Det ble noen spektakulære oppslag i britiske medier, da en bestemor på 70 tidligere i høst ble dømt til livsvarig fengsel for æresdrap. Den 27 år gamle Surjit ville bryte ut av sitt miserable ekteskap. Hun forelsket seg i en ny mann og planla et nytt liv. Men dette kunne ikke den indiske sikhfamilien tåle. Bestemoren innkalte til familieråd hjemme i Devon i Sørvest-England, og mens hun serverte te og småkaker bestemte hun at Surjit måtte myrdes – for å gjenopprette familiens ære. Anledningen ble et familiebryllup i India, der Surjit plutselig forsvant.
Nyheten om den unge sikhkvinnens skjebne sjokkerte oss selvfølgelig, men ble snart glemt. Dette skjedde ikke her, tross alt. Men så kommer indisk-norske Sarita Skagnes med boken «Bare en datter», som et brutalt ekko. Sarita lever, men i skjul for sin familie, med ny identitet, i frykt for trusler, hevn – og i verste fall æresdrap. Hennes bok handler nettopp om familieterror, som utøves under dekke av «izzat», ære.
Selv om prisen kan bli høy, velger hun å stå åpent fram. Hun vil vise oss hva som skjuler seg bak sløret. Oppgjøret med kvinneundertrykkende krefter i sikhmiljøet er nådeløst.
«Bare en datter» er en sammenhengende beretning om vold, overgrep og psykisk terrorisering. Vi skylder KKs lesere å gjøre oppmerksom på at fortellingen har dagbokens form. Dette er ikke en dokumentar. Men hvis bare halvparten er sant, utfordrer Sarita Skagnes både sikhmiljøene og majoritets-samfunnet i Norge på flere fronter.
Hvorfor er vi ikke mer opprørt over hva døtrene og kvinnene utsettes for? Tvangsekteskap er uakseptbalt og kriminelt. Hvorfor gjør vi ikke mer for å støtte kvinner som utsettes for seksuell undertrykkelse? Vold og overgrep i hjemmet er brudd på menneskerettighetene og kan ikke rasjonaliseres med henvisning til ære, religion eller et forstokket kvinnesyn.
Debatten som nå kommer vil vise om vi i storsamfunnet tør ta i tabuene. Minst like viktig vil boken til Sarita Skagnes vise om mannsdominerte innvandrermiljøer i Norge er modne for debatt om sitt kvinnesyn. Det spennende blir om hun får følge av flere modige kvinner, og om vi tør støtte kvinner og menn som tar kampen på hjemmebane.
For ti år siden måtte den indiske forfatteren Arhundati Roy møte i retten i hjembyen Kerala etter boken «Guden for de små ting». Historien som ble en bestselger verden over, provoserte enormt i hjemlandet. Anklagen var at boken undergravet den offentlige moralen. Arhundati Roy beskrev nemlig en kjærlighetsnatt mellom en kristen businesskvinne og en kasteløs arbeider som var hindu.
Arhundati Roy lot seg ikke skremme, og har senere engasjert seg sterkt politisk. Men som ung ble hun skremt: – Jeg måtte vekk fra Kerala. Jeg måtte bli økonomisk uavhengig. Det er den eneste måten du som kvinne kan redde ditt hode i India, sa hun til magasinet Newsweek i 1997.
Ti år senere har det indiske samfunnet utviklet seg mye. Ti år senere er verden rundt også mer bevisst på hvor hemmet kvinner er i mange kultur er.
Men Sarita Skagnes er en av dem som aldri mer kan se sin opprinnelige familie, fordi hun
valgte den forbudte kjærlighet, fordi hun valgte å leve sitt eget liv.
Bente E. Engesland
sjefredaktør
bente.engesland@kk.no
