Å LEVE MED TINNITUS: KK.no-journalist Ronja Rognmo skriver om hvordan det er å leve med tinnitus.  Foto: null
Å LEVE MED TINNITUS: KK.no-journalist Ronja Rognmo skriver om hvordan det er å leve med tinnitus. Foto:
Tinnitus:

- Da legen ga meg beskjeden tenkte jeg at det hadde vært bedre å leve et liv som døv

Rundt 850 000 nordmenn sliter med tinnitus. Jeg er én av dem.

Det er ikke alle som vet det, men jeg har tinnitus på begge ørene. Det fikk jeg etter å ha vært på kino en maikveld i 2012. Jeg var 21 år og ante ingenting om hva som ventet meg morgenen etter. Jeg kunne skrevet en hel bok om dette, men kort fortalt våknet jeg til en svært intens pipelyd fra det jeg trodde var en av stikkontaktene i leiligheten. Etter en halvtimes leting uten hell dro jeg på meg skoene og gikk forbannet ut for å få en pause fra spetakkelet. Og det var vel i det jeg lukket døren bak meg at jeg innså at lyden ikke kom fra stikkontaktene, men meg selv.

Jeg kan med hundre prosent sikkerhet si at det er den største og verste redselen jeg har kjent på i mitt liv.  

Jeg kastet meg over telefonen og ringte foreldrene mine som betrygget meg om at lyden helt sikkert ville forsvinne i løpet et par dager. Jeg hadde tross alt vært på kino, ikke «In Flames»-konsert. Men pipingen forsvant ikke, og tre måneder senere befant jeg meg på kontoret til en dansk «øre-nese-hals»-lege som kunne fortelle meg på gebrokken norsk at tinnitusen var kommet for å bli, og det var ingenting de kunne gjøre for å få den til å forsvinne. Legen sa at jeg kunne få en lydpute og et par høreapparater som sendte ut motlyd - that's it. 

Der og da kunne han like gjerne ha gitt meg budskapet om at jeg skulle dø – for det var akkurat slik det føltes. Som om livet mitt var over. Som om jeg skulle dø.

Jeg tenkte at det hadde vært bedre å kutte hørselsnerven og leve et liv som døv. Da ville jeg i det minste slippe den intense pipingen.

Akkurat nå unner jeg ingen å få tinnitus. Lenge siden den har vært så ille som i dag.. #tinnitus

Et bilde publisert av Ronja Rognmo (@rrognmo)

 

Hvorvidt skaden kom av den høye lyden fra filmen har ingen leger kunnet bekrefte, men hva ellers skulle det skyldes? På det tidspunktet hadde ørene mine blitt behandlet som gull. Jeg hadde aldri hørt på høy musikk, aldri vært på rockekonsert eller blitt utsatt for noen form for eksplosjon. Som «øre-nese-hals»-legen sa til meg den første dagen på sykehuset:

- Det er ingenting som tilsier at du skal ha tinnitus, du har jo hørsel som en nyfødt baby.

Men jeg har tinnitus, og det virker som om den har kommet for å bli, for den er fortsatt det første jeg hører når jeg våkner og det siste jeg hører når jeg legger meg. Men det er ok, for i dag, fire år senere, har jeg lært meg å leve med ulyden og plagene den medfører. Energimangel, dårlig søvn, stress, konsentrasjonsvansker, humørsvingninger… listen er lang. Men som sagt, det er ok. 

Det som ikke er like ok for min del, og som jeg ikke klarer å slå meg til ro med, er den store usikkerhet jeg kjenner på hver eneste dag. Vil pipingen forsvinne? Vil den forbli slik den er nå? Vil den bli verre? Kommer den til å bli så ille at jeg ikke vil være i stand til å fungere i arbeidslivet, eller i livet generelt? Og hvis den blir verre, vil det da være mulig å fikse den? Jeg får ofte det jeg kaller for 
«anfallene». De kommer når jeg minst venter det, og jeg blir like redd hver eneste gang. Når det skjer er det som om volumet på tinnitusen skrus opp ti hakk. Det uler og bråker, noen ganger i nærmere ett minutt. Jeg tror ikke på gud, men når dette skjer ber jeg om at det bare er et av «anfallene». At det vil gi seg i løpet av noen sekunder. At det ikke blir permanent. Til nå har det gått over hver eneste gang, men tenk om det ikke gjør det? Da finnes det ingen kur. Ingen løsning. 

I dag er det mulig å transplantere ansikter, sy på igjen avkappede lemmer og klone hunder - altså helt utrolige ting - men å kurere tinnitus, dét er ikke mulig. 

Så spørsmålet mitt til alle dere medisinske genier der ute er: Skal dere ikke finne en løsning snart? En løsning som på magisk vis fjerner lyden og lar oss med tinnitus få nyte noen etterlengtede stunder i total stillhet - slik alle dere andre får når dere ønsker det. Jeg er så fryktelig lei av å vente, og det tror jeg de andre 850 000 tinnitusrammede nordmennene der ute også er. 

Til slutt: Ta vare på hørselen deres. Dere aner ikke hvor mye jeg skulle gitt for å aldri ha gått på kino akkurat denne maikvelden for fire år siden.

Til forsiden