Men «Bokhandleren i Kabul» ble solgt i over tre millioner eksemplarer, verden rundt. Ikke først og fremst fordi Åsne Seierstad avslørte livet bak burkaen, men fordi bokhandleren varslet hevn. Og nå er Shah Muhammad Rais her med sitt forsvarsskrift i eventyrform, «Det var en gang en bokhandler i Kabul».
Det er blitt en 95 siders pamflett om Åsne og de to troll. Ingen kunne heller vite at KKs møte med bokhandleren i Kabul skulle bli en så skjellsettende begivenhet. KKs medarbeider den gang, Tuva Raanes, ga bokhandleren den engelske versjonen av boken da hun var på reportasjereise i Afghanistan.
Hun ble vitne til hans sjokkartede reaksjon. Sinne og raseri fulgte, og der og da gjorde Shah Muhammad Rais det klart: – Åsne har gjort en stor feil. Jeg må gjøre alt for å renvaske meg og familien min, sa han til KK. Åsne Seierstad sa også det samme da som nå: – At bokhandleren ikke liker boken, er kanskje ikke overraskende. For dette ble kvinnenes bok, ikke hans.
Åsne Seierstad viste fram et Afghanistan som er dypt urettferdig for kvinner. Kvinnene har ingen rettigheter, verken til å leve et selvstendig liv eller til å gi uttrykk for sine meninger. Dette er et samfunn der kvinner kan bli drept for å vise sine følelser, der kjærlighet er tabu, og der lengsel etter kjærlighet er tabu, påpekte hun.
I ettertid er det lett å se at det måtte gå helt galt når bokhandleren åpnet sitt hjem for en norsk kvinnelig journalist, som brukte sitt blå blikk og observerte et familieliv uten redigering. Noe fundamentalt manglet mellom bokhandleren og hans gjest – nemlig en felles forståelse. Leser du bokhandlerens bok parallelt med Åsne Seierstads bok, ser du straks kulturkollisjonen og den totale kommunikasjonssvikt.
Bokhandleren i Kabul forsto ikke hvilken reise han ga seg ut på, da han åpnet sitt hus for en norsk journalist. Åsne Seierstad forsto på sin side lite av den afghanske kulturen, og kom i skade for både å misforstå og mistolke. Dessuten såret hun ikke bare bokhandleren, men også kvinnene i hans liv. Kanskje hadde det ikke vært så farlig hvis hun ikke hadde presentert boken som sann.
Hun balanserte på knivseggen i blandingen av reportasje og roman, og derfor ble også noen ofret. I et kvinneperspektiv kan vi spørre oss om ikke Åsne Seierstad med «Bokhandleren i Kabul» gjorde noe svært viktig, nemlig å belyse kvinnenes situasjon i det mannsstyrte Afghanistan. Vi fikk jo se kvinnene bak burkaen. Men hun var åpenbart ikke klar over kraften i budskapet.
Shah Muhammad Rais’ egen bok blir slik sett litt ubehjelpelig. Han skriver ikke godt. Eventyret om trollene er en bisarr, men også banal historie. Men leseren er aldri i tvil om at bokhandleren føler seg sterkt krenket. Han mener virkelig at Åsne Seierstad har vanæret ham og hans familie. Det må vi tro ham på.
Litteratur er et av de viktigste botemidler vi har mot fordommer, men man må vite for å kunne forstå. Det tror jeg også at Åsne Seierstad har lært. Derfor ser jeg heller ingen grunn til at troll skal temmes. Vi trenger modige jenter, jenter som trår ut i minefeltene.
Bente E. Engesland
sjefredaktør
bente.engesland@kk.no
