ENDOMETRIOSE: Journalist og blogger, Mina Ghabel Lunde, åpner opp om vanskeligheten for å bli gravid. Foto: Guro Holmene
ENDOMETRIOSE: Journalist og blogger, Mina Ghabel Lunde, åpner opp om vanskeligheten for å bli gravid.
Foto:Guro Holmene
Endometriose:

Det var da, som 31-åring på den gamle Kvinneklinikken i Oslo, at jeg hørte ordet «endometriose» for første gang

Journalist og blogger, Mina Ghabel Lunde, åpner opp om vanskeligheten for å bli gravid. - Jeg mistenker at det for mange - meg selv inkludert - er et tabu å ha trøbbel med å lage barn.

Som journalist blir man vant til å fortelle andre menneskers historier. Skrive om hva andre strever med og hvordan politiske beslutninger påvirker menneskers hverdag. Å skrive om sitt eget liv føles uvant, men nå som det pågår en debatt om assistert befruktning, tenker jeg det er en god anledning til å skrive om noe som angår meg personlig, og som jeg håper er til nytte for flere.

Da jeg var yngre, det vil si i tenårene og i begynnelsen av 20-årene var jeg fast bestemt på at jeg aldri skulle få barn. Jeg mente det var galt å sette barn til en verden der det allerede er så mange barn som er foreldreløse. Det eneste rette, mente jeg, var å adoptere. Som følge av dette bastante og idealistiske verdenssynet, mente jeg at alle former for tukling med naturen for å lage barn - være seg prøverør, donasjon eller surrogati - var vanvittig uansvarlig. Jeg kunne ikke forstå at det fantes et system, delvis finansiert av myndighetene, som faktisk brukte masse tid og ressurser på å jukse til et barn, mens det lå nyfødte barn tett i tett på barnehjem rundt omkring i verden.

Sant å si, mener jeg på mange måter dette fortsatt. Men da jeg møtte han som jeg i dag er gift med, oppstod en følelse og et ønske i meg som var totalt ute av min kontroll og motstridende med det jeg alltid hadde ment om å få egne barn.

LES OGSÅ: Morten (34) ble alenepappa ved hjelp av surrogati

Vi ville ikke forhaste oss

Jeg utviklet etterhvert et stort behov for å produsere en miks av ham og meg, se hvordan denne miksen ville se ut og være, og vite at vi to ville leve videre gjennom denne felles skapningen. Jeg hadde imidlertid ikke dårlig tid, og vi fant stadig grunner til å utsette familieforøkelsen litt til. Vi ville ikke forhaste oss med barn, fordi det var så mye vi hadde lyst til å gjøre før vi tynget oss selv med et så stort ansvar. Vi ville starte på en karriere og ha en egen leilighet først. For meg som vanligvis er lite bundet av konvensjoner og tradisjoner, var det dessuten av en eller annen grunn viktig at vi giftet oss først og fikk barn etterpå. I den rekkefølgen. Ikke ville jeg være gravid i mitt eget bryllup heller. Og i hvert fall ikke på bryllupsreisen. Så måtte vi selvsagt også rekke å reise på en roadtrip langs USAs vestkyst.

Til forsiden