IDYLL: Drømmen om et eget sommersted står høyt hos mange. Men idyllen kan fort bli borte i en familiekonflikt om hytta deles med andre.  Foto: Scanpix
IDYLL: Drømmen om et eget sommersted står høyt hos mange. Men idyllen kan fort bli borte i en familiekonflikt om hytta deles med andre. Foto: Scanpix
Hytte På Deling

Dette fører til flest hyttekrangler

En feriedrøm kan fort bli til knuste drømmer, ifølge ekspert.

HENNE.NO: Å lufte tærne i sommersol på egen brygge eller ta på skiene utenfor hyttedøren, herlig! 

Men så var det pengene da. Hytteprisene har økt jevnt de siste årene, samtidig som vi har gunstige skatteregler for hus og hytte. Det gjør hyttekjøp til en god investering. For mange er den eneste veien inn i hyttemarkedet å finne venner eller familie å kjøpe sammen med. 

I en undersøkelse fra DNB sa nesten halvparten, 48 prosent, at de ville vært villig til å spleise med venner eller familie for å kjøpe seg feriebolig. Men hvordan får man det til å fungere uten at vedlikehold og hyttebruk går ut over vennskapet?

LES OGSÅ: Hva skjer med ditt digitale liv når du dør?

Snakk om konflikten før den oppstår

– En feriedrøm kan fort blir til knuste drømmer, påpeker Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

– Skal man eie sammen, må man være petimeter, litt tante Sofie, mener hun.

alt
KONFLIKT: Skaper hyttedrømmen splid i familien? Foto: Scanpix Vis mer

- For å få til et fredelig samarbeid når man eier hytte sammen kreves forberedelser, organisering og ikke minst litt raushet. Forarbeidet er det aller viktigste. Det er nødvendig å tenke igjennom absolutt alt som kan gå galt, for å unngå at det faktisk gjør det. 

– Den smarteste måten å unngå konflikter på, er å snakke igjennom alle utfordringer som kan oppstå, og sette dette opp skriftlig. Den prosessen kan faktisk ende med at man kanskje lar være å kjøpe sammen, sier Sandmæl. 

– Fordi man er gode venner tenker man kanskje ikke på at man vil møte på utfordringer. Det er først når de faktisk er der at man begynner å prate om dem, og da kan det kan være for sent. En feriedrøm er ikke verdt et ødelagt vennskap, påpeker Sandmæl.

For hva gjør man for eksempel om vinduene bør byttes ut eller om en av partene vil pusse opp? Hvilken farge får sofaen om én ønsker seg oransje og den andre hvit? Hva om hytta må males, og en ivrig sjel ønsker å gjøre det selv mens solsengsliteren heller vil leie inn folk? Og hva om et av parene skiller seg og en ny partner trer inn hyttedøren?

LES OGSÅ: Stresser du deg blakk

Finspikk reglene

Penger er ofte en kime til konflikt i de fleste forhold. Derfor er det avgjørende å sørge for at det er penger i bakhånd for så vel regnværs- som solskinnsdager. 

Rådet fra Sandmæl er å ha en felleskonto til vedlikehold og oppussing. Her må det jevnlig settes av penger til alle utgifter som kommer eller som kan komme. 

alt
SÅNN SKAL DET VÆRE: Båtturer, privat brygge, sol og hygge er det vi helst skal forbinde med hyttelivet. Foto: Scanpix Vis mer

– Hva om den ene ikke kan betale strømregningen, for taket som plutselig lekker eller andre problemer? spør hun.

Det koster nemlig å eie en hytte – også når man spleiser. Forbrukerøkonomen anslår at dersom man har et lån på 1,5 millioner og betaler gjennomsnittlige skatter og avgifter, vedlikehold, strøm, forsikring og utstyr, og bruker hytta rundt 20 dager i året, er prisen rundt 5000 kroner per dag – delt på antall sameiere.

LES OGSÅ: - Blir du bedt opp til dans, så dans

Oppussing kan by på problemer

HENNE har snakket med to advokater som ikke overraskende er enig i at alt må nedfelles i skriftlige avtaler. Dette blir det viktigste referansepunktet når situasjoner oppstår.

Advokat Ola Fæhn i firmaet Forbrukeradvokaten sier de største konfliktene som oftest dukker opp er i forbindelse med oppussing eller andre store investeringer. Her må det foreligge grundige og skriftlige avtaler.

– Hvis det er store forskjeller mellom sameierne på dette punktet (oppussing og investeringer), er det bedre om en av eierne kan være hovedeier og de andre heller har en bruksrett, sier Fæhn.

Slik kan mange diskusjoner om oppussing, investeringer og vedlikehold unngås.

Fordeling av bruken bør ifølge Fæhn settes opp på en enkel måte i en signert kontrakt. Et annet råd er å leie folk til det meste av vedlikeholdsarbeidet. Slik unngås mulige konflikter, mener han.

– Baserer man seg på at den som har lyst, utfører arbeidet, vil dette over tid kunne bli et irritasjonsmoment, sier advokaten. 

Partene må også bli enig om fremleie. Skal det være mulig å leie ut hytta til andre i egen bruksperiode? Dette er ikke normalen, og må i tilfelle legges tydelig inn i avtalen, sier Fæhn.

Tall fra Prognosesenteret viser at hele 51 prosent eier eller disponerer fritidsbolig her til lands. Ofte går de i arv, og mange familier befinner seg en eller annen gang i en situasjon hvor søskenflokken skal overta feriestedet. Hvordan gjør man dette på en rettferdig og fredelig måte? 

LES OGSÅ: Har dere samboerkontrakt eller ektepakt? 

Bør eierforholdet endres? 

alt
SILKEFØRE UTENFOR DØREN? Ja, takk. Men vennskapet og familien må komme først. Foto: Scanpix Vis mer

I slike situasjoner kan eierforholdet med fordel diskuteres, ifølge advokat Andreas Poulsson fra Codex Advokat. Etter hans erfaring kan det være utfordrende å være sameiere.

– Det kan være lurt å tenke igjennom om man ønsker å eie hytte sammen med søsken. Eller om det kan være en bedre løsning å kjøpe hverandre ut av eiendommen, og heller gjøre andre investeringer med pengene man blir kjøpt ut med, anbefaler Poulsson.

Han jobber daglig med arvespørsmål, og han påpeker at familier som sitter med flere eiendommer, bør vurdere om det er bedre at arvinger kan overta forskjellige eiendommer istedenfor at alle eller flere arvinger skal eie alt i fellesskap. 

– Foreldre kan tenke at barn skal stilles mest mulig likt og derfor ikke ønsker å dele eiendommene mellom dem, men ofte kan de gjøre barna en bjørnetjeneste ved å gjøre dem til sameiere. 

Forbrukerøkonom Sandmæl påpeker at man også bør tenke igjennom at det kommer en generasjon etterpå som skal håndtere enda flere medeiere. 

– Vi ser ofte at når søsken arver en hytte, går det veldig fint i første generasjon. Jo lenger ned du kommer i arvestigen, jo flere utfordringer blir det, jo flere mennesker er det og jo mer krangling kan det bli, sier Sandmæl.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i HENNE 02.

Til forsiden