Bøter. Straff. Gapestokk. Rulling i tjære og fjær. Jeg bryr meg ikke så mye om hvilke straffereaksjoner man velger, men faktum er at vi i altfor lang tid har latt ganske mye plagsom atferd gå upåaktet hen.
Hvis vi når tar, som den rød-grønne regjeringen ville kalt det, et lite straffeløft, kan vi ganske sikkert få ordnet opp i en del ting som ikke bare vil gjøre hverdagen mer harmonisk for de fleste av oss, men som også ville hjulpet sommersvette avisjournalister gjennom en tung tid. Jeg forslår bøtelegging av alle som er skyldig i en eller flere av følgende faktorer:
1. Uvettig parfymebruk. Det hender jeg blir aldeles stum av beundring (og kvalme) over hvor mye parfyme det er mulig for et menneske å dynke seg i. Og jeg er ikke engang allergisk. Mennesker burde vært utstyrt med bakspeil, slik at de kunne sett hvor mange som vifter hånden foran nesen etter å ha passert dem. Men siden vi mangler dette, kan jeg godt repetere grunnreglene for parfymebruk: bruk litt - litt! - på pulspunktene, det vil si håndleddene og på sidene av halsen. Hvis du etter 5-10 minutter fremdeles kjenner din egen parfymelukt uten å legge håndleddet mot nesen, har du tatt på for mye. Enkelt, hva?
2. Kollektivtransportforbrytelser. Fint, langt ord som beskriver en ufattelig irriterende oppførsel. Det er nemlig sånn at når bussen, toget, trikken eller banen stanser og man vil på, så er man tjent med å la andre gå av først. Det er ren logikk. Utålmodighet gjør deg ingen tjenester i denne sammenhengen. Du kommer ikke fortere ombord, du er ikke mer sikret en plass - det eneste som er sikkert, er at hvis du stenger passasjen for menneskene som skal gå av, kompliserer du prosessen, trekker ut tiden og irriterer andre. Hold opp - hold opp - hold opp!
3. Rulletrappblokkering. Stå til høyre. Gå til venstre. Stå til høyre. Gå til venstre. Stå til høyre. Gå til venstre. STÅTILHØYREGÅTILVENSTRE! Det går ikke an å påstå at dette er vanskelig. Det er nemlig ikke slik at absolutt alle synes det er vidunderlig festlig på en slow life-aktig måte å stå bom stille i en rulletrapp som går omtrent like fort som gamle damer med lårhalsbrudd på glattisen. Vi vil gjerne fram. Ok?
4. Køsomlere. Finnes det egentlig noe mer kjedelig enn å stå i kø? Et nødvendig onde til tider, men et onde som kan gjøres mindre, dersom vi ilegger straff for mennesker som somler ubegrenset mye så snart de selv har blitt ekspedert eller kommet fram til kassa. Hvis lommeboken din ligger skjult på bunnen av en veske full av leppestifter, tamponger, bussbilletter, solbriller, Kleenex, ekstra strømpebukser, hårbørster og alskens annet vi damer stadig trekker med oss rundt i verden, har jeg en idé: bruk tiden mens du selv står og kjeder deg i køen på å finne fram lommeboken. Du korter ned andres køtid hvis du faktisk er klar til å bli ekspedert og betale for deg når du kommer fram. Og når du er ferdig: pakk ned varene dine og gå din vei. Skal du finne fram mobilen, sjekke sminken, reorganisere vesken eller annet; så trekk deg unna til et mindre befolket område. Takk.
Hvis nå de lovgivende myndigheter hadde hørt på meg (pussig nok tror jeg ikke at jeg blir spurt, men det er lov å håpe), kunne vi sett fram til en sommer med nye og spenstige avisoverskifter.
Dagbladet: Slik unngår DU parfymebot
VG: Fikk købot - gikk amok
Morgenbladet: Kollektivtransportforbrytelsestilværelsens uutholdelige letthet
Se og Hør: TV-kjendis fikk rulletrappbot: Takk for leksa - onkel Politi
Dét hadde vært noe, det. I stedet ser jeg fram til nye, sprelske nyheter om skrekkelig høye jordbærpriser og soldager som kommer i alle andre deler av landet enn den jeg bor i (vel, akkurat det siste skal jeg ikke klage på akkurat nå, Oslo-boer som jeg er).
Lill Kristin Syversen
helse- og livsstilsjournalist, kk.no
lks@kk.no
