SKADER SOM BØR FØRE TIL BEKYMRING: Vær på vakt hvis du ser unaturlige merker og skader er for eksempel på ryggen, magen, i underlivet, på ører, nese og hals. Foto: NTB scanpix
SKADER SOM BØR FØRE TIL BEKYMRING: Vær på vakt hvis du ser unaturlige merker og skader er for eksempel på ryggen, magen, i underlivet, på ører, nese og hals. Foto: NTB scanpix

Vold mot barn: Her er tegnene du bør se etter

Barn yngre enn seks måneder skader sjeldent seg selv.

Kåre Svang er etterforskningsleder i det norske kriminalpoliti, og har i over 10 år arbeidet med de mest alvorlige voldssakene mot barn i Norge. 

Til TV-programmet "God Morgen Norge" forteller han om tegn man bør reagere på,og hva du bør gjøre dersom du oppdager sår eller andre skader på barnet. 

- Det kan selvsagt ikke unngås at barn får skrammer, men noen skader er mer naturlige for barn å få enn andre. De som ikke er så naturlige, kan være tegn på at de har blitt påført av andre, advarer Svang. 

LES OGSÅ: Christoffer ble mishandlet til døde. Tør DU å bry deg?

Barn under 5 måneder skader sjelden seg selv 

Barnets alder har mye å si på hvordan man bør bedømme skadene. 

Spedbarn som er yngre enn fem måneder er sjelden i stand til å påføre seg selv skader på egenhånd.

Svang forklarer at ettersom små barn hverken kan snu seg rundt eller røre noe særlig på seg i det hele tatt, er det "ytre påvirkninger" som har skylden dersom barnet skulle få blåmerker, sår, arr eller skrammer. 

- Om du ser slike skrammer på så små barn er det all grunn til å være litt på vakt, og særlig dersom omsorgspersonene ikke har noen god forklaring, sier han. 

Barnevernkonsulent for Fræna kommune, Helene Dyrseth, forteller at babyer ofte kan ha kloremerker i ansiktet, eller at barn som er i ferd med å reise seg eller gå kan ha blåmerker og skraper etter fall og kollisjoner med gjenstander. Men hun er enig med Svang:

- Barn begynner sjelden å krype før rundt seksmåneders alder, og alle skader og blåmerker før den alderen bør vekke en nysgjerrighet på hvordan de har oppstått, forteller hun. 

LES OGSÅ: Å riste et spedbarn kan ha dødelig utgang

alt
TRENGER HJELP: Barn som opplever vold kan være utrygge, ha lavt selvbilde, dårlig helse, mange plager og sykdommer. Foto: NTB scanpix Vis mer

Den hyppigste årsaken til barns innleggelser etter vold, er bruddskader 

Kåre Svang forteller at brudd er den vanligste årsaken til at barn blir innlagt på sykehuset, som følge av vold: 

- De skadene som går igjen i de sakene jeg etterforsker er ribbeins-, lårbeins-, kragebeins- og armbrudd, og ikke minst kraniebrudd. Sistnevnte er ofte den mest alvorlige type skade, ettersom den kan medføre hjerneblødning og andre konsekvenser, som kan ende med varige mén, og i verste fall døden. 

Fang opp signalene fra barn utsatt for vold

alt
Barn som opplever vold kan ofte ha ren utrygg tilknytningsstil. Foto: NTB/Scanpix Vis mer

Barn som blir utsatt for vold kan vise mange ulike signaler. 

- Mange har en utrygg tilknytningsstil. De kan være engstelige, ha lavt selvbilde, dårlig helse, mange plager og sykdommer, ha angst eller depresjoner eller vise en sterk fysisk respons på stress eller situasjoner som trigger. Mange tar på seg et voksenansvar, noen har en utfordrende atferd og viser aggresjon. Noen har sosiale vansker, eller vansker med å regulere følelsene sine. De kan ha problemer med relasjoner til voksne og andre barn. Det er noen av de signalene barn kan gi uttrykk for dersom de er utsatt for vold, forteller Dyrseth. 

Barnet kan forsøke å beskytte voldsutøver

Det er svært viktig å lytte til barnet. 

- Se og tolke de signalene som barn gir. Barn kan gi klare eller vage uttrykk for at noe ikke er greit, og mange kjenner på et stort ansvar eller beskyttelsestrang ovenfor for eksempel foreldre som blir utsatt for vold, samtidig som de kjenner lojalitet ovenfor voldsutøver. Det gjør at mange barn kan bruke mye energi på å dekke over hvordan de egentlig har det hjemme, sier Dyrseth. 

LES OGSÅ: Hva gjør en mor når barnet blir mishandlet og drept? Livet etter Stine-Sofie. 

Vold eller uhell? 

Etterforskningslederen oppfordrer alle til å ikke å være så raskt ute med å forklare overnevnte skader med at barna har hatt et uhell. 

alt
Helene Dyrseth er barnevernkonsulent for Fræna kommune. Hun forteller at det selvsagt ikke er noen grunn til å "frykte" barnevernet dersom barnet har naturlige skader. Foto: Privat Vis mer

- Etter at barnet har blitt 5-6 måneder, begynner de å kunne røre mer på seg. Jo eldre barn blir, jo mer beveger de seg. Her kan det selvsagt oppstå blåmerker, kuler, åpne sår og andre småskader på grunn av uhell. Man vil ofte møte barn i 3-4-årsalderen med skrubbsår på både knær, albuer og bein, og dette er skader du ikke trenger å være så bekymret for, sier Svang.

Men ikke alle skader er like naturlig, understreker han.

Jeg møtte en gang en femåring med et brannmerke på baksiden av øreflippen. Det er overhodet ikke et naturlig sted å brenne seg.

Det er selvsagt ikke slik at verken barnevernet eller andre vil komme løpende så snart de ser at et barn har skrubbsår eller blåmerker. 

- At barn er aktive og skader seg i mer eller mindre grad er en del av hverdagen og deres utvikling. For at barneverntjenesten skal bli involvert må det foreligge en konkret bekymringsmelding. Ingen skal "frykte" barnevernet selv om barnet har slått seg i barnehagen eller skadet seg en ettermiddag hjemme, understreker Dyrseth.

FRA FORUMET: Er et klaps greit?  

Se etter unaturlige skader 

Kåre Svang vil derfor oppfordre til at du tenker over hvorvidt barnets skader sitter på naturlige deler. 

Steder som er unaturlige å få merker og skader er for eksempel på ryggen, magen, i underlivet, på ører, nese og hals.

- Merker på overarmene, under armene og på siden av kroppen kan også tyde på at barnet har blitt holdt for hardt fast, eller blitt ristet i, poengterer han.

- Mishandling mot barn under to år retter seg ofte mot hodet, øyne, ører, nese og munn, og mot overkropp som hals, rumpe ryggtavle og armer, forteller Dyrseth. 

Deler av denne saken er også publisert på mama.dk, Reager hvis dit barn har disse skrammer. Både mama.dk og mammanett.no er eid av Aller konsernet.

Til forsiden