Dublinjenta Marian Keyes levde i dvale i 30 år før hun en dag våknet opp i London og innså at hun var en selvdestruktiv alkoholiker som bare valgte menn som fikk henne til å føle seg som en dass. Da forsøkte hun å ta sitt eget liv, men endte på avvenning og skrev debutromanen Vannmelonen (1995) nesten like fort som avdøde Barbara Cartland skrev sine mange rosa bestselgere.

Siden har Marian Keyes' liv vært en suksesshistorie av de sjeldne. Hennes happy ending begynte allerede midt i livet. Likevel trives hun fortsatt best i sengen i Dublins mest fargesprakende hus, langt unna alle andre. Det er også i stabilt sideleie at hun har skrevet mesteparten av de åtte feelgood-romanene som har sendt henne opp på chicklit-tronen sammen med Bridget Jones-mamma Helen Fielding og Sex og singelliv-forfatteren Candace Bushnell.

- Jeg begynte å drikke på grunn av et ekstremt dårlig selvbilde. Vannmelonen var på mange måter min første suksess i livet og ble skrevet i depresjon og desperasjon, forteller Marian Keyes i bloggen sin.

Vannmelonen (The Watermelon) er for lengst blitt tv-film, Lucy Sullivan skal gifte seg (Lucy Sullivan is getting married) endte som tv-serie og De desperates café (Last chance saloon) er filmet på fransk, men Marian Keyes’ bøker har ennå til gode å virkelig slå igjennom på lerret og skjerm.

Men 2006 kan bli nok et vendepunkt. Nylig kom roman nummer åtte, Er du der ute? på norsk. Dessuten har manuset til filmatiseringen av hennes mest selvbiografiske bok, Rachel’s Holiday, ligget i en skuff i Hollywood i over ett år, men nå børstes det filmstjernestøv av det som etter manges mening (inkludert undertegnede) er Marians beste bok.

Boken om Rachels rehab-opphold skal ifølge Internet Movie Database lages av Universal Pictures, med walisiske Catherine Zeta-Jones i hovedrollen som Rachel. Oscar-vinner Zeta-Jones ønsker også å produsere filmen. Francesca Joseph er hyret inn som regissør, men innspillingsdato er ennå ikke fastsatt.

Rachel's Holiday handler om en ung og tilsynelatende vellykket dubliner i New York. Det viser seg raskt at hun har en tøff, men til tider hysterisk morsom vei foran seg før hun innser at hun har gigantiske problemer – og først da kan hun legge dem bak seg. Ikke ulikt Marians eget vendepunkt i livet.

- Jeg trodde alkohol var det eneste som gjorde livet mitt utholdelig, det eneste som kunne muntre meg opp, men det var jo tvert om.

Hun trenger verken alkohol eller sjokolade lenger. Nå er hun bare avhengig av tv-serien Lost, i tillegg til visse andre ting hun nekter å gi slipp på:

- Jeg elsker å shoppe klær, sko og ikke minst vesker. Jeg er veskegal, sa hun nylig til norske Cosmopolitan. Hun mener at alle kvinner - også feminister - har rett til lekre sko og vesker.

- Jeg er veldig glad i feministlitteratur, sier hun.

Det skinner også igjennom i bøkene hennes. Overfladisk babbel, dype depresjoner og stå på krava for likelønn går hånd i hånd. Marian hevder at det å skrive med humor er den mest optimale måten å forvalte arven etter 68-generasjonen på.

- De beste komediene har dype røtter i de mørke sidene av livet, sier Marian Keyes.

Det gjelder ikke minst i hennes siste roman Er du der ute?, hvor døden er et sentralt tema.

Klikk her og les omtale av Er du der ute?

Depresjoner, avhengighet, både av rus og andre ting, og sykdomer er gjennomgangstema i alle bøkene. Likevel er det få bøker som framkaller latteren oftere. Trolig fordi de aller fleste kvinner kjenner igjen en flik av hverdagen sin i galgenhumoren Marian Keyes bruker som virkemiddel for å pakke inn og ut det såre.

Etter 11 millioner solgte bøker har til og med de fleste av de arge kritikerne som mente hun skrev for lettbeint gitt opp, og belønnet henne med knallkritikker.

- Jeg skriver først og fremst for å underholde, men jeg skriver intelligente bøker for intelligente kvinner, sier Marian Keyes.