Nordmenn spiser i gjennomsnitt tre måltider med brød eller kornprodukter i løpet av en dag. Fordi vi spiser såpass mange brødmåltider, har det stor betydning for inntaket av viktige næringsstoffer. Grove brødprodukter er en viktig kilde for kostfiber, jern og mange B-vitaminer.
Men hva du velger av pålegg er like viktig. Varierer du mellom ulike typer sunt pålegg, vil pålegget være en viktig bidragsyter til næringsstoffer i kosten din. Spiser du derimot ensidig, kan det bli vanskelig å få i seg nok av alle næringsstoffene kroppen din har bruk for. Det er veldig lett å gro fast i påleggsvalgene, og ofte har man også sine favoritter. Prøv gjerne nye og sunne pålegg, det vil gjøre brødmåltidet ditt mer spennende og gi positiv variasjon i kostholdet. Butikkhyllene bugner av påleggsvarianter, og det kommer stadig nytt og spennende pålegg.
Oster
Utvalget av oster er stort; faste oster, smøreoster, ferske oster, brunoster og mye mer. Ost er generelt en god kilde til proteiner og kalsium. De faste ostene inneholder mer kalsium enn smøreostene og de ferske. Innholdet av fett varierer mye, men felles er at ost inneholder mettet fett – altså det fettet vi ikke trenger. Du kan spare masse mettet fett og kalorier ved å velge magre oster.
Kjøttpålegg
Kjøttpålegg er også en god kilde til proteiner. Når det gjelder fettinnholdet, er det store forskjeller mellom de magreste og de feteste alternativene. Det som er felles, er at det i hovedsak er snakk om mettet fett. Derfor bør du velge de magre alternativene som kokt skinke, bankekjøtt, roastbiff eller magre varianter av servelat og salami. Kjøttpålegg av hvitt kjøtt er generelt ganske magert, men her kan det også variere, så ta en titt på varedeklarasjonen.Posteier og pateer
Leverpostei er ikke lenger bare leverpostei. I dag finnes alt fra kylling- og baconpostei til gjengangeren «Barnets første leverpostei». Tradisjonelt er leverposteier og pateerlaget på animalske råvarer, og inneholder dermed mye mettet fett. I dag finnes det imidlertid en rekke spennende posteier der det er benyttet plantefett istedenfor dyrefett, noe som bidrar til mindre mettet fett og mer av det sunne flerumettede fettet. Det finnes også mange smakfulle magre posteier.
Fiskepålegg
Spiser du for lite fisk, er fiskepålegg en fin måte å øke inntaket på. Varier mellom de magre alternativene som fiskepudding, tunfisk og skalldyr, og de fete alternativene som laks, makrell og sild. Fiskepålegg av fet fisk gir deg det sunne flerumettede fettet som det ellers kan være vanskelig å få nok av.Majonessalater
Majones og majonessalater har et høyt innhold av det sunne flerumettede fettet, men bør likevel ikke spises i store mengder da de generelt er kaloririkt pålegg.Syltetøy og søtt
Det kan av og til være godt med noe søtt på brødet, og også her er utvalget stort. Pålegget i denne gruppen bidrar ikke stort med næringsstoffer, så her gjelder det først og fremst å velge de alternativene som gir lite sukker og/eller lite fett. Pålegg fra dennegruppen bør begrenses til av og til, først og fremst for å gi plass til pålegg fra de andre gruppene, som faktisk bidrar med viktige næringsstoffer.
Frukt og grønt
Frukt og grønt er kanskje mer brukt som pynt på brødet enn som pålegg, men sånn trenger det ikke å være. Hva med banan, eple eller kiwi på brødskiven? Eller kanskje tomater og avokado? Vær gjerne raus med frukt og grønt på skiven. Her er det bare å bruke fantasien og lage fargerike og smakfulle smørbrød.Jeanette Roede
kostholdsekspert
jeanette@kk.no
LES OGSÅ:
