LEASING AV KLÆR: – Vi sitter med så mye fine klær vi ikke bruker så ofte, sier Anjali Bhatnagar, som har startet sin egen bedrift som kobler mennesker som ønsker å leie og leie ut klær. Foto: Astrid Waller
LEASING AV KLÆR: – Vi sitter med så mye fine klær vi ikke bruker så ofte, sier Anjali Bhatnagar, som har startet sin egen bedrift som kobler mennesker som ønsker å leie og leie ut klær. Foto: Astrid Waller
Leie Av Klær

Nå kan du få drømmekjolen til leie!

Å eie eller leie? Det er spørsmålet. Nå kommer nemlig alternativet for dem som er hekta på mote og er miljøbevisste: leasing av klær!

Skal du på fest og har ingenting å ha på deg? Hvorfor ikke leie drømmekjolen i stedet for å kjøpe? Som et klesbransjens Airbnb. I København har det første klesbiblioteket kommet som et ledd i den nye delingsøkonomien. Her kan du tegne abonnement og låne et visst antall klesplagg hver måned. I Norge er det nettet som gir muligheter for å leie klær.

Anjali Bhatnagar fra Oslo jobbet tidligere som daglig leder i Design uten grenser. Hun gikk lenge og grublet på hvordan man kunne gjøre noe med overforbruket av klær og samtidig være hekta på mote. Løsningen kom med «Downton Abbey», og fikk navnet «Something Borrowed» (SoBo community) – en markedsplass der man kan leie og leie ut eksklusivt tøy.

LES OGSÅ: Miljøvennlig skjønnhetspleie

– Det var nyttårsaften, jeg skulle på fest, og temaet var «Downton Abbey». Jeg hadde dårlig tid til å finne tidsriktige klær, samtidig som jeg liker å gjøre det skikkelig når jeg først skal på en sånn temafest. Jeg endte opp med å bruke mye tid og penger på det, og skulle gjerne visst hvilke av mine venninner som hadde hatt en kjole med 20-tallsstil. 

Hvorfor finnes det ikke et nettverk der man kan leie spesielle antrekk, som en 1920-tallskjole? tenkte Anjali.

– Vi sitter med så mye fine klær vi ikke bruker så ofte. Det er mye fokus på overforbruk i samfunnet, samtidig som vi ikke bruker ressursene våre som jo allerede er der. Jeg har tidligere jobbet med digitalisering, produkt- og tjenesteutvikling i noen store internasjonale selskaper. Med den bakgrunnen ville jeg ta tak i ideen min og gjøre noe med den, sier hun.

alt
BEVISST: – Det er ingen motsetning i å ville være en ansvarlig forbruker og samtidig være hekta på mote, sier Anjali, som har store forhåpninger til nettsiden sin. Katharina Osterholt er markedsansvarlig i bedriften. Foto: Astrid Waller Vis mer

LES OGSÅ: Dette blir de store mattrendene i 2017

Trendig å minimalisere

I mai 2016 begynte Anjali å utvikle konseptet. Det er like enkelt som det er smart: De fleste jenter har skapet fullt av klær og sliter med å vite hva de skal ha på seg. Man har alltid lyst til å variere og ha noe nytt.

Anjalis løsning er å gi jenter tilgang på noe nytt som de ikke har tilgang til i dag. Konseptet fungerer slik at de som har lyst på et fint og eksklusivt plagg, kan gå på nettsiden og søke, avtale leie, henting og levering med eieren. Utvalget som finnes der, kommer fra andre damer og utvalgte unge nordiske designerne som har noe å leie ut.

Har du plagg du synes er fine, men ikke bruker lenger, kan du lage en profil på tjenesten og legge ut plagget. Du bestemmer selv utleieprisen.

Det vanlige, ifølge Anjali, er 5–10 prosent av innkjøpspris. Da kan andre søke og finne klær de har lyst på, som passer både i størrelse og er innen geografisk rekkevidde. Klærne er forsikret gjennom SoBo under utleie.

LES OGSÅ: Sånn får du orden!

– Den store trenden i 2017 er å rydde og minimalisere, og i dette perspektivet ligger også å låne av andre. For at det skal fungere, må det settes i system, og det er jo «Something Borrowed» et godt eksempel på. Hvis jeg skal i et bryllup, kan jeg godt tenke meg å låne en kjole i stedet for å kjøpe en til flere tusen kroner, sier sosialantropolog og trendforsker Gunn-Helen Øye.

– Dette handler om å maksimere bruken av ressursene som allerede finnes i skap rundt omkring i landet hos vanlige kvinner. Ofte har man dyre plagg man ikke lenger bruker, men som man heller ikke er klar for å kvitte seg med. Da kan du tjene penger på disse, samtidig som du gjør noe bra for andre og miljøet. Klesutvalget i butikkene er diktert av hva som er trend akkurat nå. Kanskje du heller kan finne en lekker kjole fra en bestemor i Oslo? Da blir vi ikke så trendslaver. Når man får tilgang til et helt annet utvalg, kan man begynne å tenke mer på sin egen stil, sier Anjali, som ønsker å gi jenter et tidløst utvalg uten at det er ødeleggende for miljøet eller lommeboken.

– En av de største miljøutfordringene i dag er at folk kjøper for mye billig mote. I stedet for å kjøpe en kjole for 500 kroner på H&M til en fest, så kan du for 400 kroner leie en kjole fra Dolce & Gabbana som ingen andre har. Det dreier seg om å endre vaner, sier hun.

Ifølge Gunn-Helen Øye har det å ikke eie vært en trend i over ti år. 

– Mentaliteten over det med eierskap er i ferd med å forandres, sier hun, og påpeker at unge under 35 år har en fantastisk innstilling til dette. En innstilling som nå begynner å smitte over på de eldre.

– De leier bil og sykler, reparerer klærne sine framfor å kjøpe nye, syr og strikker. Før kunne man ikke låne en hagesaks eller gressklipper av naboen. Det er fortid! I dette bildet ligger Finn.no, gjenbruk og ombruk som Jenny Skavlan har gått i bresjen for. Det er ikke lenger skam ikke å eie. Nå er det tvert imot sånn at hvis jeg kommer i bryllup i en leid kjole, får jeg kred og anerkjennende nikk. For det viser at jeg tenker på bærekraftighet. Man ønsker å være fin uten å måtte bruke 2000 kroner kun for én anledning. Men for at dette lånesystemet skal virke, må det settes i system, det må gjøres anerkjent og spres via jungeltelegrafen, sier Øye.

LES OGSÅ: Nesten alt du ser her er gjenbruk

Gjenbruk er trendy 

Gjenbruk er trendy, og bærekraftig mote er i fokus. Stadig dukker nye og bærekraftige forretningsmodeller som er mer skånsomme for miljøet, og både Filippa K og Mud Jeans har kastet seg på den grønne bølgen og startet opp med å leie ut klær til kunder i Norge. 

– At et så stort merke som Filippa K gjør det, viser at det er etterspørsel og viktig nok for et sånt merke, sier markedsansvarlig i SoBo Katharina Osterholt.

Ifølge Anjali åpner deres lånetjeneste også opp for å bli kjent med nye mennesker.

– Dette skaper relasjoner, spennende nettverk og masse inspirasjon!

Og alt tyder på en holdningsendring og en større bevissthet i forhold til gjenbruk.

– Finn.no er nå blitt hverdagskost for nordmenn. Tidligere hadde man en holdning at det var litt skamfullt å gå på Fretex, og at det var fattige som handlet der. Nå viser det tvert imot hvilke verdier du har. Alle disse dryppene som handler om ikke å eie, men låne, påvirker den ideologien som også handler om det store bildet utenfor deg selv. Det gjør noe med jorda vår i forhold til overforbruk, sier Øye.

Hver eneste nordmann kaster 15 kilo klær årlig, og kun en liten andel av dette havner hos aktører som UFF og Fretex. Ifølge sjef for forretningsutvikling Thomas Mørch i Norsk Gjenvinning er det enkle grep i hverdagen som skal til for å skape et mer bærekraftig samfunn. Ifølge han brukes det opptil 16 kilo kjemikalier og 20 000 liter vann for å produsere én kilo bomull.

Anjali mener tiden for å leie klær er inne.

– Mange er klar over de miljømessige utfordringene, men samtidig er det grunnleggende viktig for jenter å se bra ut. Mange tenker nok at det som er riktig for miljøet, både er dyrt og kommer i et begrenset utvalg. Men det er ingen motsetning mellom å få et enda bedre utvalg og samtidig gjøre noe riktig, uten at det går på bekostning av at du skal se bra ut, sier hun.

Anjali har en klar visjon. Hun vil få folk til å endre bruksmønster. Hennes filosofi er at du skal eie din egen stil og ikke nødvendigvis klærne.

– Det er vanskelig ikke å bli påvirket av dagens trendbilde. Men det er et stort miljøproblem at klærne byttes ut så fort. Bare se på hvor mange nye kolleksjoner som kommer hvert år. Og mer enn halvparten går rett i søpla, sier hun.

Invester i varige kvalitetsklær 

Anjali oppfordrer jenter til å investere i varige kvalitetsklær.

– Det hjelper lite om 70 prosent av klærne i framtiden skal lages av økologisk bomull når samtidig ingen gjør noe med overproduksjon i bransjen. Det er ikke forsvarlig å produsere så mye klær som vi gjør nå. Man må rett og slett produsere mindre klær og satse på kvalitet. Da kan du leie det ut til andre og få tjent litt tilbake på din investering og samtidig bli kjent med nye mennesker, sier Anjali.

Trendforsker Gunn-Helen Øye tror ikke leietilbud på klær vil skape konkurranse i bransjen.

– Dette vil ikke være noen konkurrent, men et fint supplement når man skal ha noe til en sjelden anledning. Hverdagsklær og basisplagg vil vi fortsatt handle i butikken, sier hun.

– Jeg tror absolutt vi er klare for å låne og leie klær. Mange låner jo av venninner og kolleger. Vi holder på å endre eierskapsforståelsen. Det er ingen skam, heller kult å låne. Alle disse små dryppene av nye muligheter endrer forståelsen rundt det å måtte eie. Dette er absolutt en ny trend, sier Gunn-Helen Øye.

[email protected] Denne saken står også i KK nr 9

Kilder: Aftenposten.no, melk og honning, Storebrand.no

Til forsiden