100 DAGER UTEN GODTERIER: KK.no-journalist Ronja Rognmo forteller om hvordan det gikk da hun kastet seg på 100 dager uten godterier-bølgen i 2016.  Foto: null
100 DAGER UTEN GODTERIER: KK.no-journalist Ronja Rognmo forteller om hvordan det gikk da hun kastet seg på 100 dager uten godterier-bølgen i 2016.
Foto:
100 dager uten godteri:

Jeg hadde gått 38 dager uten sjokolade, smågodt og potetgull, og humøret mitt kunne ikke ha vært verre

Slik gikk det da jeg gikk 100 dager uten godteri for ett år siden.

Da var det februar igjen, og mange er nok ekstra søtsugne akkurat nå. Det var i alle fall jeg for ett år siden. På dette tidspunktet hadde jeg gått cirka 38 dager uten sjokolade, smågodt, yoghurtnøtter, popcorn, ostepop og potetgull, og gjett hva, humøret mitt kunne ikke ha vært verre. 

Det hele startet så bra. Mandag 4. januar 2016 våknet jeg som et nytt og bedre menneske. Jeg var klar for å ta utfordringen: 100 dager uten godteri. Det var jo ingenting i bytte mot mer energi, renere hud, bedre humør og en slankere kropp. Vel. 

De tre første ukene gikk i grunn ganske bra. Jeg takket pent nei til søtsaker på jobb og savnet ikke den obligatoriske skålen med Sørlandschips og dipp på fredagskvelden. Den faste fest-snacksen enset jeg ikke og søndagens søtsug ble dekket av hjemmelagde snickerskuler (som bestod av nøtter, kakao, dadler og havregryn, ikke sjokolade og karamell, dessverre...) 

Men så kom helg nummer fire og fem, og motet som fra før hadde vært topp hadde plutselig sunket noen hakk. For hva var egentlig vitsen med alt dette? Foreløpig hadde jeg ikke merket noen forskjell på energinivået og huden som skulle være glatt og fin, var gusten, uren og blek. I tillegg hadde godteri, som tidligere var noe jeg kun tenkte på i helgene, plutselig blitt altoppslukende. Jeg ville ha sjokolade klokken 08 om morgenen, ostepop under trening og is før og etter middag. Jeg hadde blitt et godtemonster (som ironisk nok ikke kunne spise godteri). Kjenner du deg litt igjen?

LES OGSÅ: - Derfor trenger vi flere som Petter Pilgaard

Hvis du trodde de første fem ukene var ille...

Da kan jeg fortelle deg at det hele snart er i ferd med å bli enda verre. Ikke fordi søtsuget ditt vil bli større, men fordi presset under de sosiale tilstelningene snart vil bli uutholdelig. Snart dukker det nemlig opp en bursdagsfeiring eller en romantisk date hvor du pent må takke nei til alle de deilige fristelsene du blir tilbydd - og jeg lover deg, du vil føle deg grusom. Skikkelig grusom.

Hun som ingen liker

I tillegg begynner folk å bli irritert på deg. Ingen liker hun som alltid takker nei til dessert. Hun som alltid sier «jeg kan ikke spise det, det eller det» fordi hun har et tullete nyttårsforsett. Og nå er du henne. Kjæresten min var lei, vennene mine var lei og kollegene mine var definitivt lei. Og snart hadde også familien min fått nok. 

Jeg møtte på den største utfordringen da jeg var hjemme i Arendal i mars. Alle som bor et stykke unna hjembyen sin vet hvordan det er å reise hjem. Det er alt annet enn en avslappende ferie. Det er x antall besøk til x antall familiemedlemmer. 

Første stopp var kaffe hos farmor. Men som vi alle vet er ikke kaffe bare kaffe. Det er også rullekake. Rullekake bakt med kjærlighet. «Nei takk, farmor. Jeg kan ikke spise kake». Dere kan jo se for dere hva reaksjonen var. Sjokk og vantro. Man takker ikke nei til kjærlighet med sukker på. I «Svigermors» bursdag var jeg tvunget til å gjenta prosedyren. Nok en gang et høflig nei takk til hjemmelaget kake og kos. Da jeg satt på bussen tilbake til Oslo vurderte jeg avbryte hele greia - det var virkelig ikke verdt det

LES OGSÅ: Skal vi fortsette å sveipe etter kjærligheten i 2017?

Så hva har jeg lært av å gå 100 dager uten godterier? 

Men jeg holdt ut! Jeg pinte meg gjennom en venninnetur til Berlin, enda flere familiemiddager og enda enda flere fester. Da det ENDELIG hadde gått 100 dager kastet jeg i meg sjokolade. Mye sjokolade.

Til forsiden