Min kone var hjemmearbeidende inntil den yngste var fire år. Vi var enig om denne arbeidsfordelingen, og det virket som hun satte stor pris på å kunne være der for barna. Jeg regnet med at denne ordningen, som jeg var meget tilfreds med, skulle fortsette i mange år fremover.
Men plutselig ga min kone beskjed om at hun fant tilværelsen som hjemmearbeidende utilfredsstillende, hun ville begynne å studere. Samme høst var hun i full gang med jusstudiet på universitetet.
Arbeidsfordelingen hjemme ble en helt annen. Jeg var den som hentet og brakte den yngste til barnehagen, som handlet og laget middag. Hun gjorde absolutt sin del, ved siden av virkelig å fordype seg i studiene. Hun tok glimrende eksamener og fullførte embetseksamen for vel et år siden.
Like etter fikk hun jobb som fullmektig i et advokatfirma. Hun elsker utfordringene hun møter i den krevende jobben. Fra å ha en tilfreds og harmonisk hjemmearbeidende kone, har jeg nå fått en ærgjerrig karrierekvinne som ektefelle.
Dette har forandret forholdet mellom oss i betydelig grad. Særlig har det gått ut over sexlivet. I startfasen av ekteskapet vårt hadde vi et fantastisk sexliv og et samliv som var nært, intimt og fullt av nytelse. Da hun begynte å studere, skjedde det en endring.
Fra å ønske sex mange ganger i uken ville hun bare elske én til to ganger ukentlig. Fra å nyte langsom og dvelende sex, ønsket hun nå raskere og mer heftige samleier. Mens vi tidligere kunne ha et ømt etterspill, falt hun nå i søvn ganske raskt.
Jeg ble liggende ganske tom tilbake, skuffet over at nærheten jeg alltid hadde følt både under og etter akten, nå var i ferd med å bli borte. Jeg begjærer henne fremdeles og sørger over at kvaliteten på seksuallivet vårt er forringet.
Jeg er klar over at dette er lite å klage over. Vi elsker hverandre fremdeles, vi er et godt team i hverdagslivet og har det bra på alle måter. Men for meg er noe borte. Jeg kunne forstått forandringen hvis hun var trett om kvelden og ikke orket så mye som før.
Jeg har foreslått at vi nå kan ta oss råd til å kjøpe en del tjenester, slik at vi kan spare litt på kreftene og heller bruke dem på hverandre. Hun overveier heldigvis dette forslaget. Jeg er kjempestolt av min kone og støtter henne på alle måter.
Men jeg savner romantikken vi hadde før og håper at vi av og til kunne gjenoppleve gamle dager. Har du noen råd?
Hilsen trofast og stolt, men litt skuffet ektemann
Svar: Det er hyggelig å få brev fra en romantisk mann, som savner langsomhet og nærhet i samlivet. Jeg er enig med deg i at du ikke bør gjøre deres noe endrede samliv til et stort problem.
Du forstår selv at dere er privilegerte mennesker som har fått det aller meste i livet deres til å fungere aldeles utmerket. Men det er lov å drømme om det helt fullkomne og samtidig innse at en ikke kan få det hele tiden.
Det skal vel godt gjøres fullt å gjenopplive tidligere tiders seksuelle vaner, men kanskje det kan være mulig å gjenskape den fullkomne intimiteten du savner innimellom.
For det første er det en glimrende idé å kjøpe tjenester slik at det blir mer tid og krefter til overs. For det andre bør du tenke over om dere kan ha noen barnefrie dager sammen. Det kan gjøre underverker for et forhold å kunne konsentrere seg fullt og helt om hverandre, gjerne på et vakkert og romantisk sted borte fra hverdagen.
Du nevner ikke om du har snakket med din kone om det du savner i sexlivet deres. Det kan være en idé at du i en samtale med henne minnes tidligere tider og forteller henne hvor stor pris du satte på de lange samværene.
Gjør i så fall dette på et tidspunkt der hun er våken, glad og opplagt, der stemningen mellom dere er god og der samleie ikke er neste punkt på dagsordenen. Gjør det på en måte som ikke kan virke kritisk til henne, og nevn gjerne at du skulle ønske dere av og til kunne ha det på samme måten igjen.
Jeg tror du bør forsone deg med at livet stadig forandrer seg. Din kone har forandret seg enormt. Hun bruker sine krefter på en annen måte enn før, hun tenker antakelig annerledes, og hun har sannsynligvis noen andre mål i livet.
Du har klart det som mange menn ikke makter, nemlig å følge med henne på ferden og være en god støtte i hennes forandringsprosess. Jeg håper hun vil takke deg ved å lytte til deg og komme deg i møte. Det kan være vanskelig å ta vare på romantikken i et hektisk hverdagsliv.
Men det beriker utvilsomt samlivet at et par til tider gjenopplever hvordan det var å være forelskede kjærester.
Åsa Rytter Evensen
Samlivsrådgiver
asa@kk.no
