I riktig gode, gamle dager, var jeg aktiv på noe som heter Usenet, også kalt news. Usenet er kort fortalt en gigantisk samling diskusjonsgrupper, som du kan lese og poste til ved hjelp av en newsleser eller en e-postklient – eller i våre dager, via Google groups. Usenet lever i høyeste grad fremdeles, men jeg tror vel jeg kan ha belegg for å si at når man snakker om nettdebatt i 2007, mener man først og fremst diskusjonsfora og kommentarfelt i aviser og blogger.

Uansett – det som var fint med den delen av Usenet hvor jeg var aktiv, den norske delen, var at det hersket en sterk indre justis for oppførsel. Ikke dermed sagt at alle fulgte reglene til enhver tid, men dersom du brøt dem, kunne du være ganske sikker på at ingen hørte på det du hadde å si før du rettet opp feilen. Det var regler for så mangt, alt fra hvor lang signaturen din skulle være til hvordan du skulle sitere andre på korrekt måte (og for ikke å glemme: dersom noen nevner Hitler, er diskusjonen over) – men den regelen jeg mest av alt savner i 2007, var den som sa at du ikke skulle være anonym. Anonymitet var kun godtatt i gruppene for diskusjoner rundt seksualitet, utover det var holdningen klar: si hvem du er, ellers gidder vi ikke høre på deg. Det fantes (finnes kanskje ennå, for alt hva jeg vet) sågar et eget begrep for folk som ikke fulgte regelen, de var «anonyme idioter» eller «anonyme tullinger». Anonyme mennesker ble ikke hørt for sine argumenter, bare skjelt ut for sin anonymitet. Det var gode tider.

Nå som enhver avisnotis ledsages av en mulighet for leserkommentarer, og selv de mest mikroskopiske interessegrupper har minst 10 egne diskusjonsfora, er virkeligheten en helt annen. Anonymitet er normen. Det er ingen som presenterer seg lenger. Og er det én ting jeg ikke er i tvil om, så er det dette: anonyme mennesker sier ting som identifiserte mennesker ville holdt kjeft om.

Og selv om jeg kan hoste opp sikkert 10 gode argumenter for at anonymitet beriker nettdebatten, sukker jeg likevel og lengter etter de glade dager på ikke-anonyme Usenet når jeg ser at et menneske med aliaset Anzunullah skriver i en debatt på dagbladet.no om lovforslaget til likestilt ekteskapslov hvor homofile får rett til å adoptere at «neste blir at pedofile får adoptere. verden er gal !!!!!!!!!!!!!!!!!». Man må gjerne få mene hva man vil om alt, både det politisk korrekte og det politisk ukorrekte. Jeg vil faktisk oppfordre til det, all den tid lite kontruktivt kommer ut av at alle er enige. Jeg skulle bare ønske at man i større grad var nødt til å stå for det man mener – så hadde vi kanskje ikke trengt å snakke om internett som en egen verden lenger, men som en utvidet del av virkeligheten, hvor de aller fleste av oss faktisk må stå for det vi mener.

Lill Kristin Syversen
helse- og livsstilsjournalist, kk.no
lks@kk.no