PSYKISKE PROBLEMER: Også barn kan få alvorlige psykiske lidelser, noe som vil påvirke hele familien Foto: NTB Scanpix
PSYKISKE PROBLEMER: Også barn kan få alvorlige psykiske lidelser, noe som vil påvirke hele familien Foto: NTB Scanpix
Psykiske problemer:

Også barn kan få alvorlige psykiske lidelser, noe som vil påvirke hele familien

I alvorlige tilfeller kan hjelpen komme hjem til familien.

Det har blitt mye mer åpenhet om psykiske lidelser den siste tiden – kanskje litt for mye, mener noen. Dette dreier seg i høyeste grad om psykisk sykdom hos voksne, men barn kan også rammes. Noen barn ønsker ikke lenger å leve, mens andre har psykotiske symptomer.

– Psykiske lidelser hos barn er et resultat av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Noen barn har foreldre som gjør veldig mye for dem og begrenser både varighet og alvorlighetsgrad, mens andre barns foreldre medvirker til at de blir syke, sier Trude Charlotte Fixdal, avdelingsleder ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, Oslo Universitetssykehus.

Det kan være mange grunner til at et barn får en psykisk lidelse. Noen har vært utsatt for noe traumatisk, slik som overgrep eller omsorgssvikt, mens andre opplever mobbing. Barn med psykisk syke foreldre kan også bli påvirket. 

Blant barn som kommer inn til poliklinikker rundt omkring i landet, er det to grupper som skiller seg ut: Gutter under 12 år med atferdsforstyrrelser og spørsmål om ADHD, og jenter i tenårene som sliter med angst og depresjon. 

– Bak disse symptomene kan det skjule seg veldig mye. Ofte har barna problemer som fører til et stort funksjonsfall. Mange vegrer seg for å gå på skolen, og sliter med å spise. Da gjelder det å undersøke situasjonen barnet lever i, både i og utenfor hjemmet.

LES OGSÅ: Mye sykdom kan skyldes tidligere traumer

Alternativer til innleggelse

Barn med alvorlige psykiske lidelser som trenger akutt hjelp, blir lagt inn på lukket avdeling. Der kan det også være eldre ungdommer som er utagerende, noe som kan virke skremmende for andre. Derfor ble Front-teamet opprettet.

Front-teamet kommer hjem til familier med barn som har store psykiske helseplager. Dette prosjektet startet i 2014, og det har vist seg at behandlingen er effektiv – det fører også til mindre belastning både for barna og familien.

– Før ble barnet lagt inn på døgnavdeling, og da barnet kom ut igjen hadde man ikke lyktes med å overføre alle erfaringene man fikk inne på avdelingen, til verden utenfor, sier Fixdal.

Ofte er det også slik at barnet som er syk har søsken, som også er pårørende. Det er viktig at de også får delta i prosessen.

– Mange foreldre opplever at det er utrolig krevende å følge barnet til sykehuset, og samtidig ta vare på de andre barna. Vi følger barna på alle arenaer, og er med på eventuelle fritidsaktiviteter for å støtte opp slik at barnet opplever mestringsfølelse. 

LES OGSÅ: Hvordan fortelle barn om psykiske lidelser?

Rask hjelp å få i akutte situasjoner

Det er poliklinikkene som sørger for at familier kan få hjelp av et front-team. Det er kun i de mest alvorlige tilfellene det er aktuelt, og ved akutte tilfeller. Hjelpen kommer raskt, som regel innen to døgn. 

– Først kartlegger vi problemene, og tar tak i de konkrete situasjonene. Vi samarbeider tett med foreldrene – det er gjennom foreldrene vi kan hjelpe barna. 

Barn er i utvikling – de endrer seg mye i løpet av kort tid. Samtidig som barnet får behandling for sin lidelse, må den «vanlige» utviklingen støttes, slik at de unngår å falle fra.

– Det er veldig spennende å jobbe med barn og unge. De forandrer seg hele tiden, og sykdommen forandrer seg med dem. Dette må tas hensyn til. 

LES OGSÅ: Psykisk sykdom er den vanligste grunnen til at vi går til legen

Mer effektivt med behandling hjemme

Front-teamet består av et tverrfaglig team, med blant annet en spesialpedagog som følger opp barnet på skolen.

– Skole- og barnehagearenaen er utrolig viktig, det har så mye med normalitet å gjøre. Vi må få barnet tilbake på skolen, og hjelpe skolen med å tilrettelegge. 

Fixdal mener at det ikke nødvendigvis er effektivt med innleggelse på sykehus. Forskning tyder på at det å hjelpe barna på arenaene der problemene oppstår, sammen med familien, er mer effektivt. 

– Vi har satset veldig hardt på å ha barnepsykologer- og psykiatere i front-teamet. Det å få spesialistene ut av kontoret kan være vanskelig, men det er helt vesentlig i disse situasjonene.

Resultatene etter behandling av front-teamene har vist at de aller fleste barna opplevde økt funksjon på alle arenaer.

– Det er viktig å ta tak i psykiske problemer hos barn fra de er unge, slik at vi får snudd denne utviklingen i riktig retning. Det er samfunnsøkonomisk, og ikke minst sparer det unge mennesker for lidelse.

LES OGSÅ: De vanligste symptomene på depresjon

Må ikke glemme de pårørende

Dersom en du er glad i blir rammet av psykisk sykdom rammer det også deg, spesielt foreldre til psykisk syke barn kan slite med skyldfølelse.

– Vi tenker ofte at barna er et resultat av hvordan foreldrene har «gjort jobben sin», og at de er et produkt av foreldrenes oppdragelse. Vi glemmer at mange barn har en biologisk og genetisk sårbarhet med seg, sier Bente Hasle, barnevernspedagog og førsteamanuensis i sosialfag ved Høgskolen i Volda. 

Det er ikke slik at alle barna i en familie blir psykisk syke selv om de har samme mor og far. Men allikevel vil foreldrene i stor grad klandre seg selv.

– Mange spør seg selv om hvorfor det rammet nettopp deres barn. Om de kan legge bort den tanken, og heller fokusere på hvordan de kan hjelpe barnet, vil det være en milepæl. 

LES OGSÅ: - Antidepressiva gjør deg ikke lykkelig eller oppstemt

Mange foreldre bebreider seg selv

Årsakene til at et barn utvikler psykiske lidelser er utrolig kompleks – mange samvirkende krefter fører til at unge blir syke. Det kan også være utløst av en enkelthendelse, som for eksempel et seksuelt overgrep.

– I en slik situasjon vil mange foreldre bebreide seg selv fordi de ikke klarte å beskytte barnet, de tenker over hva de kunne ha gjort annerledes for at det ikke skulle ha skjedd. Men ofte er det ikke noe man kunne ha gjort for å unngå det, sier Hasle.

Dersom man ser på behandlingssystemet innenfor psykisk helsevern, blir ofte foreldre altfor lite involvert i behandlingsarbeidet. De vil gjerne delta aktivt, og lære hvordan de kan hjelpe barnet sitt.

– Det er mange fortvilte foreldre som ringer meg og ikke aner hvordan de skal håndtere denne problemstillingen. Men det er faktisk slik at spesialhelsetjenesten er pålagt å drive med pasient- og pårørendeopplæring, til tross for at mange opplever at de ikke får nødvendig råd og veiledning. Det er i hverdagslivet tilfriskningsprosessen foregår – terapitimer er kun en liten del av hverdagen.

Ifølge Hasle er det mangel på en ordentlig brukerorganisasjon for pårørende til barn med psykiske lidelser. Det finnes ulike foreninger for spesifikke diagnoser slik som ADHS og Tourettes, men hva med de som sliter med angst og depresjoner?

– Dersom foreldre får bidra og hjelpe barnet, demper det skyldfølelsen, og det styrker følelsen av å være god nok. Og når verdigheten styrkes, blir de bedre foreldre, og kanskje barnet blir friskere. Fellesskap er også viktig – mange vil ha nytte av å snakke med andre i samme situasjon.

Til forsiden