EKSTREMT TIDLIG PENSJON: Ved å spare mye penger på kort tid, kunne Oskar og Maribel slutte å jobbe for godt. Foto: Privat
EKSTREMT TIDLIG PENSJON: Ved å spare mye penger på kort tid, kunne Oskar og Maribel slutte å jobbe for godt. Foto: Privat
Pensjon

Småbarnsforeldrene Oskar og Maribel pensjonerte seg som 40-åringer

Sparte 60-80 prosent av lønnen sin for å kunne slutte i jobben.

– Noen tror vi lever i fattigdom og synes synd på barna våre, mens andre har en oppfatning av at vi er «luksusdyr». Men generelt sett er de fleste positive til livsstilen vår og forhåpentligvis får de innsikt i at det er mulig å gjøre ting på en annen måte, forteller Oskar Lindberg (41).

For ett og et halvt år siden valgte den svenske trebarnsfaren å «pensjonere seg» og i sommer fulgte Maribel Lindberg (40) ektemannens eksempel.

Fra å ha hatt hektiske yrker som henholdsvis økonom og it-konsulent, har de nå masse tid til å være sammen med de tre barna Alonso (9), Orlando (7) og Annabel (4). Borte er alt som heter tidsklemme og hverdagsstress.

– Jeg har nok ikke helt vent meg til mitt nye liv ennå, forteller Maribel med et smil.

– Når jeg henter barna i barnehagen kan jeg fortsatt få følelsen av at vi må skynde oss hjem, men så går det opp for meg at vi jo ikke trenger å skynde oss. Når man er vant til å jobbe 40 timer i uken og bruke mye tid på å reise til og fra jobb, tar det litt tid å lande i en ny hverdag. For meg er det en veldig herlig periode akkurat nå, hvor jeg nyter frihetsfølelsen, sier hun.

LES OGSÅ: Helena og Frode (39) jobber full stilling og har åtte barn

Ønsket ikke et liv fylt av stress

Etter at hun sluttet i jobben har Maribel fokusert på å utvikle kreativiteten sin og bruke tid på interesser som foto og innredning, mens Oskar på sin side gjerne sykler til biblioteket hvor han tilbringer noen timer på å lese og skrive.

På bloggen Fantastiska Farbror Fri skriver han om hvordan de har oppnådd økonomisk frihet og om filosofien som ligger bak.

– Det hele begynte da vi bodde noen år i USA, og rett og slett ble sjokkerte over å se hvor stresset en del mennesker var. Det er klart at man vil lykkes i livet, men det var noe sykelig over det å skulle stresse sånn for å oppnå bonuser, forfremmelser og så videre. Etter det oppholdet bestemte vi oss for at vi ikke vil ha det slik, uten at vi helt visste hva vi ville i stedet.

– Dette forstod vi først senere, da vi bodde en lengre periode i Mexico. Mens USA hadde vært skrekkscenarioet, fikk vi her drømmebildet på hvordan vi ville ha livet vårt; mens barna gikk på skolen og litt i barnehagen, hadde vi tid til å studere spansk og holde på med andre prosjekter. Dette sammenfalt med at vi kom over en del amerikanske bloggere som hadde klart å oppnå økonomisk frihet gjennom å spare penger. Dette ga oss inspirasjon og vi skjønte at det var mulig å leve på en annen måte, forteller Oskar.

LES OGSÅ: Slik takler du tidsklemma

alt
INGEN TIDSKLEMME: Mer tid sammen som en familie er en av de mer åpenbare fordelene med å ikke lengre behøve å jobbe for å tjene penger. Foto: Privat Vis mer

Sparte 60-80 prosent av lønnen

I 2011 tok Oskar og Maribel derfor beslutningen om at ville spare nok penger til å kunne slutte i jobbene sine og kun leve på avkastningen av sine investeringer. Den økonomiske teorien de baserer estimatet sitt på, er at hvis man har en kapital som tilsvarer 25 ganger sine årlige utgifter, vil man resten av livet kunne leve på 4 prosent av avkastningen. Desto mindre utgifter man har og jo mer man klarer å spare, jo raskere vil man kunne oppnå økonomisk frihet.

Familien har i dag cirka 7 millioner kroner, fordelt på bolig, aksjer, fond, bankinnskudd og ekstra store pensjonsinnskudd. Frem til de er 55 år gamle og får muligheten til å ta ut pensjon, bruker de av den frie kapitalen.

– Mens den frie kapitalen minskes litt frem til da, vil pensjonen vokse. Slik at den totale kapitalen vil være stabil, mens fordelingen mellom de to vil forandres. Vi har også en hytte på tomten vår som vi kan leie ut om vi har behov for det og vi ser for oss at vi kan komme til å tjene litt penger på interessene våre. Men fokuset skal være på gleden ved å skape og ikke på at vi må tjene penger, forklarer Oskar.

For å kunne oppnå kapitalen på 7 millioner kroner, måtte familien følge noe som for mange vil fortone seg som en ganske stram spareplan. Årlig har de spart mellom 60-80 prosent av lønnen sin og klarte på bare seks år spare nok penger til at de kunne si opp jobbene sine.

– Vi har hatt høyere lønninger enn det som er snittet i Sverige, men vi har ikke hatt ekstremt høy inntekt. Vi har heller ikke arvet eller vunnet penger, eller gjort noen fantastiske bolighandler. Pengene vi har, har vi stort sett spart eller fått gjennom avkastning, sier Oskar.

LES OGSÅ: Barnetrygd - skal det spares eller brukes?

De fleste kan spare mer enn de tror

Oskar og Maribel mener de fleste barnefamilier kan klare å spare mye mer penger enn det de tror. Selv lever familien på fem i dag på det som cirka tilsvarer én vanlig inntekt, noe de også gjorde mens de begge jobbet og sparte penger. Dersom du ønsker å få mer økonomisk frihet, mener de at det første steget er å definere hva som er målet ditt.

– Det kan være bra å bruke en dag på å tenke over hva man ønsker å oppnå, det er lett å bare gjøre som alle andre. For å oppnå økonomisk frihet som et par, er det viktig at man jobber mot samme mål og finner nivået sammen.

– Mange av oss er veldig flinke til å sette opp mål i jobbsammenheng, men i «livskarrieren» er vi ikke like flinke, sier Maribel.

Det neste steget er ifølge Oskar å få en oversikt over hva man faktisk bruker pengene sine på.

– Vi har nok klart å spare aller mest på å redusere transportkostnadene våre. Vi bruker bilen utrolig lite i hverdagen, da vi kan gjøre det meste gjennom å gå og sykle. Vi har også spart mye penger på mat og går sjelden ut for å spise.

– Når det gjelder fritidskostnader, kan vi godt bruke litt penger på en aktivitet – for eksempel å kjøpe sesongkort i slalåmbakken – men vi gjør ikke mange ting parallelt. Vi reiser gjerne utenlands, men bare hvert tredje år. Vi er heller borte i noen måneder fremfor å dra på mange korte reiser hit og dit, sier han.

LES OGSÅ: - Barnefamilier kan spare minst 20 000 kroner i måneden

Har alt de trenger i nærheten

En annen vesentlig besparelse, har ifølge Maribel vært at de har valgt å bosette seg i en liten by hvor de har alt de trenger i nærheten.

– Vi har gangavstand til sjøen, kort vei til skibakken og trenger ikke å bruke tid og penger på å transportere oss selv rundt. Dette gjelder også for barna, som kan sykle til treningen og til aktiviteter selv. Det er ukomplisert og gir dem også muligheten til å kjenne på friheten i å kunne komme seg rundt på egenhånd, sier hun. Klær og innredning kjøper familien stort sett brukt.

– Når jeg kjøper klær, sjekker jeg alltid second hand først. Noen ganger finner man ubrukte klær med prislappene på, det konsumeres så mye at mange ikke rekker å bruke plaggene før de har gått av moten. Men vi har nesten sluttet å konsumere klær til oss voksne. Tidligere brukte jeg kanskje 1000 kroner på klær i måneden, men nå bruker jeg det samme i året, sier Maribel.

Familien stortrives med sin enkle, nye hverdag og planlegger at de en gang i fremtiden skal kunne bo lengre perioder i utlandet.

– Vi får ofte spørsmål om hva det er vi har forsaket i denne prosessen, men vi har aldri kjent det på den måten og synes egentlig ikke at vi forsaker noe. Årsaken er at vi ikke har fokus på det vi har valgt bort, men på det vi har valgt. I dag har vi nok midler til å gjøre alt mulig, men det er mye vi ikke synes er verdt å bruke penger på i forhold til det større målet som vi ønsker å oppnå!

alt
BRA Å SPARE TIL PENSJON: Men høyskolelektor Dag Jørgen Hveem tviler på at det å bli økonomisk fri i ung alder vil bli en særlig stor trend her i Norge. Foto: BI Vis mer

Tviler på at det vil bli en norsk trend

I USA synes det å være en voksende trend innen privatøkonomien at stadig flere ønsker å bli økonomisk frie, helst i svært ung alder. I spissen for dette står bloggerne bak Mister Money Mustache og Early Retirement Extreme.

Høyskolelektor og fagsjef for personlig økonomi ved Handelshøyskolen BI, Dag Jørgen Hveem, tviler riktignok på at dette er noe vi vil se særlig mye av her i Norge.

– Jeg håper og tror heller ikke at det blir en trend. For det første er det sløsing med samfunnets ressurser. For det andre vil de aller fleste heller ikke ønske å melde seg ut av arbeidslivet så tidlig, sier han.

– Men vi vil trolig se økt sparing til seniortiden fordi det vil være nødvendig for å kompensere for lavere pensjoner i fremtiden. Dette bildet har foreløpig ikke gått helt opp for de som i dag er i 30- og 40-årene.

Hveem mener imidlertid svært mange «vanlige» norske arbeidstakere har gode muligheter til å oppnå adskillig større økonomisk frihet enn det de legger opp til i dag.

Men ikke i nærheten av å kunne pensjonere seg i 40-årene og de fleste heller ikke i 50-årene, sier han.

– Dette er en klassisk problemstilling om inntekt og forbruk over livsløpet. Hvor mye er den enkelte villig til å gi avkall på i dag gjennom sparing, for å ha økt handlefrihet i morgen? Med eldrebølgene som starter å slå inn for fullt i 2025, vil det gå opp for stadig flere at de selv i større og større grad må ta ansvar for egen materielle velferd i fremtiden. De som ikke gjør det, vil overleve, men på nøktern standard, kanskje noe i nærheten av «ryancare»?

Bør ta mer ansvar for egen pensjon

For å kunne leve på sin oppsparte kapital baserer mange av de amerikanske økonomibloggerne seg på den såkalte «4 prosent regelen». Regelen, som blant annet er testet ved Trinity University, har sett på historisk avkastning i aksje- og rentemarkedet og viser at man selv under de største børskrisene ikke ville gå tom for penger dersom man maks hadde tatt ut fire prosent årlig.

Men Hveem mener at man ikke kan legge til grunn at denne regelen vil fungere etter norske forhold.

– Formuesskatten og høy aksjebeskatning gjør at det som regel må spares en god del mer. I tillegg må boliglånet være nedbetalt. Man må også være oppmerksom på at pensjonen blir dramatisk lav ved tidlig pensjonering. Et annet punkt er avkastningen. Selv om historikken er positiv, er det ikke gitt at aksjeinvesteringer gir den nødvendige avkastningen etter kostnader.

Han mener allikevel at norske arbeidstakere bør ta mer ansvar for sin egen pensjon, selv om de kanskje ikke har planer om å slutte å jobbe like tidlig som Oskar og Maribel.

– Det vil for mange være helt nødvendig. Ikke minst er det viktig for kvinner, fordi de statistisk fortsatt har lavere opptjening enn menn som følge av lavere inntekt og færre inntektsår. Derfor er det et viktig signal og incitament fra regjeringen og Stortinget at den vedtatte skattefavoriserte pensjonssparingen kommer på plass før årsskiftet. Prinsipielt er det litt betenkelig med skattefavoriserte spareordninger. Nøytralitet bør tilsiktes. Men prinsipper må av og til vike, og en positiv konsekvens vil være økt oppmerksomhet rundt eget ansvar for sparing til pensjon. Denne oppmerksomheten er viktig både for de som vil benytte seg av ordningen, men også for de som per i dag ikke bør, kan eller vil spare i ordningen.

– Nesten enhver som har utsikter til ytterligere en del leveår, bør ha en finansiell plan for fremtiden, noe de bør ta opp med sin finansielle rådgiver.

LES OGSÅ: Alt du bør vite om pensjonssparing

Til forsiden