Det begynte forsiktig, med styrketrening i grupper og hopping på stepkasser. Men fortsatt var treningssenteret stedet for de trauste tredemøllene og tungvekternes vektstenger. Ingen folkesport akkurat, og ikke respektert i idrettsmiljøene heller. Så kom rushet av kvinner og menn som ville finne formen. Nå er rundt 400 000 nordmenn medlemmer av SATS, Elixia eller et av de andre treningssentrene. Medlemskortet er også adgangen til en livsstil.
Den gamle, svette gymmens tid er forbi. Treningssentrene er de nye helsetemplene. Nå handler det også om mye mer enn muskler og kondis. Stadig nye sentre åpnes med flere og kreative tilbud.
Det siste er «body & mind» – som programmene for kropp og sjel kalles – med yoga, bosu-ball og pilates. Kostholdsveiledning er også på full fart inn. I tillegg er det ekstratilbudene. De siste sportskolleksjonene selges i resepsjonen. I baren kan du spise salater og drikke din espresso. Du kan be om barnepass og være med på frokost-treff eller klubbkvelder. Noen av de største stedene har badstue, boblebad og massasje. Treningssentrene er blitt møteplasser for mye mer enn sport.
Jeg tror det er mange grunner til boomen. En av dem kjenner jeg på kroppen selv. For meg passer det perfekt å bruke et studio som alltid er åpent, slik at jeg kan trene når det passer meg. I jentegarderoben møter jeg alltid andre mødre som løser tidsklemma ved å gi seg selv en times trening mellom andre hektiske økter. Det gir følelsen av frihet, vi får energi!
Selvsagt reflekterer tendensen også at folk er mer og mer opptatt av kropp og helse. Noen lider av utseendefiksering, som gjør treningen til en mani. Men for de fleste er de nye helsetemplene stedet for å holde seg i form og for å møte folk. «Treningsvenner» er de hyggelige og litt uforpliktende relasjonene. For mange er det lettere å bli kjent her enn på byen. Det foregår mye sjekking under svettingen ...
Alt dette gjør at treningen ikke lenger bare er for de helt spesielt interesserte. De nye helseprofetene er folkelige i språket, de kjører deg ikke hardere enn du tåler. De innser at det tross alt er mer penger å hente på å nå ut til folk flest enn bare de topptrente, som aldri ville skulket en time uansett.
Når jeg utfordrer informasjonssjef Anders Grøterud på SATS, sier han at strategien er klar: – Vi vil senke terskelen slik at flere kommer hit. Vi fornyer oss hele tiden og gir varierte tilbud, slik at alle kan finne noe de liker. Elixia har også endret profil og kaller seg et senter for helse og velvære. Dette er hverdagsluksusen vi unner oss. Nå trenger vi bare at politikerne også ser verdien av den private idretten og gir offentlig støtte. Denne nye folkesporten er viktig for folkehelsen og fortjener å bli tatt på alvor.
Bente E. Engesland
Sjefredaktør
bente.engesland@kk.no
