste meg til Bekkenløsnings-prosjektet. Jeg regnet da med at dette var det beste alternativet til behandling som var. Kanskje naivt tenkt, men dog… Mener egentlig at noen burde tatt fatt i dette og henvist meg til fysioterapeut allerede i svangerskapet. Har tro på selv at jeg da ville vært litt bedre stilt i dag. Denne noen kunne kanskje vært fysioterapeuten på prosjektet, men både legen min og fysioterapeuten jeg går til nå sier at det ikke er sikkert at jeg ville vært bedre i dag om jeg hadde hatt behandling tidligere.
-"Hvis du skulle oppsummere hjelpen med et terningkast...?"
-"Terningkastet vil da være lavt – 1 , kanskje 2…"
Dette har heldigvis bedret seg. Etter at Merethe kom til fysioterapeut i begynnelsen av desember 2000 er hun mer fornøyd. Denne fysioterapeuten er veldig engasjert i pasientene sine og har gitt henne mange gode råd om det meste. Merethe er derimot arg på fremgangsmåten som er satt for å få dekket egenandeler for kvinner med langvarig bekkenløsning:
-"Du får dekket fysioterapi de første 6 månedene etter fødselen. Etter dette må du betale egenandelen selv. Fra 1.7.2001 kom det endring i forskriften hvor vi nå kan få dekket egenandelen av trygdekassen, men da må du henvises at en lege som er spesialist i fysikalsk medisin. Fysioterapeuten min har sjekket litt rundt og dette er ren "svindel". På vestlandet finnes det bare èn lege som jobber som spesialist i fysikalsk medisin og han jobber i Stavanger. Kan du se det for deg hvis alle skulle reise dit for å få henvisning til fysioterapeut? Jammen er det lett for myndighetene i dette landet å bevilge nye refusjonsordninger så lenge det ikke koster de en krone...."

Lite sympati for kvinner med bekkenløsning!
-"Hvilke holdninger møtte/møter du fra folk rundt deg når du slet med bekkenløsningen? Familie, venner, arbeidskollegaer, andre…"
-"Når jeg forteller at jeg har bekkenløsning føler jeg at jeg får lite sympati. De fleste kjenner en eller flere som har hatt bekkenløsning og forteller villig vekk om hvordan det har gått med de etter fødselen, eller de har hatt det selv. De fleste går det jo bra med – heldigvis…. Og de andre er ikke folk interessert i å høre om. Når folk spør hvordan jeg har det, er standardsvaret BRA! For det er det de ønsker å høre. Folk flest er ikke interessert i høre om smerter og søvnløshet og oppgitthet osv. De vil høre positive nyheter, eller ingenting… Fysioterapeuten min sa senest i dag at mange bekkenløsningspasienter blir behandlet på lik linje som whiplash-pasienter og ikke trodd på sine plager. Dette er min erfaring også."

Vanskelig hverdag
Merethe møter mange hindre i sin hverdag. Det er vanskelig å lage middag , løfte og bære Sondre Elias, rydde bort etter vi har spist , inn-/utstigning av bil. Hun har kjøpt en ny og høyere bil slik at hun kan bruke armkraft til å dra seg inn i bilen, og bare kan gli forsiktig ned til bakken når hun skal ut igjen. 

Å bade Sondre Elias er umulig.
-"Jeg har prøvd to ganger når han var baby, men måtte avslutte før jeg var ferdig". Å vaske gulv, vaske bad/wc, støvsuge, fylle i/tømme oppvaskmaskinen, luke bed og klippe plenen er umulig."
Merethe klarer heller ikke å gå i butikker. Maks to butikker, så er sofaen neste. )
-"Å henge opp klær, sette meg på golvet og leke med Sondre Elias er også umulig. Jeg kommer meg ikke opp igjen."

Psykisk og sosial belastning
-"Jeg har hele tiden hatt søvnproblemer – våkner hver gang jeg skal snu meg i sengen og har også måttet vekke samboer for å be om hjelp til å snu meg – både pga. redusert bevegelighet, men også pga. smerter. Dette medfører at jeg blir veldig sliten. Føler at jeg ikke har overskudd til noe, og har lyst til å sove – uten å få dette til."
-"Slitsomt også å ikke få forståelse for de oppgaver en ikke kan delta på. Det er en kjensgjerning at bekkenløsningen går ut over hele familien. Ronny har mange flere arbeidsoppgaver og mye større ansvar hjemme enn det som hadde vært nødvendig hvis jeg var frisk. Han må til tider gi avkall på ting han vil gjøre/være med på – av hensyn til meg. Dette takler han stort sett bra, men av og til kan det bli mye – selv for ham. Hans kamerater har for eksempel ingen forståelse for at han må legge Sondre Elias før han går ut på kvelden Jeg prøver å gjøre mitt, men det hender nok at kreftene ikke strekker til…"
-"I sosiale sammenhenger kan det også være slitsomt. Jeg kan ikke vite hvordan formen min er når jeg avtaler å være med på noe. Derfor hender det ofte at jeg må avslutte kvelden tidlig når jeg skal være litt sosial. Det blir gjerne mye stillesitting og da sier bekkenet stopp til slutt. Må helst vært kommet meg hjem før det skjer."

Smerter
-"De konstante smertene er noe en blir vant til over tid, så jeg føler vel at det verste med å være så redusert er den sosiale biten. Alt jeg ikke kan gjøre og ikke være med på. Når jeg forteller at jeg ikke kan danse ”slow” engang begynner folk å le og tror jeg fleiper, men det er faktisk sannheten. Hver gang jeg skal noen steder må det planlegges nøye ift. Transport – hvor kan jeg parkere – klarer jeg å gå fra bilen og til bestemmelsesstedet, og klarer jeg å gå tilbake til bilen etterpå – kan jeg evt. ta en buss fra sted til sted – osv."

Aktiv sykemeldt
-"Hvordan oppleves det å være sykemeldt så lenge?"
-"Ang. sykemelding så er det en bit for seg selv. Jeg har jo vært så heldig å få gå på aktiv sykemelding både i svangerskapet og etterpå. Jeg kan ikke gjøre noen av de arbeidsoppgavene jeg gjorde tidligere som sykepleier i hjemmesykepleien, men jeg har fått vært på gruppekontoret og gjort litt administrativt arbeid.. Jeg har en avtale med gruppeleder om hvilke dager jeg skal være der, men det kan jeg forandre etter dagsformen. Antall timer bestemmer jeg også selv etter hvor mye jeg klarer den enkelte dagen. Det er jo viktig at jeg ikke bruker opp kreftene mine på jobben, men at jeg har overskudd til å være kjæreste og mor også. Det er egentlig en viktigere bit det, enn å være i jobb. Men jeg har alltid jobbet og trives med å være ute blant folk, så dette er en nødvendighet for meg. Jeg blir sur og grinete hvis jeg sitter hjemme hele tiden. Får humørsvingninger og blir vanskelig å være i hus med. Jeg blir også apatisk og får absolutt ingenting gjort. Mister totalt overskuddet, til og med til å lese en bok."

Annonse:
Til forsiden