VENDELA OG DØTRENE: Tidligere supermodell Vendela Kirsebom (49) sammen med døtrene Julia Kirsebom Thommessen (18) og Hannah Kirsebom Thommessen (15). Foto: Simon Skreddernes
VENDELA OG DØTRENE: Tidligere supermodell Vendela Kirsebom (49) sammen med døtrene Julia Kirsebom Thommessen (18) og Hannah Kirsebom Thommessen (15). Foto: Simon Skreddernes
Vendela Kirsebom

Vendela Kirsebom fikk klar beskjed fra datteren: - Du ser ut som en ugle!

Møt tre av Norges mest stilsikre mødre og deres døtre, der mote-­interessen har gått i arv.

- Jeg husker jeg kom hjem fra fotoshoot en gang jentene var små, jeg var stylet og sminket, og Hannah sa: «Du ser ut som en ugle!»

Vendela Kirsebom (49) ler. Hjemme var hun aldri supermodellen. Hun var bare mamma.

– Når det er selskap og hun virkelig går inn for det, er hun så vakker, men vi liker henne best usminket og i jeans, sier Hannah Kirsebom Thommessen (15). 

LES OGSÅ: Hollywood-kjendisen er ikke til å kjenne igjen!

Siden norsk-svensk-tyrkiske Vendela ble opp­daget på kafé i Stockholm som trettenåring, har hun hatt en modellkarriere få forunt. Med modelloppdragene kom inter­essen for klær. Og dilla på sko. Dyre, lekre sko i alle varianter.

– Stilen min er ganske klassisk og tidløs. Jeg har en trenchcoat fra Jil Sander som jeg har eid i hundre år, og som alltid er like fin. Det samme med Prada og Dolce Gabbana: Kjoler som jeg har hatt i skapet i tjue år, er fortsatt like vakre.

– Stilen din er ikke damete. Du har ikke sånne «mom-jeans», som er høye på livet og som gir lang, flat rumpe. Min stil er litt som mammas, men med en liten vri, hvis jeg kan si det, kommenterer Julia Kirsebom Thommessen (18).

– Jeg tror vi alle har et indre bilde av oss selv, men når vi prøver ting på, så blir det litt sånn: «Oi! Hva er skjedd?»

– Mamma er nok ferdig eksperimentert. Jeg har aldri vært helt crazy selv, men synes det er gøy med farge på skoene, og jeg henger greier på veskene mine, tofsar, på svensk, legger hun til.

Trenger større skap

Før var det utkledning. Julia og Hannah rotet rundt i mammas klesskap, vaklet på parketten i for store sko. Nå stikker de av med klærne.

– Det er ikke få ganger jeg lurer, «den der toppen jeg skulle bruke på jobb, hvor er den?» Vi burde hatt et stort, felles walk-in-closet. Vi er tre jenter som bor sammen, og vi liker alt som lukter godt og ser pent ut. Vi trenger virkelig en mye større leilighet! Julia jobber ved siden av skolen og kjøper ting som er skikkelig fine. Den Isabel Marant-kjolen hun har på seg på shooten – den fikk vi alle lyst på, sier Vendela, som framstår som like uforskammet fresh og vakker som vi er vant til å se henne. Kanskje fordi hun selv iblant glemmer hvor gammel hun er?

– Jeg tror vi alle har et indre bilde av oss selv, men når vi prøver ting på, så blir det litt sånn: «Oi! Hva er skjedd?» Iblant ser jeg folk som kler seg som de er 18 når de er 40, og det er ikke alltid flatterende, ler Vendela, som selv er blitt 49.

Et moteplagg både mor og døtre er usedvanlig begeistret for, er klassiske ullgensere. De genserne som er like fine og moderne ti år senere.

– Når Julia har opprydning, arver jeg klærne hennes, det er veldig gøy, sier yngstemann Hannah.

– Jeg arver fra mamma også – og jeg arvet mormors bunad.

Det siste sier hun med et lite sukk, ikke på grunn av bunaden, den er flott, den. Men det at storesøster Julia i stedet arvet noen Hermès-skjerf fra mormoren da hun døde, det stikker litt i søsterhjertet.

Og dette med å arve er tydeligvis populært. Faktisk etterlyser begge døtrene mer arvegods.

– Mamma hadde flere fine kjoler fra Chanel og Prada, men de fleste har hun gitt bort, sier Hannah.

Vendela og moren var på to ulike planeter når det gjaldt klær og stil, og derfor antok supermodellen at ingen i framtiden ville være interesserte i hennes kolleksjon. Der tok hun feil.

– Jeg er som mamma i stilen, bare en litt yngre versjon, roser Hannah.

– Det er ikke ofte jeg sier ting som «skjørtet ditt er for kort», men noen ganger hender det, medgir Vendela.

- Vi bor i et land der du må være praktisk, jeg hopper ikke på Oslo-trikken eller sykler rundt i høye hæler.

Det er visst mer andre veien. Idet hun selv løper ut døren, hører hun en ung og kritisk røst bak seg: «Mamma, har du tenkt å gå ut sånn?»

Vendela eide en fantastisk jakke som hun fikk av Karl Lagerfeld personlig, og den ble stjålet fra garderoben på et hotell for noen år siden, til stor fortvilelse. Ellers har ikke klær så stor affeksjonsverdi.

– Størstedelen av karrieren har jeg troppet opp i jeans og joggesko og blitt fikset, så jeg har aldri trengt å tenke på klær. Når jeg er ute med kunder, er det noe annet, men ellers er det fremdeles mye jeans. Jentene ser fantastiske ut, går på skolen i strømpebukser og skjørt. Men vi bor i et land der du må være praktisk, jeg hopper ikke på Oslo-trikken eller sykler rundt i høye hæler.

alt
MOR OG DATTER: Butikksjef i klesbutikken Soul i Bygdøy Allé, Elisabeth Weinberger Helgerud (55) og Nathalie Helgerud (30), moteblogger og stylist. Foto: Simon Skreddernes Vis mer

LES OGSÅ: Supermodell Cara Delevingne (23) tok med noe helt spesielt på Chanel-visningen!

Når andre familier dro til fjells, fløy familien Helgerud til Paris eller Firenze for å pynte seg. På charterferie pyntet vi oss som vi skulle på ball. Vi passet ikke inn noe sted. Elisabeth Weinberger Helgerud (55) snakker om seg selv, mannen og barna som for lengst er voksne. 

- Jeg var ti, og gråt og gråt. Planen min var jo at jeg skulle arve de klærne.

Hun er en ekte fashionista, vokste opp mellom knappenåler og trådsneller. Elisabeths mor var svært klesinteressert, mormoren og oldemoren var skreddere. Selv har hun jobbet med klær fra hun var fjorten, de siste årene i butikken Soul på Frogner i Oslo. Arven var nesten ikke til å unngå. Da moteblogger og stylist Nathalie Helgerud (30) snuste inn lukten av morens klesskap som barn, var det en lukt hun instinktivt elsket. 

Elisabeth drev vintagebutikk på 1990-tallet. Nathalie og venninnene var stadig innom og lånte klær og staffasje. Med sine egne klær, derimot, var Elisabeth streng og tilbakeholden. Nathalie fikk låne, og får det fortsatt om hun spør pent – men ikke sko, de går hun i stykker. 

– Jeg hater å låne bort klærne mine. De er hellige, jeg kan sitte og se på dem som om de var malerier, og jeg behandler dem med andakt og kjærlighet. Jeg ville at Nathalie skulle forstå, at de er en arv som er viktig å ta vare på, sier Elisabeth. 

Hun og familien var i Paris da kofferten med alle de fineste klærne hennes ble stjålet fra bilen i et parkeringshus. De tok bare Elisabeths koffert. Alle skattene hun omhyggelig hadde samlet. Da var hun lei seg. Datteren også. 

– Det husker jeg godt. Jeg var ti, og gråt og gråt. Planen min var jo at jeg skulle arve de klærne, ler Nathalie. 

Pappa er med

– Jeg leter fram de samme klærne år etter år. Jeg liker en blanding av luksus, bohem, rocka og klassisk – mange stiler i en, men disse er jeg tro mot. Det kan gjerne glitre litt, og jeg elsker fuskepels, skinn og leopardmønstre, sier Elisabeth. 

Trikset hennes er å investere i kvalitetsplagg, som kan brukes til så mangt. En bukse som sitter og har et godt snitt, er det viktigste. Hun syr mye, før sydde hun bukseslenger inn og ut, sydde så rumpa satt ordentlig. 

- En gang møtte jeg og mamma sønnen til Roberto Cavalli på en kafé. Mamma har aldri vært så stolt som da Daniel Cavalli prøvde seg på meg.

– Både mamma og mormor er flinke til å tegne og sy, men jeg er mer kreativ oppi hodet, noe jeg kanskje har arvet fra pappa, spekulerer Nathalie.

Sjur Helgerud drev også motebutikk, «Florence Fashion», i Oslo på 1970-tallet. Han solgte rosa skinndresser og glitrende jumpsuits, dro til Firenze og handlet inn klær og var langt forut for sin tid. Han er fremdeles like opptatt av å kle seg bra.

– Pappa er dyktig på klær, og sier ifra: «Nei, sånn kan du ikke gå!» flirer Nathalie.

– Klær er en lidenskap for hele familien. Brødrene til Nathalie – ingen har flere par sko enn de gutta der. De er ikke forfengelige, men klær er de veldig opptatt av, sier Elisabeth. 

Selv har hun alltid vært opphengt i barokken og renessansen. I Italia. I kjolene og småbarna i blondekrager og fløyelsbukser, og hun nektet å klippe de to sønnene sine. 

– Mamma tror at hun er en inkarnasjon av Lucrezia de’ Medici fra Medici-dynastiet i Firenze, sier Nathalie.

Få luksusplagg

Om sommeren svinser Elisabeth rundt i hvite slengbukser, kaftaner og andre flagrende gavanter. Elisabeths yndlingsplagg er en silkekaftan fra Roberto Cavalli. 

– Den er i ferd med å dette fra hverandre, og er sydd ihop mange ganger, men den er jeg glad i. Og et par skinnsandaler fra Italia som er reparert hundre ganger. Når jeg tar dem på, er det vår. 

Elisabeth elsker Roberto Cavalli, Chanel, og Hollywood-stylisten Rachel Zoes luksusbohem-kolleksjon går rett i hjertet.

– Jeg har få luksusklær, kjøper noen plagg gjennom butikken og mikser med funn fra små bakgater i Marbella, i Praha eller en by i Frankrike. Jeg er egentlig lite opptatt av merker, personligheten din kommer ikke fram av at du har Gucci på veska, sier hun. 

Som barn klippet Nathalie ut bilder fra motemagasiner og dekorerte rommet med kollasjer.

– Jeg har en litt schizofren stil, alt etter hvor jeg befinner meg i verden. Er veldig glad i ulike former og silhuetter, vide skjorter i tykt stoff, ting som gjør noe ut av seg. Det aller, aller viktigste er fine sko, påpeker hun. 

Sjekket opp av Cavalli

Stylisten er en samler som sin mor. Fine klær kan man bare ikke kvitte seg med. 

– Jeg har to boder fulle av klær, og kjæresten min mener at vi ikke kan beholde alt. Men tenk om det blir moderne igjen? Klær er ikke bare noe man går med, de har en følelse og en betydning. Både jeg og mamma elsker å kose oss og er ikke så fornuftige, noe som også vises i klesstilen. Vi er vågale og tør være annerledes. 

På barneskolen ble det en del oppmerksomhet, både positiv og negativ. Nathalie skilte seg ut, men hun tok det som en kompliment. 

– Vi dro ikke på fjellet i påsken, men til Paris, slik at vi kunne pynte oss. Vi var også mye i Firenze, og en gang møtte jeg og mamma sønnen til Roberto Cavalli på en kafé. Mamma har aldri vært så stolt som da Daniel Cavalli prøvde seg på meg. Han inviterte oss på fest, og jeg har nummeret hans ennå, ler Nathalie. 

Hjemmet til familien Helgerud er ifølge Nathalie akkurat like eklektisk som moren på sitt mest vågale.

– Estetikken går igjen. Det er barokk, det er leopard, det ser ut som Roberto Cavalli selv bor der. Veldig lite norsk egentlig. Det er mulig vi egentlig hører hjemme et helt annet sted.

alt
MOR OG DØTRE: Eier av klesbutikkene Garbo i Bogstadveien og Hegdehaugsveien, Anne Birgitte Melander (51) med døtrene Alexandra Theresia Melander (17) (t.v) og Bianca Tatiana Melander (26). Foto: Simon Skreddernes Vis mer

LES OGSÅ: Madeleine (18) har downs syndrom - nå er hun modell under New York Fashion Week!

Søstrene Bianca og Alexandra vokste opp i morens eksklusive klesforretning Garbo i Oslo. Det preger både stilsansen og framtidsplanene. 

- Jeg hadde ikke noe valg. 

Folk kikket rart på henne. Som tiåring dro Anne Birgitte Melander (51) på loppemarked og kjøpte drakter. De var selvfølgelig altfor voksne for henne, men det spilte ingen rolle, jentungen var oppslukt i vakre stoffer og bare måtte bli kjent med dem. Fascinasjonen dukket opp fra intet. Døtrene hennes Bianca (26) og Alexandra (17), derimot, er vokst opp i morens klesforretning i Oslo, av det aller mest eksklusive slaget. Anne Birgitte trillet barnevognen inn i prøverommet og løp mellom kjoler fra Valentino og Dolce & Gabbane og byssing bak gardinen. Begge døtrene har arvet morens lidenskap for klær, for deilige stoffer og fine snitt. 

– Vi har alltid fått muligheten til å si nei til å bli med i butikken, men det er aldri skjedd, sier Bianca Tatiana Melander, som er utdannet klesdesigner og ansvarlig for innkjøp sammen med moren. 

Ingen overflod

Til tross for et liv i bransjen med tilgang til det meste, er mantraet det samme: Lite, men godt. 

– Du ville blitt skuffet om du så i skapene våre. Det bugner ikke akkurat. Jeg er en nøktern person. Vi kjøper ikke mye klær, men har få plagg vi bruker om igjen og om igjen. Som barn hadde jeg en favorittbukse, og jeg ba foreldrene mine vaske den om kvelden så den var tørr til dagen etter. Folk lurte: «Har du ingen andre bukser?» Det gjorde ingenting, det var jo den beste buksen! 

Anne Birgittes klesskap er like organiserte som de to Garbo-butikkene på Oslos vestkant. Klærne har tellekanter og er sortert etter farge. Hun mener at du blir mer kreativ når du skal kle på deg, klærne frister rett og slett mer når de ligger eller henger ryddige og venter. 

Opp igjennom årene er det blitt mye låning. Jentene har skapt sin stil på bakgrunn av mammas smak og hennes ting, men nå går de egne veier. 

– Vi er så mye sammen at det blir for nært å låne klær av mamma, men det hender jeg sniklåner en veske til fest, sier Bianca. 

Hun og søsteren har tilgang til sitt eget, private vintageskap, med klær som henger igjen helt fra moren startet Garbo i 1987. Bianca er den mest vågale. Hun tester, leker seg og gjør mer enn gjerne hverdagen til fest. 

alt
HENNE nr 2, 2016 Vis mer

– Jeg er kanskje mer sporty i stilen, men tar også på meg de flotteste kjolene jeg har til hverdags. Pene klær i god kvalitet kan brukes til hva som helst, og i min verden finnes ikke begrepet overdressed. Jeg prøver hele tiden å teste kombinasjoner og lage nye antrekk. Det kan være en fin balanse før alt bikker over til å bli harry: Fargekombinasjonene er viktige, og det skal ikke være for mye mønstre. Jeg liker å leke med klær som folk synes er vanskelige å bruke, og vise hvordan de fungerer om de er satt sammen riktig. Det gir en stor glede inni meg, sier Bianca. 

Alexandra Theresia Melander går fortsatt på videregående, og er den mest kresne. 

– Jeg bruker lang tid på å bestemme meg når jeg handler og når jeg pynter meg. Slik er jeg på innkjøp også, jeg blir ikke revet med, men er mer nøktern. Jeg vil heller ikke skille meg for mye ut, og jeg går bare i klær som er ytterst behagelige, sier Alexandra, som bor i myke kasjmirgensere fra italienske Malo. 

Anne Birgitte Melander synes vi godt kan vise at vi er kvinner.  

Stilen min er feminin. Jeg mener at feminitet er den sterkeste kraften vi kvinner har. At kvinner forsørger seg selv, jobber og står på egne bein, det er også en del av dem feminine kraften for meg, sier Anne Birgitte.

Butikkeieren mener også at klær er med på å skape folk. 

– Kundene våre er kvinner som har sin egen økonomi, og vet hvilken kraft det ligger i å kle seg riktig. Når du skal gjøre en viktig jobb og representere, bør ikke klærne være feil. Klær er en stor del av måten du uttrykker deg på, og jeg er overbevist om at du gjør det bedre i rollen din om du er riktig kledd. 

Følelsen av gode snitt

Tanken for Bianca er å designe klær hun kan teste i butikkene. Hun finner inspirasjon rundt seg hver dag, hjemme eller på jobbreise til store motehus. Hun er også ansvarlig for å kombinere antrekkene som pryder butikkvinduene. 

– Alltid kjøp noe ordentlig. Det varer lenger enn om du stapper posen full av billige klær. Nyt følelsen av å ha på klær med et godt snitt, det synes, og folk rundt deg kommer til å se det.

Mange stopper og ser. Særlig eldre damer tar omveien innom for å studere og kommentere utstillingene. Da Anne Birgitte startet Garbo, var det flere som lo og var kritiske. Så kostbare og eksklusive klær i lille Norge? Det kom aldri til å gå bra. Så langt har de tatt feil, men det er fremdeles et stykke til Milano og Paris.  

– Vi har ennå en jobb å gjøre. I Norge er det fortsatt noen grenser for hva som er lov og ikke. Når det dreier seg om sporty klær, er folk grenseløse, men ikke ellers. Nordmenn er ikke klar over hvor vakre de er – selv snur jeg meg på gata etter flotte mennesker med god smak. Klær er en måte å kunne spille litt teater på, jeg tror at de kan gjøre deg mer åpen, og du kan skille deg litt ut i mengden, sier hun. 

Når gründeren skal handle inn klær til sine butikker, går hun dem etter i sømmene. Det skal ikke være noe juks, ikke noe slurv. Det anbefaler hun at vi gjør også. 

– Alltid kjøp noe ordentlig. Det varer lenger enn om du stapper posen full av billige klær. Nyt følelsen av å ha på klær med et godt snitt, det synes, og folk rundt deg kommer til å se det, sier Anne Birgitte.

Denne reportasjen er også publisert i Henne nr 2, 2016.

threeQuartsPositionFound
Til forsiden