BARN MED ATFERDSPROBLEMER: - Det er vi voksne som har ansvar for relasjonen, sier ekspert. Foto: Lopolo / Shutterstock / NTB scanpix
BARN MED ATFERDSPROBLEMER: - Det er vi voksne som har ansvar for relasjonen, sier ekspert. Foto: Lopolo / Shutterstock / NTB scanpix
Barneoppdragelse

- Når barna har atferdsproblemer må foreldrene endre atferd

Slik skaper du en god relasjon mellom deg og barnet ditt!

– Når barna har atferdsproblemer må foreldrene endre atferd, sier Solgunn Sofie Aastebøl, pedagog og PMTO-veileder i Kongsvinger Kommune.

PMTO står for Parent Management Training Oregon, og er et tilbud for familier som har kommet i et negativt samspillsmønster. Utfordringer kan være trass, uro, konflikter med søsken og jevnaldrende og vansker med å samarbeide.

– Dette er et lavterskeltilbud for alle foreldre med barn i alderen 3-12 år, og ikke bare for de som har barn med diagnoser. Det å oppdra barn er ikke alltid så enkelt, noen barn er mer utfordrende å oppdra enn andre. Vi støter alle på «hva gjør jeg nå?» situasjoner når vi har barn og dette er ment som et verktøy som skal få samspillet mellom barn og voksne på sporet igjen, sier hun.

PMTO tilbys i statlige og kommunale tjenester for barn og unge over hele Norge. På kursene lærer foreldre teknikker som skal hjelpe dem å håndtere barn med atferdsproblemer. Målet med kurset er at foreldrene og barnet skal gjenopprette en positiv relasjon, dette kan blant annet gjøres gjennom fokus på ros og oppmuntring.

alt
VEILEDER FORELDRE: Solgunn Sofie Aastebøl, pedagog og PMTO-veileder i Kongsvinger Kommune. Foto: Privat Vis mer

Gir barn opptil 60 beskjeder på en time

– Vi øver blant annet på hvordan vi skal kunne gi gode beskjeder. Forskning har vist at vi foreldre gir opptil 60 beskjeder til barnet i løpet av en time. Ofte roper vi til barnet fra kjøkkenet at maten er klar og dersom barnet holder på med noe er det ikke alltid like lett å nå frem.

– Det er også vanlig at man gir mange beskjeder i en beskjed, for eksempel «nå må du ta på deg jakka fordi vi skal til farmor og så må du gjøre leksene før vi spiser fordi du skal ha prøve i morgen», smiler hun.

– Den gode beskjeden handler om å være nær, få øyekontakt og bruke få ord. For eksempel «sett skoene dine her er du snill». Når barnet samarbeider må man følge opp med en tommel opp eller å si «så bra!». Vis at du er fornøyd, sier hun.

En annen klassisk tabbe mange foreldre gjør når de skal be barnet om noe, er at vi stiller spørsmål.

– Når nordmenn er vennlige sier vi «kan du være så snill», men når du spør på den måten så er det jo et ja/nei spørsmål. I stedet må man gi en beskjed uten å spørre, men samtidig være hyggelig og tydelig. Det øker sannsynligheten for at barnet gjør det du sier og så slipper du å argumentere. Det er også bedre å bytte ut ikke-beskjeder med å fortelle barnet hva det skal gjøre. I stedet for å si «ikke løp!», bør man si «gå rolig i gangen».

– Dette er ting vi øver på under kurset. Vi lar foreldrene få kjenne på hvilke beskjeder som gir dem lyst til å gjøre det de blir bedt om. Når de får barneperspektivet, kjenner de at den gode beskjeden gir mer lyst til samarbeid.

LES OGSÅ: Har kos blitt viktigere enn oppdragelse?

Fokus på å gi barnet positiv oppmerksomhet

Et annet kjernepunkt i kurset er at foreldre bør forsøke å gi barnet mer positiv oppmerksomhet.

– Jeg tror mange foreldre med fordel kunne involvere seg positivt i det barnet engasjerer seg i. Vær nysgjerrig, samtidig som du veileder litt. Barn blir mer motiverte hvis de blir sett på det de gjør riktig, fremfor å bli sett på det de ikke gjør riktig. Forskning viser at hvis du ikke gir barn positiv oppmerksomhet, vil det bli mer negative handlinger. Både barn og voksne blir bedre mennesker av mye ros, sier Aastebøl.

– Husk at det må fem ganger ros til for å veie opp for en ris!

LES OGSÅ: 6 ting du bør gjøre foran barna dine

God relasjon gir mindre atferdsproblemer

Hanne Holland er spesialpedagog og forfatter av boken «Varig atferdsendring hos barn - krever varig atferdsendring hos voksne». Hun sier at en god relasjon mellom foreldre og barn trumfer alt.

– Humor, glede og gode opplevelser sammen er svært viktig for å bygge opp en god relasjon. Gode opplevelser sammen med barnet eller den unge, vil bidra til tettere bånd. Å skape en hyggelig sosial atmosfære blir en viktig del av det å utvikle relasjon og samarbeidsvilje.

– Voksne som har god autoritet og en god relasjon til barn og unge, vil oppleve mindre atferdsproblemer. Det betyr at de voksne som investerer i relasjonen, er de som vil lykkes i arbeidet med atferdsproblemer, sier hun.

De to viktigste ferdighetene en voksen kan ha i forhold til barn og unge, mener hun er varme og kontroll.

– Dette gjelder enten man er foreldre eller andre voksne som jobber direkte med barn og unge. Varme handler om evnen til å se og anerkjenne barnet eller ungdommen: Ser du meg? Liker du meg? Bryr du deg? Kontroll er også viktig og handler om å være tydelige voksne, ha gode rutiner og regler og klare å sette grenser på en god måte.

– Voksne som har god varme og god kontroll har god autoritet. Det er ofte sammenheng mellom hvor god autoritet voksne har og hvordan barn og unges atferd er, sier hun.

Voksne har ansvar for relasjonen

Holland understreker at man i veiledning av foreldre ikke er opptatt av å fordele skyld, men at man hjelper foreldre til å forstå at det er de som har nøkkelen til å håndtere situasjonen.

– Det er vi voksne som har ansvar for relasjonen. Det er vi voksne som kan forebygge konflikter og det er vi som kan påvirke fastlåste situasjoner. Barn og unge kan ikke bare ta seg sammen! Vi som voksne må ofte endre atferd for at barn skal kunne endre atferd.

– Mange barn og unge kan periodevis ha utfordrende atferd uten at dette er noe stort problem. Hvis den utfordrende atferden varer over tid og intensiverer seg, og foreldrene strever med å håndtere situasjonen, anbefales de å søke hjelp. Jo tidligere hjelpen settes inn, jo lettere er det å løse opp i fastlåste situasjoner. Det viser styrke å våge å be om hjelp når man strever!

Kan være vanskelig å be om hjelp

Selv om det i dagens samfunn er en del fokus på at det ikke alltid er så lett å oppdra barn, tror Solgunn Sofie Aastebøl det allikevel sitter langt inne for mange foreldre å skulle be om hjelp når de merker at de sliter.

– Det er skamfullt å «ikke få til» å være forelder. Man prøver å snakke eller gjemme det bort. Det man kan, har man gjerne lært av sine egne foreldre - men det å være forelder er mer krevende i dag enn det var før. Det er vanskeligere å sette grenser, og i mange familier bor barnet en uke hos mor og en hos far, man mister oversikten over hva barnet gjør, og man kan få dårlig samvittighet, som igjen gjør at man blir mer medgjørlig med barn og lar dem få bestemme litt for mye.

– I tillegg har man teknologien, hvor det er vanskelig å vite hvor grensen skal gå og hvordan man skal forholde seg til det. Det er ikke lurt å hverken slippe opp for mye eller å være for streng, man må forsøke å finne den gyldne middelvei.

– Det er vi foreldre som er endringsagentene, barn forandrer seg ikke hvis de voksne ikke endrer seg.

LES OGSÅ: - Fri barneoppdragelse er latskap!

Til forsiden