AUSCHWITZ: Rudolf Franz Ferdinand Höss var kommandant i konsentrasjonsleiren Auschwitz fra mai 1940 til november 1943. Der fikk han hovedansvaret for nazistenes utryddelse av jødene. Foto: NTB Scanpix
AUSCHWITZ: Rudolf Franz Ferdinand Höss var kommandant i konsentrasjonsleiren Auschwitz fra mai 1940 til november 1943. Der fikk han hovedansvaret for nazistenes utryddelse av jødene. Foto: NTB Scanpix
Auschwitz:

- Han slo meg som en normal person. Det er det som er så grusomt

Nå er det 70 år siden den barbariske Auschwitz-kommandanten Rudolf Höss ble dømt til døden.

I mai 1940 ble den tyske nazisten Rudolf Franz Ferdinand Höss (1900-1947) ansatt som kommandant i konsentrasjonsleiren Auschwitz (som blant annet bestod av de tre hovedleirene Auschwitz 1, Auschwitz-Birkenau og Auschwitz-Monowitz), og skulle på disse tre årene markere seg som en av andre verdenskrigs mest barbariske menn. (PSST: Slik gikk det med de beryktede nazi-kvinnene)

Den 2. april 2017 er det 70 år siden fembarnsfaren ble dømt til døden for sine ugjerninger, og 16. april er det like mange år siden han ble hengt i en galge ved siden av krematoriet i Auschwitz - hvor, ifølge Store Norske Leksikonmellom 1,1 og 2 millioner mennesker ble drept på bestialsk vis i løpet av de mørke krigsårene.

I denne perioden bodde Rudolf Höss i en stor villa i Auschwitz, i Oświęcim i Polen, sammen med sin kone Hedwig Höss-Hensel (1908-1989) og barna Klaus (født 1930), Heideraud (født 1932), Inge-Birgitte (født 1933) og Hans-Jürgen (født 1937), og i 1943 - det siste året familien var bosatt i den beryktede konsentrasjonsleiren - ble lille Annegret født. 

Auschwitz
HISTORISK FOTO: Dette bildet viser Auschwitz-Birkenau i mai 1944. Ungarske jøder har akkurat ankommet konsentrasjonsleiren, og venter på å bli fortalt hvor de skal gå - enten til arbeidsbrakkene eller rett til gasskammeret. Bildet ble donert av Lili Jacob til minnesenteret Yad Vashem i Jerusalem i 1980. Foto: NTB Scanpix

Fra øverste nazi-hold fikk Höss i oppdrag å designe og effektivisere konsentrasjonsleirene, og ifølge Store Norske Leksikon var han den første som tok i bruk gassen Zyklon B. Dette blåsyremiddelet ble vanligvis brukt på å utrydde skadedyr, og skulle bidra til at prosessen «Den endelige løsning på det jødiske problem» (Endlösung der Judenfrage) gikk raskt og effektivt. 

LES OGSÅ: Derfor ønsket Hitler at norske kvinner skulle få barn med tyske soldater

- Alle menneskelige følelser ble skjøvet i bakgrunnen

I den mye omtalte selvbiografien «Kommandant i Auschwitz» (1958), som ble skrevet mens han satt fengslet i 1946 kommer det frem at det på en vanlig dag kunne komme to eller tre tog til Birkenau fullstappet med 2000 fanger hver. Disse togene kom hver dag over en periode på fire til seks uker. De arbeidsdyktige ble sendt til brakkene hvor de ble satt i arbeid, mens de som var arbeidsuføre ble sendt direkte til gasskamrene.

I selvbiografien, som flere i ettertid har påpekt at viser at Höss verken viste selvinnsikt eller ga inntrykk av å ha forstått de faktiske konsekvensene av det han hadde gjort, forklarer han med egne ord hvordan han opplevde kommandant-rollen i Auschwitz:

«På grunn av all den upåliteligheten jeg til stadighet var omgitt av, ble jeg et annen menneske i Auschwitz. (...) Jeg trakk meg mer og mer inn i meg selv. Jeg ble innesluttet, avvisende og påtagelig hardere. Min familie, særlig min kone, led sterkt under dette, for jeg oppførte meg nokså ufordragelig. Jeg hadde ikke sans for noe annet enn mitt arbeid, min oppgave. Alle menneskelige følelser ble skjøvet i bakgrunnen. Min kone forsøkte utrettelig å trekke meg ut av mitt skall. (...) Skulle jeg gjennomføre min oppgave, måtte jeg selv være primus motor, arbeide utrettelig og være i sving ustanselig for å forsere arbeidet med oppbygningen av leiren og drive alle de andre fram, prøve å få dem med. Det gjaldt både SS-menn og fanger.»

LES OGSÅ: Slik gikk det med den ikoniske «Schindlers liste»-jenta

- Hat er i det hele tatt en følelse jeg ikke har anlegg for

Han hevder også at han aldri hadde noe personlig hat mot verken jødene eller de andre fangene som ankom konsentrasjonsleirene: 

«I denne forbindelse vil jeg gjerne understreke at jeg selv aldri har følt noe personlig hat mot jødene. Riktignok betraktet jeg dem som vårt folks fiender. Men det fikk meg ikke til å se annerledes på dem enn på de andre fangene, og jeg behandlet bestandig alle likt. Jeg gjorde aldri noen forskjell. Hat er i det hele tatt en følelse jeg ikke har anlegg for», skriver Höss i «Kommandant i Auschwitz» (1958).

Til sammen ble 772 jøder deportert fra Norge under de skjebnesvangre deportasjonsdagene i 1942 og 1943. Ifølge Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) overlevde bare 34 norske jøder. Kun to av disse var kvinner, og ingen barn. Blant nordmennene som kom hjem med en svært tung, følelsesmessig bagasje fra Auschwitz var Julius Paltiel (1924-2008), Hans Levold (1922-2009), Ludvig Paul Cohn (1889-1952) og Kai Feinberg (1921-1995).

Höss observerte at det var tøffere for de kvinnelige fangene, sammenlignet med de mannlige fangene, i konsentrasjonsleirene.

«Alt det jeg tidligere her har sagt gjelder i tilsvarende grad for de kvinnelige medlemmene av de forskjellige fangekontigentene. Bare at alt sammen var enda verre og hardere og mer deprimerende for kvinnene, fordi selve forholdene i kvinneleiren var så ulike meget verre. De var stuet enda tettere sammen, de sanitære og hygieniske forholdene var også betydelig slettere. (...) De var likesom bare en eneste stor masse alle sammen, i langt høyere grad enn tilfellet var i mannsleirene. Når kvinnene hadde sunket ned til et visst punkt, ga de fullstendig opp. De bare virret sløvt omkring som viljeløse spøkelser og lot seg dytte hit og dit av de andre, til de en dag stille gled helt over på «den andre siden». Disse vandrende likene var et forferdelig syn.»

nazi, auschwitz
IKONISK: Dette bildet er tatt i Auschwitz rett etter frigjøringen i 1945 og viser det ikoniske inngangspartiet med skiltet Arbeit macht frei - Arbeid gjør fri. Foto: NTB Scanpix

LES OGSÅ: - Det kom soldater på døren for å hente pappa 

- Vi forlanger av en slik mann at han skal gjøre oss den tjeneste å være sinnsyk

Det er hevet over enhver tvil at forholdene i konsentrasjonsleirene var alt annet enn gode. I Höss' selvbiografi beskriver han kjølig hvordan hans møte med de uskyldige ofrene var. 

«En kvinne henvendte seg til meg da hun gikk forbi, og pekte på sine fire barn som omhørlig hjalp de minste barna over den krunglete veien, mens hun hvisket: «Hvordan kan du få deg til å drepe så vakre, uskyldige barn? Har du i det hele tatt et hjerte?». En gammel mann hveste til meg: «Tyskland vil en dag betale en kraftig bot for massemordene på jødene». Hatet i øynene hans glødet mens han sa dette. Likevel gikk han rolig inn i gasskammeret.» 

Den norske forfatteren Arnulf Øverland (1889-1968) overlevde andre verdenskrig og oppholdet i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland. Da han kom hjem til Norge fortsatte han sitt virke som dikter og forfatter. Han skrev forordet i Höss' selvbiografi som kom ut for første gang i 1958. Han beskriver Höss med disse ordene:

«Denne ene mann har selv planlagt og oppført de beryktede gasskammere i Auschwitz, han har personlig overvåket og administrert massemord på flere millioner kvinner, menn og barn. Han forteller om dette, saklig, omstendelig og så oppriktig han kan. Han beretter om sitt liv og sine sjelelige reaksjoner: I Auschwitz var han ikke lykkelig (!). For vår egen sjelefreds skyld forlanger vi av en slik mann at han skal gjøre oss den tjeneste å være sinnsyk. Men boken viser at han ikke er det. (...) Allikevel viser denne selvbiografien at han på de fleste punkter ligner andre mennesker til forveksling. Det er dette som gjør Höss' bok til en av de uhyggeligste bøker i verdenslitteraturen.»

rudolf hoss
KONSENTRERT: Rudolf Höss fotografert under rettshøringen i Polen i 24. mars 1947 - 23 dager senere ble han hengt i Auschwitz for sine ugjerninger. Foto: NTB Scanpix

Etter frigjøringen hadde Höss, som på 30-tallet jobbet ved flere gårdsbruk i Tyskland, gått i dekning under falsk navn og arbeidet på en bondegård i Schleswig-Holstein. Han ble arrestert av britisk militærpoliti den 11. mars 1946.

LES OGSÅ: Norske Lillian (91) skrev falske kjærlighetbrev og lurte nazistene

- Om han bare hadde vært et monster

Whitney Harris (1912-2010) var statsadvokat under Nürnbergprosessen, som ble gjennomført i den tyske byen Nürnberg fra november 1945 til oktober 1946. Han var i samtaler med Höss etter at han ble arrestert av britisk militærpoliti, og var sjokkert over fembarnsfarens nonchalante holdning til det han hadde vært med på under krigen.

- Han slo meg som en normal person. Det er det som er så grusomt. Om han bare hadde vært et monster som hadde sagt: «Jeg drepte alle disse personene fordi det var min krigsplikt», men han oppførte seg som et ubetydelig individ. Han svarte fattet på spørsmålene han ble stilt. Uten noen som helst følelser. Uten et snev av anger. Selv om jeg tror det var stolthet å spore. Et snev av stolthet, uttalte Harris i miniserien «Auschwitz: The Nazis and the 'Final Solution'» i 2005.

Men den 2. april 1947 var det hele over for Höss. Han fikk dødsdommen, og levde i 14 dager til. Klokken 10.21 onsdag 16. april trakk mannen som hadde forårsaket millioner av menneskers død sitt siste åndedrag foran krematoriet i Auschwitz 1.

LES OGSÅ: – Det er et under at pappa overlevde

Hør statsadvokat Whitney Harris' egne beskrivelser av nazisten Rudolf Höss i videoen under:

Til forsiden