ENSOMT: Hild Frøya opplever det som vanskelig at datteren blir utestengt av andre barn fordi hun har ADHD. Foto: Linn C. Arnesen, MUM Photography
ENSOMT: Hild Frøya opplever det som vanskelig at datteren blir utestengt av andre barn fordi hun har ADHD. Foto: Linn C. Arnesen, MUM Photography

– Vi har valgt å være åpne om Ingrids diagnose

Foreldre til barn med ADHD møter mange fordommer hos andre foreldre.

Alle foreldre ønsker seg et barn som blir godt likt av andre, som gjør det bra på skolen og som oppfører seg fint.

Dersom noen avviker fra denne normen, rettes blikket raskt mot foreldrene.

– Ingen forstår hvordan det er å ha et barn med ADHD. Når man går i butikken ser folk stygt på deg. De ser bare at du ikke klarer å ta deg av ungen din som velter handlekurver og er helt over styr, forteller trebarnsmoren Hild Frøya Gravningen (31)

Hun kjemper en daglig kamp for at datteren skal bli godtatt av omverdenen på lik linje med andre barn.

Sliter ut vennene

Datteren Ingrid (7) har en diagnose som blant annet gjør at hun ikke blir så godt likt av sine jevnaldrende.

ADHD gjør henne mye sint og skaper store sprang i følelsesspekteret hennes. I det ene sekundet kan hun le til hun gråter og i neste sekundet er hun illsint. Denne oppførselen gjør at hun har et stort gjennomtrekk av venner, noe som er veldig sårt for moren.

– Hun sliter dem ut. Hun vil bestemme og skjeller lekekameratene ut om hun ikke får det slik hun vil. Hun er ikke voldelig men kan være hårdhendt. Hun har også vansker med å forstå at man må være forsiktig med dem som er mindre, forklarer Hild Frøya.

LES OGSÅ: - De trodde jeg gjorde det med vilje

Vil vise de gode sidene

Samtidig kjenner moren veldig godt alle de gode egenskapene Ingrid har. Hun kan være svært omsorgsfull og elsker småsøsknene sine. Hun har en enorm kreativitet og er en liten kunstnerspire. Det er disse sidene moren gjerne skulle ønske at andre kunne få se litt oftere.

Jeg trodde jeg måtte lære barnet mitt om verden, men jeg opplever at jeg må lære verden om barnet mitt, sier Hild Frøya

Familien har besluttet at de på et foreldremøte i høst skal fortelle foreldrene i klassen om datterens diagnose.

STOLT STORESØSTER: Ingrid er svært omsorgsfull og elsker småsøsknene sine. Foto: Linn C. Arnesen, MUM Photography
STOLT STORESØSTER: Ingrid er svært omsorgsfull og elsker småsøsknene sine. Foto: Linn C. Arnesen, MUM Photography Vis mer

– Hun blir så ofte misforstått og vi føler at man får så mange stygge blikk. Jeg takler det, men det er verre med henne. Jeg vil at folk skal bli kjent med henne. Man kan ikke definere et menneske ut i fra diagnosen, sier hun.

Tidlig mistanke

Hild Frøya har helt siden datteren var 14 måneder gammel, hatt en mistanke om at hun kunne ha diagnosen ADHD. Selv om Ingrid hadde det bra i barnehagen, merket moren at hun tilbrakte mye tid alene.

Hun lekte sjelden med de andre barna og satt alltid alene når moren kom for å hente henne.

– Jeg tok det opp med Helsestasjonen, men de mente at man ikke kunne se det så tidlig. Jeg tok det også opp med barnehagen, men de sa at det kom til å gå seg til etter hvert. Jeg følte i grunn at jeg ikke ble hørt av noen, sier hun.

LES OGSÅ: Christoffer er som alle andre barn

Marianne Oftedahl: - Jo tidligere diagnose, jo bedre! Foto: ADHD NORGE
Marianne Oftedahl: - Jo tidligere diagnose, jo bedre! Foto: ADHD NORGE Vis mer

Viktig å få diagnosen tidlig

Generalsekretær i organisasjonen ADHD Norge, Marianne Oftedahl forteller at statistisk sett vil ett barn i hver skoleklasse ha ADHD.

Desto tidligere disse barna får riktig tilrettelegging og behandling, jo bedre vil det gå med dem.

Urolige og hyperaktive barn blir gjerne «fanget opp» tidligere enn de som har den mer dagdrømmende varianten.

– Det kan være vanskeligere å skjønne at disse har et problem som trenger behandling og oppfølging.  Det er typisk at jenter fanges opp senere enn gutter, fordi de ofte kan ha den mer rolige varianten av ADHD.

Slo seg helt vrang

Vendepunktet for familien kom da det var på tide med fireårskontroll på Helsestasjonen. Ingrid slo seg helt vrang, hun sparket, slo og nektet å samarbeide.

– De sa at de aldri hadde opplevd noe slikt før. Vi fikk tilbud om å komme tilbake dagen etter, men det samme skjedde igjen. Siden dette var såpass utenfor normalen til vanlige fireåringer, fikk vi tilbud om en utredning, forteller Hild Frøya.

Noen få måneder senere var familien på plass i en dagbarnehage hvor datteren ble observert i lek. Her gjennomgikk de en rekke tester og samtaler. Kort tid etter fikk datteren diagnosen ADHD.

Har prøvd alt

Etter at diagnosen var et faktum, opplevde Hild Frøya det som ekstra belastende at så mange kom med velmenende råd til behandling.

– Man kan lese om ting til man blir grønn i ansiktet, men det fungerer ikke i praksis. Vi fikk råd om å kutte ut det og det, ha rutiner og så videre. Men ingenting hjalp og det gjør det fortsatt ikke, sier hun.

Familien har blant annet forsøkt å ta bort sukker fra Ingrids kosthold, ha klare rutiner på legging og når hun skal stå opp, aktivisere henne, være mye ute og la henne få være med i planleggingen.

TIDLIG MISTANKE: Ingrid var bare 14 måneder gammel da moren fikk mistanke om at hun kunne ha ADHD. Foto: Linn C. Arnesen, MUM Photography
TIDLIG MISTANKE: Ingrid var bare 14 måneder gammel da moren fikk mistanke om at hun kunne ha ADHD. Foto: Linn C. Arnesen, MUM Photography Vis mer

LES OGSÅ: Jovisst kan du si dette til barna dine

Valgte å medisinere

Med manglende resultater, tok de til slutt det vanskelige valget om å medisinere datteren.

– Det handler ikke om at vi ikke gidder å gjøre jobben. Medisiner er noe som må til på toppen av alt det andre vi gjør. Det er ikke meg det skal være behagelig for, men henne. Hvis medisinen roer henne ned slik at hun får sove om natta og klarer å gå på skolen, så er det det beste for henne, forteller Hild Frøya.

De har de siste årene forsøkt flere forskjellige typer medisiner. Noen har fungert i en uke og mistet effekten etter hvert. Andre har vart noen få timer slik at hun akkurat kom seg gjennom skoledagen, men ikke gjennom lekselesingen. I dag går hun på en type medisin som de synes fungerer forholdsvis bra, men som har gjort at aggresjonsnivået hennes i en periode gikk litt opp.

Kjenner sin egen situasjon

Etter hvert som Ingrid vokser til, blir hun mer og mer klar over sin egen situasjon. – Vi spurte henne her om dagen om hvorfor hun aldri klarer å legge på plass DVD-ene sine slik at de ikke blir ødelagte.

 – Da svarte hun at det skyldes at hun hadde så mange tanker oppi hodet som hun ikke trengte. Det var vondt men overraskende klart å høre fra en syvåring, sier moren.

Hild Frøya bekymrer seg en del for datterens fremtid og synes det er trist at mennesker med ADHD ikke har de samme mulighetene som andre.

– Det er derfor jeg ønsker å fortelle om hvordan det er. Om vi snakker mer om det, tror jeg at folk vil få en annen oppfatning av barn med ADHD. Slik håper jeg de kan se de fine sidene ved datteren min også, avslutter hun.

Tror de er dårlige foreldre

Marianne Oftedahl fra ADHD NORGE bekrefter at foreldre til barn med ADHD ofte blir møtt med fordommer.

De mistenkes for ikke å være gode nok foreldre, at de ikke setter grenser for barna sine og ikke er konsekvente nok, sier Oftedahl.

– Foreldrene opplever disse fordommene som en ekstra belastning. Man er konstant bekymret for barnet sitt, og blir i tillegg mistenkt for ikke å være «god nok». Dette er en belastning som i verste fall kan føre til isolasjon, sier hun.

Åpenhet veldig viktig

Hun mener åpenhet rundt diagnosen er viktig for å sette inn de riktige tiltakene i hjemmet og på skolen/barnehagen, men også for å tilrettelegge for vennskap.

– Foreldre til venner, naboer og familiemedlemmer må vite hva ADHD er, for å få forståelse og se barnets positive sider.

– Folk utenfra aner ikke hva det vil si å leve med et barn med ADHD, og hvilke utfordringer det gir i hverdagen. Man må alltid planlegge å være i forkant, strukturere og organisere hverdagen, forberede barnet på hva som kommer og ty til «plan B» hvis ting endrer seg. Skjer noe uforutsett i løpet av en dag, kan dette velte hele barnets «plan», og uønsket atferd eskalere, forklarer hun.

Egne samtalepartnere

Fagpersoner som arbeider direkte med enkeltindivider med ADHD vil innen helse vil være Barne og ungdomspsykiatrien, PPT og Statped.  

Dersom man som pårørende foreldre ønsker å snakke med andre i samme situasjon, har man gjennom nettsidene til ADHD Norge også mulighet til å kontakte trenede likepersoner.

En likeperson er et medlem i organisasjonen som selv har barn/unge med ADHD, og som har underskrevet en taushetsavtale.

 

TIPS OSS! Fortell oss din historie

Til forsiden