«FORBILDE»: Sophie Elise Isachsen er ute med ny bok. Her får du et innblikk i hvordan hun gikk fra å være rosablogger i Harstad til å bli Norges største blogger. KK.no har snakket med den ferske forfatteren.
«FORBILDE»: Sophie Elise Isachsen er ute med ny bok. Her får du et innblikk i hvordan hun gikk fra å være rosablogger i Harstad til å bli Norges største blogger. KK.no har snakket med den ferske forfatteren.
Sophie Elise Isachsen

- Jeg jobber mye mer og hardere, sover mindre og stresser ikke så mye over utseendet

Norges største blogger, Sophie Elise Isachsen (21), er klar med sin første bok. Den har fått tittelen «Forbilde».

«Å tenke på noe så lite viktig som vipper og hår var godt, når man egentlig burde vurdere å bli tvangsinnlagt på psykiatrisk fordi man er en fare for seg selv». Dette skriver Sophie Elise Isachsen (21) i sin nye bok «Forbilde».

I boka, som undertegnede har lest, får vi et innblikk i hvordan det var for Norges største blogger å vokse opp i Harstad, leve med angst, ha en kniv tilgjengelig under puta, ha få venner og gjøre alt for å bli en kjent blogger. Drømmen om å flytte til Oslo og bli kjendis var alltid i bakhodet til Sophie Elise, som trykket på «publiser» for første gang  27. januar 2011 på blogg.no.

Nå, snart seks år senere, lever hun av drømmen hun skapte seg på det rosa pikerommet i Harstad. Og jeg vil tro at de fleste av «vennene» hennes - som ikke var vennene hennes ifølge boka - angrer på hver minste utestengelse, frekke kommentar eller blåste utsagn. Gutten som invitere henne på fest en kald vinterkveld, men som slengte igjen døra i ansiktet hennes fordi han ikke ville ha en «rosablogger» på festen, angrer nok også på den kvelden.

alt
NY BOK: Sophie Elise Isachsen er ute med ny bok. Her får du et innblikk i hvordan hun gikk fra å være rosablogger i Harstad til å bli Norges største blogger. Foto: Cappelen Damm Vis mer

Sophie Elise klarte det hun drømte om: Et liv i Oslo, egen leilighet, en god slant penger på sparekontoen og flere hundre tusen faste lesere hver måned. Men et forbilde var aldri noe hun strebet etter. 

- Jeg var aldri på jakt etter å bli et forbilde. Strengt tatt tror jeg ikke det er en tittel noen strever etter å oppnå, med mindre man blir mamma eller pappa. Da kan man vel til en viss grad ta på seg den rollen. Det er et enormt ansvar, og kommer uten noen stillingsbeskrivelse så man aner jo ikke hva folk egentlig forventet av en, sier hun til KK.no og fortsetter: 

- Jeg føler ikke at jeg er et forbilde, men jeg vet jo at enkelte ser opp til meg - men om du spør hvem som helst som kanskje har meg som forbilde, så vil de nok svare at det er på grunn av mine sterke meninger, at jeg står på for det jeg mener er rett og at jeg ikke lar noen bestemme over meg og mine meninger. Det er ingen som ville ha svart «fordi hun har silikon», som media kan være så glad i å male et bilde av.

I boken forteller hun om hvordan hun så opp til Linni Meister. I en liten periode var Linni hennes forbilde. I dag er det ikke slik lenger. 

- Hva er et forbilde for deg? 

- Et forbilde for meg er ingen, jeg har ikke et forhold til å ha noen som forbilde lenger. Det forsvant for veldig lenge siden, da jeg selv ble stemplet som det, og i bunn og grunn er jo bare et forbilde et menneske som gjør noe du mener er rett, med tanke på de verdiene du har. Det er ikke en generell betegnelse eller et personlighetstrekk.

LES OGSÅ: Sophie Elises mamma - Hun er den samme jenta på innsiden

- Vil ikke at folk skal synes synd på meg

Hun skriver om sitt eget liv og mange vil tro dette er en selvbiografi. Men ifølge henne selv er det en ungdomsroman. Store deler av boka, som er Isachsen første roman, er mørkt og sårt. Da jeg leste den fikk jeg vondt av henne. Jeg syntes synd på den unge bloggeren fra Harstad. 

- Er det det du vil folk skal føle eller hva vil du folk skal tenke om deg etter de har lest boka?

- Nei, jeg vil ikke at folk skal synes synd på meg, for det er ikke synd på meg.

- Men jeg skjønner hva du mener, det jeg ville med boka var å fange en følelse som mange føler på, og flere kan nok kjenne seg igjen i de følelsene jeg beskriver uansett alder eller kjønn. Det jeg helt ærlig vil at folk skal tenke etter å ha lest boka er at jeg har smart humor, men det vet jeg ikke om så mange kommer til å tenke, da må de i så fall dele samme humor som meg. 

- Tror du det er mange tenåringer som har det som du hadde det? Hva vil du råde dem til å gjøre?

- Ja, det tror jeg absolutt. Jeg vil råde dem til å huske på at det kommer en dag i morgen, om en uke eller om ett år, og at ting skjer, plutselig har mye skjedd, og livet ditt endte opp med å bli ganske bra om man bare fortsetter å tro på det man mener er rett.

LES OGSÅ: Taxituren som forandret Sophie Elise

Var dette virkelig Oslo?

Om «Forbilde» vil være med på å hjelpe andre unge mennesker som er i situasjonen hun tidligere var i, er hun derimot usikker på. Men hun håper den vil være med å trøste. 

- Jeg vet ikke om den kan hjelpe, men den kan kanskje trøste? Få en følelse av at man ikke er alene, kanskje. Det er jo ikke en selvhjelpsbok og jeg har ingen oppskrift på lykke eller noe som helst, men om man kan lese den å tenke «shit, sånn har jeg det/hadde jeg det også»; så føler jeg at det er en fin ting.

alt
ÅPNER OPP: I den ferske boka til Sophie Elise åpner hun opp om eksperimentering med dop, festing og selvskading. Med dette håper hun å kanskje trøste andre i samme situasjon. - Det er jo ikke en selvhjelpsbok og jeg har ingen oppskrift på lykke. Foto: VG/Erlend Daae Vis mer

17.03.2014 var overskriften på bloggen hennes: «Jeg har kjøpt leilighet!». Den etterlengta drømmen var ikke lenger en drøm, men en realitet. Hun hadde tjent nok penger til å kjøpe sin egen leilighet. 

I boka beskriver hun detaljert om hvordan den første tida i hovedstaden var. Det hun hadde lengtet etter. Hun ble venner med «Paradise hotel»-deltakere, eksperimenterte med dop, festet mye og brant seg på dårlige folk, kanskje ikke helt som hun så for seg. 

«Jeg burde heller prøve meg på «prescription drugs», altså legemidler man fikk skrevet ut av legen. (...) Var dette virkelig Oslo, og hvorfor kjente hun ikke noen kjendiser?», skriver hun og fortsetter: 

«Min favoritt ble Ritalin, altså ADHD-medisin, for det gjorde meg våken og skjerpa, og jeg fikk jobbet som en gal på dagen, og så kunne jeg dra ut på kvelden uten å være sliten».

- Flere medier har allerede skrevet om det de kaller «dopmisbruket» ditt. Mener du det var et dopmisbruk? Hvorfor brukte Ritalin?

- Nei, jeg mener ikke det var et dopmisbruk, jeg mener det var rimelig uskyldig. Jeg brukte Ritalin for å være skjerpa, våken og at jeg ikke trengte å ta så mange powernaps som jeg hele tiden har behov for å ta.

- Var det en måte å rømme vekk fra problemer på?

- Nei, for man blir ikke «rusa» i den forstand, om noe må man jo bare håndtere problemene sine enda mer for man er jo enda mer våken og bevisst, følte i alle fall jeg.

- Jeg jobber hardere og sover mindre

Hun har gjennom sin bloggkarriere delt både opp- og nedturer med sine fans. Kjærlighetsbrudd, neseoperasjoner og medieoppslag. Likevel fikk jeg inntrykk av hennes tidligere liv var preget av flere nedturer enn oppturer, noe forfatteren selv ikke er enig i. 

- Livet mitt har vært preget av flere oppturer enn nedturer om man tenker på det, men det er ikke så morsomt å skrive en bok om alle dagene som bare kom og gikk hvor det ikke skjedde noe spesielt.

- Livet mitt nå vs. fem år siden er at jeg jobber mye mer og hardere, sover mindre, er mer rolig, stresser ikke så mye over utseendet og har blitt mye flinkere til å tenke positivt.

Så hva er planene til Norges største blogger nå? Drømmen ble jo tross alt oppfylt. I tillegg kan hun se sin egen bok i bokhyllene fremover. 

- Jeg tenker mye på hva jeg skal gjøre fremover, og jeg har masse planer, men jeg har lært at det er lurest å holde dem for seg selv. Akkurat nå vil jeg fokusere på å være i øyeblikket og å nyte alt det kule som skjer, for det er så mye! Alt er jo skikkelig bra nå!

I løpet av fem år gikk Sophie Elise fra å være et ukjent navn til å bli et forbilde. Hun ble i fjor kåret til Norges mektigste kvinne i norske medier, studenter lærer om henne på universiteter og hun har hundre tusenvis av følgere i sosiale medier. Hva hun hadde gjort om hun ikke hadde trykket på «publiser»-knappen en vinterdag i 2011 aner hun ikke. 

- Jeg var 16 år, og det er klin umulig å ane hvor livet hadde tatt meg. Det ble som det ble, og ikke så mye å spekulere i. Jeg hadde nok gjort noe rebelsk og rart. 

Dagbladet anmeldte «Forbilde» og ga boken terningkast 3. 

Til forsiden