TRILLINGER: Petra og Mads hadde nesten gitt opp håpet om å bli foreldre. Så fikk de høre tre bankende hjerter på ultralyden. FOTO: Niels Hougaard
TRILLINGER: Petra og Mads hadde nesten gitt opp håpet om å bli foreldre. Så fikk de høre tre bankende hjerter på ultralyden. FOTO: Niels Hougaard
Trillinger:

Trillingen som fikk trillinger

To ganger trodde Petra og Mads at de endelig skulle få barn. To ganger gikk det galt. Da de nesten hadde gitt opp håpet, fikk de tredobbelt gevinst!

Danske Petra Bohm (29) står med en positiv graviditetstest i hånden. Noe føles annerledes enn ved de to tidligere graviditetene - hun er voldsomt kvalm. På ultralyden noen uker senere er det egentlig ingenting å frykte, men alt går ikke som ventet.

For det er ikke bare ett, men hele tre bankende hjerter i Petras mage! Den erfarne gynekologen, en eldre herre på rundt 70, blir mer og mer oppskjørtet for hver gang han oppdager et nytt lite knøtt der inne, mens Petra og Mads får latterkrampe. De er i sjokk over den gledelige nyheten.

Ta bort ett av dem?

De kommer raskt inn i en samtale om fosterreduksjon, og får vite at det er 20 prosents risiko for å miste alle tre barna hvis de vil ta bort ett eller to av fostrene. Men Petra og Mads er aldri i tvil om at de vil ha alle tre. (Psst: - Legen spurte om vi ønsket å redusere antall fostre)

- Det var ikke et vanskelig valg, siden jeg selv er trilling. Jeg følte ikke jeg kunne velge bort noen av dem, sier Petra.

Da realiteten sank inn, gikk de i gang med forberedelsene. Det første de gjorde var å lete etter et hus. De bodde i en toromsleilighet som definitivt ikke ville ha plass til tre av alt til babyene som skulle komme. De kjøpte et hus som lå fritt til og hadde plass til den store familien. Så mens Petra måtte tilbringe mye tid til sengs og på legeundersøkelser, hadde Mads det travelt med å bære flyttekasser og henge opp lamper, så alt skulle være klart til fødselen.

LES OGSÅ: Fikk datteren ved hjelp av assistert befruktning – nå venter hun tvillinger

alt
ABORT VAR IKKE ET ALTERNATIV: - Det var ikke et vanskelig valg, siden jeg selv er trilling. Jeg følte ikke jeg kunne velge bort noen av dem, sier Petra. FOTO: Niels Hougaard Vis mer

Lang ventetid

Petra og Mads var både lykkelige og skrekkslagne. Det var vanskelig å nyte graviditeten, for frykten for å miste barna lå og lurte. Petra hadde abortert to ganger tidligere. Og ved trillinggraviditeter er det økt risiko for komplikasjoner.

Allerede fra uke 19 ble Petra sykemeldt fra jobben som HR-konsulent på Ikea. Drømmen om å gjøre graviditetsyoga ble skrinlagt, og i stedet flyttet hun inn i sengen sin. Hun var veldig trøtt, strevde med den store magen og ble andpusten bare av å komme ut av sengen. Kroppen var hardt belastet med å bære rundt på tre fostre, og hun kunne ikke gjøre annet enn å ligge og vente. Den ventetiden var lang.

For å komme gjennom den lange ventetiden hadde Petra laget seg delmål. I første omgang ville hun over uke 28 av de 40 normale graviditetsukene – de fleste trillinger kommer for tidlig. Neste mål var uke 33, deretter uke 34, som Petra gjennomførte før barna kom til verden i begynnelsen av uke 35.

Selv om Petra hadde sett fram til denne dagen i lang tid, var hun absolutt ikke klar for at det skulle skje nå. Men da det ble klart at hun var i ferd med å utvikle svangerskapsforgiftning, måtte det gå raskt. Dagen etter undersøkelsen skulle keisersnittet foretas.

LES OGSÅ: Ønsker mer åpenhet om abort: - Sorgen føltes bunnløs der og da

Ute på ett minutt

- Den natten sov jeg ikke i det hele tatt. Jeg husker at jeg ringte til Mads og spurte om han var klar for å bli pappa neste dag, og hørte hvordan han hyperventilerte, ler Petra.

Men 1. juni 2017 var den lille operasjonsstuen full av 20 personer i hvite frakker. Det gikk bare et minutt, så var alle tre barna ute i verden. De veide 1,7, 1,9 og 2 kilo, ble lagt rett i kuvøse og fikk pustehjelp. Det var en overveldende opplevelse.

- Det gikk så fort. Jeg husker at jeg lurte på om de ikke kunne ta en pause på fem minutter, så jeg kunne bli klar. Det glemte jeg med en gang straks jeg hørte det første og så det andre skriket. Jeg ble veldig nervøs da tredjemann, Harald, ikke ga lyd for seg. Men heldigvis var alt bra med ham også, selv om han var den minste, sier Petra.

På sykehuset ble ting satt i system, og barna ble så å si synkronisert, slik at de sov og spiste på samme tid. Noe annet ville ført til at foreldrene ville blitt helt utkjørt av å skifte bleier og mate barn døgnet rundt.

Hver gang trillingene ble skiftet på eller fikk mat, ble det nøye loggført. I løpet av en dag rekker Petra og Mads nå å skifte 21 bleier og gi 18 flasker med morsmelkerstatning. Etter en måneds tid på sykehus fikk familien komme hjem til det nye huset sitt.

De var nervøse for å være alene om ansvaret for smårollingene sine, men også spente på den nye tilværelsen som mor, far og barn. De ble raskt enige om å dele nettene mellom seg, så begge skulle få noen timers sammenhengende søvn og være klar for neste dags strabaser. Mads gir barna mat rundt midnatt, mens Petra har den sene nattevakten klokka 04. Hvis ikke barna roer seg, slår de på støvsugeren som med sin brumming dysser dem i søvn!

LES OGSÅ: - Når du er over 30 øker sannsynligheten for å få toeggede tvillinger

Mormor er livlinen

Petra hadde stor glede av moren sin under graviditeten. Hun fødte selv trillinger, blant dem Petra, og vet hvordan det er. Hun kjenner på både frykten og gleden ved å vente flere barn. Det var også moren som skar igjennom og fastslo at de trengte et nytt hus. Hun hadde selv opplevd å slepe tre barn opp og ned trappene fra fjerde etasje, og ville ikke anbefale det til noen. Også etter fødselen har hun vært til stor hjelp.

- Hun er en god livline å ha, rådene hennes har vært gull verdt, og jeg ringer ofte til henne når det er noe jeg lurer på. Jeg vet jo selv hvordan det er å være trilling, men ikke hvordan det selv å være mamma til tre, sier Petra.

Hun har nærlest fotoalbumet og tenkt over det beste og det verste ved å være trilling, og er bevisst på hva hun vil gi videre til sine egne barn. Petra har alltid elsket å være trilling og har aldri blitt lei av å dele bursdagsfeiringen med de to andre.

- Det var fint at det alltid var noen andre å leke med. Jeg var aldri alene, og hadde alltid noen å dele ting med, sier hun når hun tenker tilbake på sin egen barndom.

Petra og Mads har allerede tenkt over hvordan de vil legge opp oppdragelse og skolegang. Petra gikk i samme klasse som søstrene sine, og de ble ofte sammenlignet og sett som en enhet, i stedet for tre individer. Det ønsker ikke Petra for sine barn, og tenker at de skal gå i hver sin klasse dersom det går bra å skille dem.

Selv om det innebærer tre ganger så mange foreldremøter og klasseavslutninger.

- Det var irriterende å bli sammenlignet og høre at man for eksempel var dårligere i språk eller mer umoden i forhold til sine søstre. Det var også irriterende å bli kalt trillingene, i stedet for med navn, husker Petra.

LES OGSÅ: Fikk 4 barn på 15 måneder

Ulike personligheter

De nybakte foreldrene er derfor veldig oppmerksomme på at de skal framheve barnas individuelle styrker og personligheter, så de nettopp unngår å bli sett på en treenighet.

De er opptatt av at barna blir møtt som Wilma, Harald og Rosa, og ikke som «trillingene». Allerede merker de forskjell på barnas personligheter, selv om de bare er fire måneder gamle. Harald er den rolige og tålmodige, mens jentene har langt mer temperament.

For få armer er Petras største utfordring. Hun er nå alene hjemme med barna etter at Mads begynte å jobbe igjen. Hun synes det er vanskelig at hun ikke kan trøste alle tre på en gang, men har allerede forstått at som trillingmamma er dømt til å leve med evig dårlig samvittighet for ikke å kunne gi barna full oppmerksomhet hele tiden.

Hun har bare to armer, så hun må begynne med den ene selv om alle tre skriker samtidig. Men det kan være hardt.

- En dag ringte jeg gråtende til Mads fordi de ikke holdt opp med å skrike. Mads sa jeg skulle ta på hodetelefoner og bare begynne med den ene. Så satt vi der og gråt alle sammen, men til slutt falt de heldigvis til ro. Jeg tror de gråt i en time, men det føltes som evigheter. Det er frustrerende som mamma.

LES OGSÅ: Ikke alle tvillinger er født samme dag

alt
ALDRI NOK HENDER: Petra og Mads med barna Wilma, Harald og Rosa. FOTO: Niels Hougaard Vis mer

Tredobbel glede

Petra og Mads har også et mantra når barna har skreket uavbrutt i flere timer, og de føler seg presset til det ytterste: «Det tar jo slutt». Det er også tider da Petra teller ned dagene til hun får hjelp. De har ikke fått noe hjelp fra det offentlige, så paret betaler selv en barnepasser to ganger i uken i tre timer for at Petra skal få avlastning. Den nærmeste familien trår også til. Spesielt besteforeldrene er en kjempehjelp. De passer gjerne to av barna, så Petra og Mads kan ha fullt fokus på ett barn. De roterer, så barna skifter om å ha alenetid med foreldrene sine.

For Petra og Mads er det ren luksus å være ute med bare ett barn, for da slipper de alle de nysgjerrige blikkene. I byen der de bor, Stenløse på Sjælland utenfor København, er de kjent som trillingforeldrene.

Å få tre barn på en gang har fått betydning for hvordan Petra og Mads ser på seg selv. De er blitt mer tålmodige, og det skal mye til å få dem ut av balanse. De har lært seg å holde hodet kaldt og reagere raskt i pressede situasjoner. Og selv om de titter misunnelig etter dem med enkle barnevogner, ville de ikke bytte sitt liv med noe.

De har hardt arbeid, men gleden er også tredobbel. Når barna blir større, kan de for alvor få glede av hverandre, og huset vil nok føles tomt og stille uten de tre små. Likevel har ikke Petra og Mads planer om å få flere barn. Så blir Petra verpesyk en gang i framtiden, må hun skaffe seg en hund!

LES OGSÅ: Slik er hverdagen med trillinger: - Det første året var heftig!

Til forsiden