ANMELDELSE DEN 12. MANN: I den norske storfilmen «Den 12. mann» blir vi kjent med historien til motstandsmannen Jan Baalsrud, og alle de som hjalp ham med å flykte fra nazistene over til Sverige. FOTO: Filmweb
ANMELDELSE DEN 12. MANN: I den norske storfilmen «Den 12. mann» blir vi kjent med historien til motstandsmannen Jan Baalsrud, og alle de som hjalp ham med å flykte fra nazistene over til Sverige. FOTO: Filmweb
Anmeldelse «Den 12. mann»:

Med «Den 12. mann» setter Harald Zwart fingeren på en livsviktig historie - bokstavelig talt

Terningkast: 6

- Det er nå vi viser hvem vi er og hva vi står for. Disse ordene blir uttalt av karakteren Gudrun Grønvoll (spilt av Marie Blokhus) i «Den 12. mann». Hun var en av de til sammen rundt 80 personene som bidro til å redde motstandsmannen Jan Baalsruds liv våren 1943.

Jeg liker å tro at disse ordene - dette budskapet - ikke bare er hentet fra et velskrevet manus, men er noe Gudrun faktisk sa den gangen hun og broren Marius Grønvoll (spilt av Mads Sjøgård Pettersen) bestemte seg for å sette sitt eget liv på spill for å sørge for at de 11 andre motstandsmennene, som hadde kommet til Rebbenesøya i Troms fra Shetland med fiskeskøyta MK «Bratholm I», ikke døde forgjeves. Deres håp var den eneste overlevende blant de 12 modige mennene - instrumentmaker og fenrik Jan Baalsrud.

alt
DE EKTE HELTENE: Jan Baalsrud sa selv at han ikke likte heltestemplet han hadde fått etter krigen. Han mente at de ekte heltene var de som hjalp ham med å overleve flukten. Dette bildet er tatt fra filmen «Den 12. mann». Foto: Filmweb Vis mer

LES OGSÅ: Til sammen reddet ekteparet Kraus flere tusen jødiske barn fra å ende sine liv i de tyske konsentrasjonsleirene

- Han overlevde en flukt han i utgangspunktet hadde null sjanse for å overleve

Jeg skal innrømme at jeg - som er selvutnevnt andre verdenskrig-ekspert og har lest utallige bøker om temaet - var bittelitt skeptisk da jeg hørte at den norske Hollywood-regissøren Harald Zwart (52) var i gang med «Den 12. mann»-prosjektet, og hadde hyret inn Klovner i Kamp-rapperen Thomas «Fingern» Gullestad (37) til å portrettere Jan Baalsrud. Ikke fordi at Harald Zwart er en dårlig regissør, det vet vi jo at han ikke er. Men fordi at jeg var redd for at filmen kom til å bli en Hollywood-parodi med overdramatiske actionscener og dårlig skuespill. Og Fingern, liksom. Trodde han gjorde seg best på dansegulvet eller med en mikrofon i hånda.

Men der tok jeg skammelig feil. Harald Zwart leverer et mesterstykke av en film, blottet for overfladiske og unaturlige scener. Regissøren fremstiller det akkurat slik det var. For ja, Jan Baalsrud dramatiske flukt er som tatt ut fra en actionfilm. Han slapp unna nazistene på mirakuløst vis, han overlevde flere titalls døgn alene ute i kulden, han måtte selv kutte av seg tærne sine på grunn av koldbrann-fare, han ble fraktet over vidda og over fjellene på en hjemmesnekret kjelke og han overlevde en flukt han i utgangspunktet hadde null sjanse for å overleve. Fra filmens begynnelse til slutt sitter man med høy puls og et håp om at det hele skal være over snart - til tross for at man aldri egentlig vil forsvinne fra det vakre, nordnorske landskapet.

alt
MEDHJELPERE: Marie Blokhus og Mads Sjøgård Pettersen spiller søskenparet Gudrun og Marius Grønvoll som hjalp Jan Baalsrud under flukten. Foto: Filmweb Vis mer

For at den utrolige historien skal komme frem på best mulig måte trengs det en skuespiller som klarer å levere et troverdig stykke arbeid på lerretet. Og her må vi gi Thomas «Fingern» Gullestad et skikkelig klapp på skulderen. Dette er hans første hovedrolle i en spillefilm, og det er fantastisk å se hvor ekte han er i rollen. Kanskje har det noe å si at han ikke er utdannet fra Teaterhøgskolen eller hentet fra scenen på Nationaltheatret. Her er ingen teatralske utsagn eller nykker. Han er ekte, han er sårbar og han er menneskelig. Han er hentet «rett fra gata». Her er jeg fristet til å dra paralleller til mange av de tapre motstandsmennene som kjempet for landet vårt under andre verdenskrig. Flere av dem ble nettopp hentet «rett fra gata» og hadde null erfaring fra før, men det skulle vise seg at de utførte oppgavene de fikk tildelt på en svært overbevisende måte - akkurat som Thomas.

LES OGSÅ: - Auschwitz-kommandant Rudolf Höss slo meg som en normal person. Det er det som er så grusomt

alt
GESTAPOSJEF: Den irske skuespilleren Jonathan Rhys Meyers gjør en formidabel jobb som den kalde nazi-generalen Kurt Stage. Han måtte lære seg tysk for rollen. Foto: Filmweb Vis mer

Filmen er laget for de som ikke har snøring på hvilke grusomheter vi måtte gå gjennom da nazistene okkuperte Norge

Det er knyttet mange forventninger til en film som omhandler en viktig del av Norgeshistorien. Våre venner i Dagbladet gir filmen lunkne tilbakemeldinger og stiller spørsmålet «Hvem er denne filmen egentlig laget for?». Svaret er simpelt: Denne filmen er laget for de menneskene som aldri har opplevd hva det innebærer å å ofre seg helt og holdent for noe man tror på - når alt rundt tilsier at man egentlig burde ha gjort stikk motsatt. Den er laget for de generasjoner som har kommet etter, og som ikke har snøring på de grusomhetene nordmennene måtte gå gjennom da nazistene okkuperte landet vårt den 9. april 1940.

alt
JAN BAALSRUD: Den norske motstandsmannen Jan Baalsrud (1917-1988) overlevde den to måneder lange flukten fra Troms til Sverige ved hjelp av lokale innbyggere. På grunn av fare for koldbrann måtte han underveis amputere flere tær. Dette bildet er fra 1955. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Den er laget for de som hopper rundt i bunad klokken null-åtte-null-null på 17. mai med champagneflasken i hånden, og som helt har glemt hva 17. mai egentlig handler om (du skjønner det når du ser 17. mai-scenen i «Den 12. mann». Gåsehud!). Og ikke minst er filmen laget til de som sier: «kan vi snakke om noe annet nå. Andre verdenskrig skjedde for snart 80 år siden, nå må vi gå videre». Nei, vi må ikke det. Vi må mer enn noen gang sette oss inn i hva det vil si å oppleve okkupasjon og urettferdighet. Hvilke verdier skal vi lære barna våre? Jo, at medmenneskelighet og fellesskap er nøkkelordene for å overleve.

Så takk, Harald og Veslemøy Zwart (produsent), for at dere gjennom «Den 12. mann» har kastet nytt lys over den inspirerende og livsviktige historien om Jan Baalsrud - men også fortalt oss historien om hans mange medhjelpere som hjalp ham med å overleve. Takk for at dere har pakket filmen med nydelige bilder av vårt vakre fedreland og har stappet filmen full av symbolikk. Som for eksempel den samiske joiken. Jeg liker å tro at det er en hyllest til det samiske folket - som led mer enn veldig mange andre under andre verdenskrig, og som regelrett er blitt glemt i etterkrigstiden (kanskje dette kan bli et nytt filmprosjekt, Harald?).

Mens han levde uttrykte Jan Baalsrud at han ikke ville bli sett på som en helt. At det var de som hjalp ham - de rundt 80 menneskene som altså risikerte å bli drept av nazistene for å hjelpe en motstandsmann med å flykte - som var de egentlige heltene. Man kan trygt si at Jan Baalsrud hadde vært stolt hadde han sett «Den 12. mann».

«Den 12. mann» har norgespremiere 25. desember.

LES OGSÅ: Natzweiler: - Da den fjerde kvinnen ble lagt inn i krematorieovnen, kom hun til bevissthet og satte seg til motverge

Til forsiden