Spørsmål: Jeg har vært gift i snart 20 år og har to barn i tenårene. Min mann har et havarert ekteskap bak seg. Jeg visste han hadde hatt problemer med nervene før, men trodde det var et tilbakelagt stadium. I sitt første ekteskap hadde han hatt det svært vanskelig. Hun hånet og spottet ham i andres påhør. Mens hun prøvde å lokke andre menn til sengs, fikk min mann verken ta på henne, se henne naken eller berøre henne. Jeg forstår ikke hvordan deres to barn kom til. Han ble advart før de giftet seg av folk som mente hun ikke var riktig klok. Ekteskapet ble forferdelig. Han fikk et alvorlig sammenbrudd og ble innlagt på psykiatrisk avdeling. Etter dette ble de skilt, og han fikk foreldreretten til barna. Huset han hadde kjøpt, ble solgt, han var en tid arbeidsløs, og både han og barna slet. Så ble vi kjent. Han var snill, oppmerksom, men litt hektisk. Han fortalte meg alt om sitt liv. Vi giftet oss, og jeg var på vei med barn. Han kjøpte tilbake huset han hadde hatt, noe jeg mislikte fordi han hadde hatt så negative opplevelser der. Men for ham betydde det noe å få tilbake det første hjemmet han selv hadde skaffet. Da vi hadde flyttet inn, oppsto det episoder der han ble en annen, svart i øynene, grov i munnen, sa ting jeg ikke forsto og virket nesten farlig. Dette kunne vare fra timer til dager. Så kom han til seg selv igjen. Da visste han ikke hva godt han skulle gjøre. Jeg var forståelsesfull, for jeg visste jo hvordan han hadde hatt det i mange år. Disse periodene kom tilbake med jevne mellomrom. I vel et år drakk han daglig og var i lange tider arbeidsløs. Vi mistet huset og måtte flytte mye rundt, hadde aldri ro. Vi har slitt med gjeld og har hatt det utrolig vanskelig økonomisk. Han har liksom levd for seg selv i «periodene» sine. Jeg er jo glad i ham og ønsker bare at han skal være seg selv. Fornoen år siden kjøpte vi nytt hus og har svær gjeld. Vi har aldri råd til noe, er aldri på ferie. For et par år siden ble min mann alvorlig fysisk syk, og så fikk han et psykisk knekk og ble innlagt. Da fikk han medisiner som han går på nå, og det er rolig i heimen. Men nå kommer min reaksjon. Jeg har et fryktelig sinne over alle årene som er stjålet fra oss. Det er hans tidligere kone som har utløst problemene hans. Ingen kan komme uskadd fra et slikt sykt forhold, men hun går ustraffet omkring. Min mann og vi andre har betalt prisen. Han er uten arbeid og med dårlig mulighet for ny jobb, så vi ser en framtid med elendig økonomi i møte. Vi har gått i terapi, og jeg har fått beskjed om å glemme, kjøpe meg en flaske vin og være aktiv. Jeg er deprimert og sorgtung. Jeg hater hans første kone, som har ødelagt så mye for oss alle. Han er rolig, men sier lite. Er det tablettene som virker slik? Jeg føler at vi ikke har noen framtid fordi vi må slite med etterdønningene etter det som skjedde i livet hans. Hvordan skal vi bli kvitt faenskapet, ta igjen litt av det tapte, få fred i sjelen?Bitter hustruSvar: Dette er et vondt brev å lese. Det er lett å forstå at du kan værebitter og sørge over alle årene som kunne ha vært så mye bedre dersom mannen din ikke hadde hatt den tunge bagasjen å bære på. Det blir en tøff mental jobb å kvitte seg med sinnet og bitterheten over fortiden, for du har all grunn til å føle at livet ikke har fart pent med deg. Du må vel også se i øynene at det slett ikke er sikkert at mannen din blir vesentlig bedre enn han er i dag. Så du må være forberedt på å bære store byrder også i framtiden. Valget du står overfor er om du vil la hatet til hans ekskone få ødeleggeenda mer av livet ditt, eller om du vil forsøke å forsone deg med at fortiden ikke kan endres. Du har all grunn til å hate henne når du mener at hun er årsaken til alle vanskenedere har hatt. Men ditt hat rammer ikke henne, det skader bare deg selv. Du oppnår ingen ting annet enn å synke ned i enda mer bitterhet. Jeg har dessverre ingen grei løsning på hvordan du kan bli kvitt bitterheten. Kanskje det kan hjelpe deg å gå til samtaler alene, få tømt deg for vonde tanker og minner, få lov til å sette ord på det du føler for din forgjenger uten at noen skal dømme deg for at du hater henne og kanskje ønsker at mange ulykker også skal ramme henne. Å snakke om vanskelige følelser med et menneske som viser deg forståelse vet jeg vil gjøre det vonde lettere å bære. Jeg forstår også at du har vært en enestående hjelp og støtte for din mann, en innsats du virkelig kan være stolt av. Noen mennesker får meget tunge oppgaver i livet. Du har mestret din på en beundringsverdig måte. Du har bidratt til at din manns liv er blitt langt bedre enn det ville ha vært uten deg. Kan det trøste deg litt å vite at du kan være meget stolt av innsatsen din, selv om den har kostet deg dyrt?Åsa Rytter Evensensamlivsrådgiverasa@kk.no