Kan jeg nekte en potensiell ny arbeidsgiver å ta kontakt med min nåværende sjef for å få referanse. Jeg frykter ikke for dårlige skussmål, men er ikke interesseet i at sjefen min skal få vite at jeg søker andre stillinger før noe er avgjort.

Mannen min overtok gården etter foreldrene etter at vi var gift. Når vi nå skal skilles krever han skeivdeling fordi han anser gården som særeie selv om vi kjøpte den for våre felles penger. Er dette virkelig mulig?

Jeg har en million kroner i lån. Hvor mange prosent må renta øke for at det skal lønne seg for meg å binde hele eller deler av renta?På forhånd takk. Jeg leser dine nyttige svar med stor iver.

Kan en far gjøre et av barna arveløs og i så fall hvordan blir fordelingen på de andre? Kan han for eksempel la arven gå videre et ledd, altså forbi et barn og rett til barnebarn?

Jeg har under 60 prosent lån i forhold til takst, men har pådratt meg litt lurvete økonomi utenom og har mye små og mellomstore summer jeg skylder på grunn av kredittkort og kjøp på avbetaling. Vil banken godta at jeg samler alt det uoppgjorte i et fleksilån for å få bedre styring og hvor mye er det mulig å få i fleksilån?

Datteren min skal begynne å studere nå til høsten. Alle banker tilbyr visst spesielle studentprogram. Hvilken bank har de beste godene for en vanlig student uten formue og svært sparsom konto?

Hei. Jeg har et spm om permisjon. En slektning har blitt veldig syk. Hun har ingen barn eller mann, og foreldrene hennes er døde. Hun er ganske gammel, og legen tror ikke at hun vil bli frisk igjen og gir henne maks et år å leve. Jeg tilbrakte mye tid sammen med henne da jeg vokste opp, og er veldig glad i henne. Nå trenger hun pleie. Hun vil helst ikke være på sykehus eller pleiehjem, og jeg kunne tenke meg å ta fri fra jobb for å hjelpe henne. Hva slags regler finnes det for å ta permisjon uten lønn i et år? Jeg har ok økonomi og kan klare meg uten inntekt. Kan arbeidsgiver nekte meg permisjon?

hei. jeg er 29 år og skal gifte meg til neste sommer. forloveden min er en flott fyr, og jeg har selvsagt tro på at vi skal holde sammen resten av livet, men synes jeg må være litt realistisk også. jeg har ikke så mye penger, men jeg har noen verdier i form av antikviteter og kunst som har gått i arv. jeg er veldig glad i disse tingene og kunne aldri tenke meg å selge dem. spørsmålet er: må vi ha ektepakt eller avtale av noe slag for at han ikke skal kunne få disse tingene ved et evt. skilsmisseoppgjør, eller er de mine uansett?

Dette er kanskje litt på siden, men: er det trygt å bruke kredittkort på internett? Har ikke så lyst til at noen skal få fatt i kortnummeret mitt...

Hei du. Jeg vurderer å kjøpe leilighet, men jeg vet ikke helt om jeg har råd. Jeg tjener cirka 400.000 i året, og betaler avdrag til Lånekassa på 3500 i kvartalet, pluss 3000 i måneden på et banklån (nedbetalt om tre år). I øyeblikket betaler jeg 6000 kroner i måneden i husleie, og synes det går greit rundt. Jeg har ikke egenkapital, så jeg må evt. låne hele kjøpesummen. Jeg bor i Oslo, og prisene her er jo som kjent høye. Bør jeg se etter noe å kjøpe nå, eller vente til jeg er ferdig med å nedbetale banklånet?

Jeg jobber i et større konsern som har varslet nedbemanning. Har man som mangeårig ansatt noe spesielt vern og hva har jeg krav på hvis jeg blir rammet og må ut på jobbmarkedet? tenker på veiledning, hjelp med jobbsøking, eventuell sluttpakke osv.

For noen år siden var det mange jeg kjente som splittet opp lånet sitt og tok deler av det i Japan når renta der var lav og høy her. Hvis man ønsker å oppta lån i utnaldnsk valuta hvis feks renta øker veldig i Norge, hvordan går man da frem?

Hei du. Jeg er en kvinne paa 41 aar som bor i USA sammen med min mann. Vi er begge norske, men har bodd her de siste aarene og bygget oss et liv her. Uheldigvis har ekteskapet vaart begynt aa skrante. Vi giftet oss i Norge, men jeg mener aa ha lest at det ved en eventuell skilsmisse er loven i det landet man bor i som gjelder, ikke der man giftet seg. Stemmer det? Jeg har noen venninner her som er skilt, og har inntrykk av at lovene rundt dette her i USA er litt "vill vest". Siden jeg er den av oss som har desidert stoerst formue (noe jeg hadde allerede da vi giftet oss), vil jeg noedig miste dette i et evt. skilsmisseoppgjoer. Maa vi flytte tilbake til Norge for aa bli skilt paa en maate som virker rettferdig?

Jeg sitter her og lurer på hvordan jeg kan ha vært så naiv... Jeg er i 40-årene og har aldri hatt spesielt romslig økonomi. Jeg ble skilt for 8 år siden, og tenkte at jeg skulle leve alene, men så møtte jeg en flott fyr i 2002. Han hadde det meget behagelig økonomisk, var noen år eldre enn meg og hadde bestemt seg for å "førtidspensjonere" seg. Vi ble kjærester og hadde det flott sammen, men jeg kan vel ikke nekte for at mye av det skyldtes pengene hans. Vi reiste mye, bodde fint, kjøpte et flott hus og levde godt. Han betalte alt. Jeg gikk ned til 50% stilling fordi han mente at han hadde penger nok for oss begge - han ville at jeg skulle slutte helt, men jeg ville gjerne bidra med littegrann, og dessuten trives jeg i jobben og ville ikke miste kontakten med kollegene mine. Etter en heftig romanse giftet vi oss i 2003, og jeg var lykkelig. Men skulle tro det ville ende godt, men... For seks måneder siden ble vi separert, etter at jeg oppdaget at han hadde vært utro. Jeg ble knust og gikk fra ham med det samme. Nå er det en isfront mellom oss. Vi diskuterer skilsmisseoppgjøret, og han mener at jeg ikke skal få noen penger fordi han egentlig ikke har tjent noe særlig mens vi var gift, dermed er alle verdiene hans fra før ekteskapet vårt, og følgelig hans. Jeg ber ikke om store summer, men jeg mistet jo muligheten til å legge meg opp sparepenger i det hele tatt da jeg gikk ned til halv stilling på oppfordring fra ham. Det jeg tjente, brukte jeg på mat og enkelte løpende utgifter til oss begge. Nå har jeg heldigvis fått tilbake full jobb, men jeg er på bar bakke økonomisk og har ikke engang så mye som en sofa. Kan dette virkelig være riktig?

Hei! kan du avgjøre et veddemål for meg ved å svare på et spm?Hva skjer med arven etter et menneske som ikke har slektninger og ikke har opprettet testamente?

Jeg synes alltid det er moro å lese om styrtrike mennesker som startet med to tomme hender. Gir meg muligheten til å drømme litt :) men jeg lurer på - hvordan kommer man EGENTLIG i gang med egen bedrift eller så hvis man ikke har NOEN penger? Jeg kjenner ingen rike mennesker som kan investere i eventuelle ideer jeg måtte ha - hvor finner jeg slike?

Jeg har havnet i en veldig vond situasjon. Jeg har hatt min nåværende jobb i fem år, og trivdes utrolig godt helt til vi fikk en ny sjef for noen måneder siden. Jeg har alltid stått på, og blitt belønnet: jeg har klatret på rangstigen og fått en meget respektabel lønn etterhvert. For å si det enkelt: den nye sjefen hadde bare vært på plass et par uker før han begynte å trakassere meg seksuelt. Han mer enn antydet at jeg ville måtte ligge med ham for å få beholde jobben - bedriften omorganiseres og det er en kjent sak at en del må gå. jeg trodde aldri at jeg ville være en av dem. Han prøvde seg mange ganger, og til slutt orket jeg ikke mer og ble sykmeldt. Nå har jeg vært borte i tre måneder. I tillegg til den psykiske belastningen har jeg begynt å merke det økonomisk - vanligvis tjener jeg mye mer enn det jeg nå får i sykepenger, og livsstilen min er deretter. Jeg har en dyr leilighet med et stort lån, men vanligvis er det ikke noe problem for meg å betjene dette. Jeg har litt sparepenger, men det er grenser for hvor lenge jeg de rekker hvis jeg fortsetter med å være sykmeldt. Jeg orker ikke tanken på å gå tilbake til jobben, men synes det er vanskelig å si opp også. det er harde tider i min bransje og jeg kan ikke være sikker på å få ny jobb. Hva skal jeg gjøre? kan jeg anmelde sjefen, eller saksøke ham? Jeg har ingen bevis for det som har foregått. Hvem kommer til å tro meg?

Hei. Er det riktig at man bare kan få betale restskatt i to avdrag, ikke dele det opp ytterligere? Jeg får skatteoppgjøret til høsten, og venter meg en skikkelig smell som jeg ikke vet hvordan jeg skal få betalt, ihvertfall ikke hvis jeg ikke kan ta det over mange måneder med mindre avdrag.

Er det egentlig veldig lite lønnsomt å spare på en vanlig høyrentekonto? Jeg kan ingenting om aksjer og fond og synes dette virker litt skummelt. Synes ikke pengene mine bør settes i noe jeg ikke forstår opp og ned på. jeg har litt over 100.000 på høyrentekonto i banken.

Hjelp!! Jeg klarer ikke å slutte og bruke penger. Har to kredittkort som er nærmest konstant makset ut. Det blir en ond sirkel, mey av lønna går med til å betale på kredittkortene, og da må jeg bruke kredittkortet fordi jeg ikke har nok penger på slutten av måneden... Hvordan kommer jeg meg ut av dette? Jeg har vurdert å klippe kortene i to, men hva skal jeg da gjøre når det er to uker til lønn og jeg ikke engang har mat?

Dette er kanskje ikke helt ditt fagfelt, men tenkte jeg kunne forsøke å spørre likevel :) Jeg har en fem år gammel sønn med en mann som jeg ikke er sammen med lenger, vi gjorde det slutt da sønnen vår var rundt året. Han skal liksom betale barnebidrag, men det skjer sjelden, kanskje 2-3 ganger i året, og da etter at jeg har maset veldig mye. Han er lite interessert i gutten ellers også, besøker ham sjelden. Han bor sammen med en annen dame og har en datter med henne. Jeg er mildt sagt frustrert. Jeg tjener ikke all verden og har virkelig behov for bidraget fra ham. Hva kan jeg gjøre for å få ham til å betale?