Sorgen over å miste en viktig omsorgsperson for datteren vår, og panikken over situasjonen vi har kommet i ble blandet med oppgitthet da jeg åpnet postkassa hjemme. På forsiden av bladet Foreldre og Barn oppfordres vi til å "Finne den rette barnehagen". En spennende artikkel om hvordan man sørger for at barna får de beste omgivelser til å utnytte sitt potensial: skal man satse på musikk, natur eller alternativ pedagogikk?
Det er bare det at vi er så uheldig å bo i en kommune der full barnehagedekning kun er noe politikere snakker om i valgkamptider. På nasjonalt plan er dette et løfte som har vært gjentatt i over 20 år, men 40 prosent av kommunene er milelangt unna målet.
Umiddelbart etter at jeg fikk den ulykkelige beskjeden fra dagmammaen lot jeg jobb være jobb, og troppet opp på barnehagekontoret for å personlig sjekke hvordan det går med søknaden vår.
Jeg var ikke den første den dagen, og min situasjon framkalte bare medlidende smil fra personalet. Kanskje en ørliten sjanse ved neste opptak - hvis jeg endret søknaden og valgte litt mer taktisk. Det vil si - ikke valgte barnehagen i nærmiljøet - som jeg i min naivitet hadde gjort fordi jeg trodde det var et poeng at barn fra samme nærmiljø gikk sammen!
En barnehageplass sånn midt i sesongen kunne jeg bare glemme. Dette ble bekreftet etter en offensiv ringerunde til barnehagene i kommunen.
Jeg overlater gjerne datteren min til en omsorgsfull dagmamma som jeg stoler på. Bare jeg finner en. Dagmammaer er etterspurte i disse dager, og de fleste lar seg heldigvis ikke presse til å ta flere barn enn det som er forsvarlig. Dermed har vi ikke bare mangel på barnehageplasser i vår kommune, men også mangel på dagmammaer.
Ingen barnehage, ingen dagmamma. Heia likestilling for kvinner. Ja, for hvem skal passe barnet nå?
Lene Einang Flach
redaktør i KK
lene.einang.flach@kk.no.
