Tenk deg at du har et kosthold med inntak av mat som balanserer med det du bruker av energi i løpet av døgnet. Vekten er stabil, ikke noe pluss, ikke noe minus. Plutselig en dag gjør du en liten endring, du begynner å spise en liten godbit i tillegg, hver dag. Disse fristelsene kan gi overraskende store utslag på vekten i løpet av et år:

Daglig godbit og årlig vektøkning
1 Mariekjeks: 0,9 kg
1 Maryland Cookie: 2,6 kg
1 skolebrød (140g): 20,8 kg
1 smultring (50g): 12 kg
1 stk. fyrstekake (70g): 15,6 kg
1 hvetebolle (50g): 8,6 kg

Dette er ren matematikk, og det er jo som oftest ikke slik at vi bare endrer én liten vane. Spiser man mer av noe, reduserer man kanskje på noe annet. Eller kanskje begynner man å bevege seg mer når man begynner å spise mer? Men jeg møtte en dame som først forsto vektoppgangen sin da hun fikk presentert dette regnestykket. Hun hadde gått opp ti kilo på ett år, og visste ikke hvorfor. Hun hadde begynt i ny jobb, og hver dag i lunsjen hadde hun kjøpt en uskyldig liten hvetebolle. Det er ikke noe i veien for å unne seg noe godt en gang iblant, men vær klar over konsekvensene av å spise for mye usunt. Vil du å unngå å legge på deg, er valget å begrense inntaket til bare en gang iblant, eller å bevege deg mer. Er du regelmessig fysisk aktiv, øker forbrenningen din slik at du tåler mer mat. Å kutte ut sunnere matvarer for å kunne unne seg noen ekstra godbiter, er noe du kan gjøre en gang iblant, men ikke i hverdagen. Når kroppen får det den trenger av mat
og næringsstoffer, er det også lettere å unngå å småspise, og lysten på usunn mat gjerne lettere å stagge. Med den lille tabellen er det kanskje også lettere å se hvilke grep som skal til for å gå ned noen kilo?

Jeanette Roede
kostholdsekspert
jeanette@kk.no