De kommer hit med en drøm om frihet. Om penger til å klare seg selv, om den økonomiske friheten vi kvinner i vestlige land tar for gitt. Jentene er villige til å ofre mye for friheten. Når drømmen blir desperat, sier også mange ja til å prostituere seg. Men det trafficking-ofrene ikke vet er at de reiser til et liv som sexslaver.
«Avtalene» de gjør før reisen blir omgjort til beinharde kontrakter, der jentene står i gjeld til bakmennene. Kvinnene lider i taushet, i frykt for skammen over å bli avslørt og ikke minst i frykt for bakmennes represalier.
Bare å bevege seg i dette miljøet er forbundet med risiko. KK valgte likevel å møte noen av trafficking-ofrene i Oslo, for å høre deres historie. Vi gikk uhyre varsomt fram slik at vi fikk snakke med jentene, med tillit. Historiene vi bringer denne uken er selvsagt anonyme.
Drømmen om frihet. Det var den de ville snakke om. Det var håpet om et bedre liv som fikk dem til å reise fra fattige land i Afrika og Øst-Europa. Slik er det for så mange. Omfanget av den internasjonale menneskehandelen med kvinner har eksplodert.
Men det var først med den svenske filmen «Lilja-4-ever» verden for alvor ble klar over hvor brutal sexhandelen kan være. «Lilja-4-ever» er den ekstreme råskap. Her blir den 16 år gamle jenta Lilja solgt, innelåst, voldtatt og mishandlet – før hun gjør slutt på sitt helvete ved å hoppe fra en bro i Malmö.
Filmen gjorde sexhandelen synlig. Historien var så rystende fordi den var sann.
Trafficking behøver ikke være så voldelige og utartet som i filmen, dette er mer nyansert og komplisert. Men vi vet at trafficking også er en viktig del av de organiserte kriminelle nettverkene. Sexhandelen er ikke bare truende for kvinnene som ofres, men for samfunnet.
Trafficking er også et brudd på menneskerettighetene. Sexhandelen er vår tids slaveri. «Tracie», trafficking-offer fra Nigeria til Norge sier det slik: «Jeg har vært slave hele livet. Jeg har aldri vært fri.» For «Tracie» var og er friheten en illusjon. Hun lever i et helvete.
Når vi ser jentenes lidelser vet vi også at mye kan gjøres for å hjelpe. Først og fremst er det viktig med internasjonale tiltak i hjemlandene, slik at flere kan klare seg i sitt eget land.
Det er sterkt at en institusjon som Verdensbanken nå sier at vold mot kvinner er et like stort globalt helseproblem som kreft og aids. Å hindre at kvinner presses til å bli trafficking-ofre må stå øverst på tiltaks-listen. Men kvinnene som allerede lever i sexslaveri trenger også midlertidig beskyttelse her i landet.
Vi kan ikke bare kaste dem ut.
Alvoret i den aggressive volden mot kvinnene er tema for årets tv-aksjon i NRK,
«Drømmefanger». KK støtter denne aksjonen. Vi gjør dette for at flere unge jenter skal kunne drømme om en virkelig frihet.
Bente E. Engesland
sjefredaktør
bente.engesland@kk.no
