SKILSMISSE: Skilsmissestatistikken viser at flere av oss skiller seg. Hvorfor klarer vi ikke å fortsette i forholdet? FOTO: Heidi Maxmilling
SKILSMISSE: Skilsmissestatistikken viser at flere av oss skiller seg. Hvorfor klarer vi ikke å fortsette i forholdet? FOTO: Heidi Maxmilling
Skilsmisse:

Psykolog: - Du faller aldri for feil person

Etter sin egen tøffe skilsmisse begynte psykolog Jytte Vikkelsøe å lete etter forklaringen på kjærligheten. Og på at så mange av oss ender som skilt.

Problemer og krangler er ikke noe som trenger å bety at par ikke er riktige for hverandre. Ifølge Jytte Vikkelsøe er konfliktene innebygget i selve forelskelsen. Vi har nemlig alle sider av oss selv som vi undertrykker fordi vi har lært at de kan gjøre oss upopulære eller koste oss kjærlighet.

Et femtedels sekund – da er vi virkelig i nano-verdenen. Ikke desto mindre er det den tiden det tar hjernen å aktivere de 12 områdene som hensetter oss i en svimlende forelskelse. Og forelsket blir vi, noen av oss blir gift og det til og med flere ganger. Men noe går tilsynelatende galt, viser skilsmissestatistikken.

I 2016 ble det ifølge SSB inngått 22 537 ekteskap, mens det var 9345 skilsmisser. I tillegg ble det inngått 10 842 separasjoner. Hva kommer det av at så mange av oss på et tidspunkt ikke klarer å fortsette forholdet, selv om vi møttes i berusende enighet om å holde sammen resten av livet?

LES OGSÅ: Ikke tro forelskelsen varer evig

Psykologen ble skilt

Psykolog Jytte Vikkelsøe ble selv skilt for ti år siden fra sin ektemann nummer to. De to var tette partnere både privat og yrkesmessig. De bodde i USA og underviste i prosessorientert psykologi over hele verden.

- Likevel gikk det galt. Det gikk i vranglås. Det var rystende, for hvis ikke vi kunne finne ut av parforholdet, hvem skulle klare det da? I tiden som fulgte etter tapet og fortvilelsen, begynte jeg å dissekere samlivet vårt ved å skrive ned alt mulig om vår personlige historie på A4-ark, sier hun og legger til:

- Hva gjorde han som fikk meg på offensiven, og omvendt? Hvordan reagerte vi på konfliktene? Hvordan spilte våre barndomserfaringer inn?

LES OGSÅ: Finnes det egentlig lykkelige skilsmisser?

Puslespillet falt på plass

Deretter plasserte hun arkene på stuegulvet og flyttet rundt på dem som brikker i et puslespill, helt til de en tidlig morgen falt på plass. To karaktertrekk sto plutselig tydelig fram;

- Vi hadde begge karaktertrekk den andre beundret og selv gjerne ville ha. Vi hadde også begge trekk av det den andre fant mest forstyrrende og derfor iherdig prøvde å unngå å ha i livet sitt.

- Det er nettopp disse motsatte egenskapene som skaper forelskelsens blanding av euforisk begeistring og angstvekkende usikkerhet: Han elsker meg, han elsker meg ikke – eller med andre ord, alt det som gir oss sommerfugler i magen.

alt
BRUDD: I 2016 ble det ifølge SSB inngått 22 537 ekteskap, mens det var 9345 skilsmisser. I tillegg ble det inngått 10 842 separasjoner. Hva kommer det av at så mange av oss på et tidspunkt ikke klarer å fortsette forholdet? FOTO: NTB scanpix Vis mer

I sin bok «Derfor forelsker du dig aldrig i den forkerte» skriver Vikkelsøe at vi må tilbake til barndommens sår og traumer for å forstå dynamikken bak parkonflikter.

- Kortversjonen er at vi ikke klarer å høre hva partneren vår sier, og grunnen er barndommens sår. Midt i konfliktene lytter vi bare etter muligheter til å motbevise alt som kan tyde på at vi er «feil». Vi gjør det instinktivt, fordi vi straks er over i tidlige opplevelser av skamfølelse – en følelse som grunnlegges når vi er rundt ett år gamle, forklarer Vikkelsøe.

Alt går bra når vi blir født og er hjelpeløse. Vi møtes med smilende ansikter, morsomme grimaser, kyss og klem. Vi får full oppbakking helt til den dagen da vi begynner å ta våre første skritt og blir til fare for oss selv.

LES OGSÅ: Når den du elsker, ikke elsker deg

Må vite at man er elsket

- Barn kan falle, gå ut i veien foran en bil, velte på sykkel eller oppføre seg så andre ikke holder ut å være i samme rom som dem. Selvsagt må de små passes på, og de voksnes nei-er er nødvendige, sier psykologen.

alt
FORELSKELSE: - Jeg sammenligner forelskelsen med det nyfødte barnets evne til å uttrykke seg helt og fullt, sier psykolog Jytte Vikkelsøe. FOTO: Heidi Maxmilling Vis mer

Der det går galt er når den voksne forlater et barn fylt av skam. Barnet får kanskje beskjed om å gå inn på rommet sitt og bli der til det kan oppføre seg skikkelig. Der sitter så ungen, kan ikke riste av seg opplevelsen på egen hånd og føler seg skamfull og «feil». Barnet er avhengig av at den voksne raskt kan reparere ved å fortelle at det er elsket og ønsket over alt på jorden. Skjer ikke det, biter skamfølelsen seg fast, og kimen til et lavt selvverd er lagt. Dynamikken som bestemmer våre framtidige konflikter i parforhold, er lagt i støpeskjeen.

Før parforhold og ekteskap opplever de fleste en forelskelse der følelsene bruser, og man føler seg som gjenfødt og åpen.

- Jeg sammenligner forelskelsen med det nyfødte barnets evne til å uttrykke seg helt og fullt, det har så å si tilgang til en motorvei med 16 filer. Men når vi blir påført skam, føler vi oss feil og ikke verdt å elskes, og de 16 sporene blir kanskje til bare fire, slik at vi ikke lenger kan uttrykke hva vi føler eller leve ut vårt fulle potensial. En stormende forelskelse åpner igjen for adgangen til hele «motorveien» – helt til konfliktene trenger seg på. Og før vi vet ordet av det, er vi tilbake på firefeltsveien fordi vi tilpasser oss og velger bort de sidene av oss selv som vår elskede kritiserer. Akkurat som da vi var små og redde for å miste kjærlighet.

LES OGSÅ: Phubbing er den nye store trusselen for parforholdet

Forelskelse er ikke tilfeldig

Men kan det ikke være slik at fastlåste konflikter bare er et tydelig tegn på at Amors piler traff feil? Nei, mener Jytte Vikkelsøe.

Den personen vi forelsker oss i har to motsatte karaktertrekk i sin personlighet:

- Ett krenkende og ett frigjørende aspekt. Den krenkende siden minner oss om den voksne som etablerte skamfølelsen i oss, mens de frigjørende trekkene opphever skamfølelsen og igjen gir oss tilgang til den brede motorveien. Forelskelse styres nemlig fra underbevisstheten og «finner» den personen som kan utfordre alt som hindrer oss i å utfolde oss helt og fritt. Det ubevisste vil alltid prøve å gjenerobre hva vi tapte på grunn av utallige tilpasninger som vi i oppveksten gjorde for å bli elsket.

LES OGSÅ: Er det forelskelse eller lyst?

Den største gaven

- Det positive ved å forelske seg i en som «krenker» deg på nytt, er at gjennom konfliktene det skaper, åpnes uforløste sår seg hos deg. Du tvinges til igjen å gå gjennom den smerten du vek unna som barn ved å satse på firefeltsveien. Akkurat denne innsikten har vi imidlertid ikke når vi står midt i konflikten, og derfor protesterer vi kraftig mot kritikken og skynder oss å sende skylden tilbake til partneren, sier Vikkelsøe.

Disse gjentatte konfliktmønstrene fører dessverre altfor ofte til både hat og skilsmisse. Men i virkeligheten er den største gaven din elskede kan gi deg, å tvinge deg tilbake i den smerten og skammen du har brukt hele livet på å unngå. (Psst: 5 tegn på at forholdet ikke er bra for deg!)

Så lenge vi ikke forstår årsaken til sårene, skammen og skuffelsene, kommer vi til å forelske oss i samme type person gang etter gang, og gå gjennom de samme konfliktene like mange ganger, fastslår psykologen.

- Men når vi trener oss opp til å klare å være til stede med både skam, kritikk og smerte, vil den ytre konflikten frigjøre den indre, sier psykologen.

LES OGSÅ: Derfor blir vi hekta på dårlige forhold
LES OGSÅ: Når du forelsker deg i venninnens kjæreste

Til info: Denne saken har vært publisert i det danske magasinet Søndag, som også eies av Aller Media.

Til forsiden