TILBAKE PÅ JOBB: Ferien er over - gjelder det livet også da?  Foto: Per Ervland
TILBAKE PÅ JOBB: Ferien er over - gjelder det livet også da? Foto: Per Ervland
Ferie

Ferien (aka livet) er over

Etter en smak på hvordan livet egentlig skal leves, er tanken at vi skal vi møte opp på jobb med fornyet motivasjon. Saklig opplegg.

Ferie er unødvendig brutalt. Etter å ha opplevd noen uker i et alternativt univers der du har tid, ressurser og overskudd til å leve det livet du strengt tatt er interessert i å leve, slynges du tilbake til arbeidslivets iboende meningsløshet bestående av gjentakelser, rutiner og automatkaffe.  

Hvor pedagogisk det egentlig er å gi en hel nasjon mulighet til å snuse på et helt annet liv i noen uker, for så forvente at de møter opp på arbeidsplassen med fornyet motivasjon etterpå, lurer jeg på hvert år.

Selv ligner jeg mer på en demotivert 16-åring på vei til å droppe ut av videregående, enn en full-ladet medarbeider de første dagene etter egen sommerferie

Kanskje ikke så rart. Bare tenk på hva jeg og mange andre nordmenn har fått en smak på i disse ukene som har passert?

Jeg tror man kan dele opp apatien som kan føles etter ferien etter hva slags ferie man har hatt. Her er de vanligste syndromene du kan rammes av, jeg har selv bred erfaring med alle sammen.  

Post «konge i utlandet»-syndrom: Du har kjent på følelsen av utilslørt luksus. Du er imot vaskehjelp hjemme, men sier ikke nei til en svanebrettet morgenkåpe på ferie. Hotellet var egentlig for dyrt for ditt budsjett, men det kunne ingen av de andre hotellgjestene vite, for du så ut som en ekte filmstjerne på bildene du la ut på Instagram. Vind i håret og vin i glasset høstet raust med respons hjemmefra. Hvor deilig var det ikke å forlate pottit-Norge og nisseluene og blende inn blant finansfyrster og jetsettere bare for en liten stund?

Du visste at tilbake fra ferie ventet Mastercard-regning, kontorjobb og ferdigpizza. Men du visste ikke at en smak av luksus kunne gi deg en nærmest allergisk reaksjon på hverdagslivet, og en sterk overbevisning om at du hadde fortjent å være rik. Sånn til hverdags. Bedring inntreffer etter cirka en uke. Uvisst hvorfor. Kanskje du innser at Norge bare ikke er stedet for enda en rik, vellykket kvinne.

Post «la oss starte et pensjonat i Lofoten»-syndrom: Årets sommerferie gikk til Lofoten. Du gledet deg til å være nær naturen. Prøve SUP-padling. Fiske. Spise ren mat. Du brydde deg ikke om været. Come rain, come shine - du var klar for alt. Trodde du. Men naturen hadde vært mer slående enn du var forberedt på. Og huden din hadde aldri sett bedre ut etter en uke i friluft. Hva med å flytte hit - for godt? Var det ikke et behov for din kompetanse i nord? Du kunne uten problemer starte opp et pensjonat. Få orden på søpla og matserveringen der oppe. Fornøyde gjester ville svi av flust med penger og komme tilbake år etter år, og i mellom slaga skulle du bruke fritiden på surfing og klatring. For et liv det kunne det bli!

Ankomsten tilbake til Østlandsområdet ble brutal. Treningsturen rundt Nøklevann minnet mer om en hektisk lørdag på storsenteret enn å være ute i naturen. 

Følelsen av at det virkelige livet leves et annet sted enn der du har etablert deg - går ikke helt over. Kanskje stemmer du Senterpartiet i år

Post «hvorfor flytter vi ikke bare på hytta?»-syndrom: Du har tenkt tanken før. På hytta senker du skuldrene. Føler tilhørighet. Og merkelig nok trives du med litt lavere standard på alt fra dusjfasiliteter til glass og tallerkener. Trenger vi egentlig noe mer, tenker du når du ser ut på utsikten du kan se selv med lukkede øyne, mens du føler deg mer i vater enn du kan huske - selv om håret er i ferd med å bli fetere enn du pleier å akseptere. Du tenker du fint kan leve uten fast månedslønn. Det er muligheter for å fiske og ha egen grønnsakshage her. Og kjenner ikke du noen som har flyttet på hytta og har hjemmekontor hele året og baker eget brød og har sluttet å krangle? Dette livet vil du også ha - og det beste av alt, det er ikke umulig. Framtiden er både trådløs og frilansbasert - og mest av alt: grønn!

Vel hjemme igjen kjenner du umiddelbart glede over varmekablene på gulvet og egen seng. Og utvalget av matbutikker. Og naboen. Og kino. Kanskje du ikke er klar for permanent hytteliv riktig ennå. Men du er åpen for det - det er det viktigste.

Og sånn er det etter hver eneste sommerferie. I hvert fall for meg. Tanken på at det går an å leve et annet liv enn det jeg gjør til hverdags, gjør at jeg gruer meg litt til å gå på jobb igjen. Jeg vet at jeg ved kaffeautomaten mandag morgen kommer til å servere løgnen: 

- Det var deilig med ferie, men det skal bli godt med hverdag igjen òg.

Og jeg vet at etter et en ukes tid er det ikke en løgn lenger, men en sannhet. Helt til neste ferie.

LES OGSÅ: Lytte til kroppen: - Hele livet har jeg prøvd, nå gidder jeg ikke mer

Til forsiden