Den frie encyklopedi, Wikipedia, har en grei beskrivelse av «det første måltidet de fleste inntar om morgenen»: frokost. «Dette måltidet beregnes som dagens viktigste, med det at det skaffer energien man bruker resten av arbeidsdagen», står det. Og det er hele teksten, bare supplert med et bilde av irsk frokost: pølser, mye egg og mye bacon og noe annet fett, der det heter at «denne er noe kraftigere enn den norske varianten». Og så en fotnote: «Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet noe mer om temaet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den!»
Her er mitt bidrag: Frokost er ikke som britene – eller irene – tror. De kaller det breakfast; bruddet på nattens faste. For oss notoriske frokostskulkere er det bare en ting vi forbinder med «dagens viktigste måltid», og det er bruddet med dyna. Slutten på den deilige slumringen til nyheter og musikk på radioen som leder oss inn i de rareste drømmene, de som kommer i halvvåken tilstand, før du rykkes ut av ropet om «tid for frokost». Det er egentlig bare én frokost som går an, og det er den etter ti, en søndagsformiddag med en hel kaffekanne, aviser og endeløs tid. Det er dette Wikipedia må legge til: «Å spise frokost er et spørsmål om å stå opp før du har lyst.»
Jeg har forsøkt alle oppskriftene. Jeg har kjempet meg gjennom sunne frokostblandinger og smarte smoothies og fruktsalater. Jeg ender opp med svart kaffe, helt fram til lunsj når magen skriker av sult. Men denne høsten har jeg funnet ut at alt handler om det som skjer før frokosten. Og jeg har ikke lest meg til kunnskapen i oppslagsverkene, men fått den intravenøst, i ren tvang. Saken er denne: Fordi sønnen i huset må gå til skolen en time før han pleide, er det mammaen i huset som må lufte hr. Rico (hunden) hver morgen. Og det fører ganske enkelt til at jeg har et hav av tid før jeg må på jobb, og kroppen rekker å oppdage at den trenger energi…
Ut i høstmørket må jeg også, lenge før sju, og det rare med det er at det gir et energikick jeg aldri har kjent før. Det er dette KKs treningsekspert Jill Jahrmann tenker på når hun i ukens treningsøkt leker morgenfugl.
Prøv det: En tur med hunden eller en treningsøkt på morgenen og du kommer i sprudlende humør og kan hilse på kollegene med et smil, sier Jill. Irriterende sant.
Selv om jeg denne høsten har fått tre ting på én morgen: energi, drivstoff og humør, vet jeg selvsagt at jeg sprekker når glattisen tvinger meg til å kjøpe piggsko også. Da må jeg ha det inn med teskje. Derfor er det en lykke å lære at det går an å drikke yoghurt, uten at man føler seg som en vandrende sukkerbombe. De nye yoghurtene har mindre sukker og mer bær. Vi har testet nødfrokosten for deg, og noen av de beste kommer godt ut av det, mener kostholdsekspert Jeanette Roede.
Ha en deilig morgen!
Bente E. Engesland
sjefredaktør
bente.engesland@kk.no
