Spørsmål: Jeg har en datter på 12 år som akkurat har kommet i puberteten. Jeg har ikke hatt «den store samtalen» med henne ennå, men regner med at det er på tide.
Hun vet selvsagt hvordan barn blir til og sånt, men jeg har ikke fått meg til å snakke med henne om sex, kropp og følelser. Hun har en kjæreste, men det er selvsagt ikke så alvorlig. De er stort sett sammen med andre venner når de er ute, og er han hjemme hos oss, sitter de som oftest i stuen og ser på film.
Jeg har sett dem småkysse litt, men det er ikke noe alvorlig. Likevel er jeg bekymret for at det raskt kan utvikle seg. Han er et år eldre enn henne, og jeg vet at jeg må snakke med henne snart. Men jeg synes det er vanskelig. Vi har et godt og åpent forhold, men akkurat dette føler jeg blir .... nesten litt flaut.
Jeg er alenemor (faren hennes er helt ute av bildet og har vært det siden hun var to) og har ikke hatt noen seriøse kjærester (altså noen som jeg har vært så nær med at de har fått treffe henne), så jeg kan ikke ta utgangspunkt i meg selv heller. Hvordan går jeg frem?
Undrende mor
Svar: Så bra du ønsker å snakke med datteren din om sex, kropp og følelser! Mye skal ungdommen finne ut selv, men grunnlaget er det vi foreldre som må skape. Dette er en utfordring for foreldre flest og jeg får ofte spørsmål om dette. De vanligste spørsmålene er hva vi som foreldre skal snakke med barna om, hvordan og på hvilken måte vi skal gjøre det og ikke minst når vi skal snakke med barna om sex og følelser.
Å lære barn å få et bra forhold til kroppen sin krever nok mer enn én samtale. Og det er mange måter å gjøre det på. Barna våre lærer av oss ikke bare gjennom samtale, men og gjennom de holdningene vi selv viser til seksualitet. Derfor lærer de av oss voksne fra de blir født. Hvordan vi forholder oss til kropp, nakenhet og seksualitet vil virke inn på hva slags forhold barna våre får til det.
En av mine pasienter fortalte meg at hans mor alltid gikk når det var kyssing på TV. Han hadde heller aldri sett foreldrene nakne og foreldrene praktiserte strenge «hendene over dyna»-regler. Moren overrasket han på rommet da han onanerte i 5-6-årsalderen og var veldig sint på ham. Det ble aldri snakket om sex hjemme hos ham.
Han fikk store problemer da han i puberteten ble forelsket i en jente og skulle finne ut av seksualiteten sin sammen med henne. Det var knyttet mye skam og skyldfølelse rundt seksuelle følelser hos ham. Morens pekefinger ble med han langt inn i voksenlivet.
Barn har seksuelle følelser fra de er født. Allerede inne i magen vet vi at guttebarn får ereksjon og det er sannsynlig at jentebarn får ereksjon av klitoris og kjønnslepper også, tilsvarende det guttebarn får. Dette vil si at de fysiologiske seksuelle reaksjonene opptrer både spontant og ved berøring helt fra vi er veldig små.
Det er med barn som med voksne, de er i varierende grad opptatt av sex. Noen er veldig opptatt av seksualitet fra de er små, mens noen viser ikke spesielt interesse før de nærmer seg puberteten. Da øker den seksuelle nysgjerrigheten som følge av hormonelle endringer og kroppslige forandringer.
Enkelte foreldre kan fortelle at barnet deres har onanert fra de var 8-9 måneder. For eksempel ved å ligge på magen med hendene ned i bleia og bevege hoftene. Eller de tar på seg selv, eller beveger seg/gnir seg mot ting. Da er det viktig at vi foreldre ikke sier fy fy. Onani er en viktig måte å bli kjent med kroppens seksuelle følelser på.
Det er på den måten barn og unge finner ut av hva som er godt eller ikke og hvordan kroppen virker seksuelt. Det er svært viktig å ha et slikt grunnlag når man skal inn i seksuelle forhold til andre. Onani er som å krype før man lærer å gå.
De fleste barn skjønner etterhevert helt av seg selv at de må onanere når andre ikke ser på. Men de som begynner veldig tidlig er ofte for små til å være uten tilsyn og må få gjøre det med mor eller far tilstede. Når vi lager regler for seksuell oppførsel må vi passe på at vi samtidig formidler at sex er en fin ting. Så når barna blir større kan vi si til dem at i stua skal de ikke onanere, men det er kjempefint å gjøre det på rommet sitt.
Det meste lærer barn gjennom å kopiere andre, slik at her er det definitivt en ulempe når det gjelder barn som enten har veldig uhensiktsmessige onaniteknikker, eller ikke finner ut av det selv. Gutter finner ofte fort ut av det, mens det er vanskeligere for jenter av åpenbare fysiologiske årsaker. Så hva gjør vi foreldre for at barna skal få et fint forhold til kropp og seksualitet?
Det viktigste er at vi voksne viser at vi har et ok forhold til egen kropp. Ved å for eksempel å bade sammen med barna våre i badekar når de er små viser vi de at nakenhet er naturlig. Vi bør også lære barna våre navn på kjønnsorganene sine når de lærer å snakke. Når vi lærer de hva munn, nese, kinn osv heter, kan de og lære klitoris, kjønnslepper, rompehull, tissehull osv. For å få et godt forhold til egne kjønnsorganer er det en fordel å vite hva de heter. Å kalle alt for tissen eller nedentil er ikke nyansert nok.
Du nevner i spørsmålet ditt at det ikke er så alvorlig ennå mellom datteren din og kjæresten hennes. Det er viktig å forstå at selv om de ikke ligger sammen ennå, føles følelsene like alvorlig som i mer voksne forhold. Kjærlighetssorg er like vondt når man er 13 som 30. Så vi må snakke med barna våre om følelser.
På skolen fokuseres seksualundervisningen i liten grad om følelser og det er fremdeles opp til den enkelte lærer og den enkelte skole hvordan seksualundervisningen legges opp. I hovedsak fokuseres undervisningen på hva man ikke skal gjøre — ikke bli gravid, ikke få kjønnssykdommer, ikke gjøre ting man ikke har lyst til eller er klar for.
Man lærer hvordan et samleie kan skje, men i liten grad om følelser knyttet til dette. Vi foreldre har mulighet til å snakke om følelser ved å bruke historier fra vårt eget liv, eller gjennom det som barna våre opplever.
Du kan selvfølgelig ta utgangspunkt i deg selv uten at du har noen mann som rollemodell. Også du har vært 12 år. Prøv å husk tilbake hva som var bra informasjon for deg da du var liten og lurte på alle tingene. Det er en utfordring å balansere den informasjon man gir slik at det ikke blir pinlig for barna.
Når man er i puberteten så kan det være veldig flaut å snakke med foreldre om sex. Man må starte samtaler om dette tema lenge før de kommer i puberteten om du vil ha et barn som lytter med et nysgjerrig og åpent blikk. Mine barn hadde en periode i puberteten hvor det til og med var flaut med foreldre tilstede når det var kyssing på TV.
Da gikk «klinealarmen» og de snudde seg vekk og så i veggen, eller boret hodet ned i sofaen til faren var over. Men det gikk over etter hvert som de ble tenåringer og vi kan se film sammen igjen nå! Sjenanse i prepubertet og pubertet er en naturlig del av utviklingen og selvstendiggjøring for ungdom.
Det er mye vi som foreldre kan gjøre for at barna skal oppleve kroppen sin som verdifull. Fysisk kontakt er viktig. Å kose med barna, klø de på ryggen, massere de og å gi komplimenter er utrykk som er med på å utvikle god selvfølelse.
Gjennom datteren din sin oppvekst så har du allerede lært henne en god del. Og om datteren din synes det er for flaut å snakke med deg om sex nå, er likevel ikke alt håp ute. Det finnes en del informative ungdomsbøker som tar for seg ulike aspekter ved følelser, kropp og seksualitet.
Vi foreldre er jo også i varierende grad komfortable med å snakke med barna om seksualitet, det er noe de fleste av oss har liten trening i. Da er bøker og film godt å ty til. Et eksempel er «Elske deg, elske med deg» av Dagfinn Sørensen og Bente Træen. Bøkene får du tak i på bibliotek eller i større bokhandlere. Det kan være lurt å ha noen sånne liggende i huset.
Det finnes også en rekke filmer om både barne og ungdomsseksualitet. «Skal den på nå?», er en humoristisk film om ungdom og hvordan bruke kondomer. «Er det sånn man får barn», eller «Ungdom og seksualitet, en bruksanvisning» er to tegnefilmer som tar for seg mange aspekter ved seksualitet som jeg ofte bruker i seksualundervisning.
Statens Filmtilsyn har to filmer, «Jenter og sex» og «Gutter og sex» som gjennom dramatiseringer, animasjoner og intervjuer viser hva som skjer med kroppen i puberteten og hvordan gutter og jenter kan både utforske seksualiteten og sette grenser. De kan barna se uten voksne tilstede og sammen med venner eller kjærester. De kan bestilles gjennom Statens filmsentral.
Det finnes en flott film om ungdom og homofili som heter «Jeg elsker hvem jeg vil» en dokumenter som har blitt vist på TV ved et par anledninger. Thore Langfeldt har laget en film om barn og seksualitet som er svært nyttig for foreldre å se, som en kan få tak i på Pedagogisk Forum i Oslo. Tittelen på filmen er «Barns seksualitet».
Vi må formidle at seksualitet og kjærlighet gir mulighet for å føle på noe av det mest fantastiske livet byr på, samtidig som det også innebærer en rekke utfordringer. Mange tror de er alene i verden om å føle eller tenke som de gjør. Alle går rundt å lurer på ting, og vi må si til ungene våre at de ikke er aleine om det. Om noe blir vanskelig er det lurt å snakke med noen. Hvis det er spørsmål venner og foreldre ikke kan hjelpe med er de mange helsesøstere rundt på skolene gull verdt.
Det viktigste vi foreldre gjør er å være tilgjengelig for å svare på spørsmål om de trenger oss. At vi inviterer til at barna kan komme til oss for betroelser og informasjon. Vi bør være i stand til å både svare på hvorfor folk kysser og trøste når barna våre har kjærlighetssorg.
Det finnes ikke en måte å lære barna våre å få et godt forhold til kropp og seksualitet på. Vi må alle finne vår måte som passer den kulturen og de normene vi lever innunder. Men klarer vi å formidle noen positive holdninger til kropp og sex får barna et godt grunnlag for å finne ut resten selv.
Jeg ønsker deg lykke til!
Stéphane Vildalen
Sex- og kjærlighetsekspert
stephane@kk.no
