Vi kjenner henne ikke helt igjen. Hun var den mest folkelige, frittalende og frodige av dem. Hun smalt til og kjeftet på alle «politikergubbene». Når det kokte over i valgdebattene, lo hun bare og sa «jeg har visst tatt litt for mye Møllers tran». Kristin Halvorsen var så fjernt fra en finansministertype vi kunne tenke oss. Omtrentlig i omgangen med økonomiske løfter også, ikke akkurat noen revisor.
Det verste Kristin Halvorsen visste, var ikke bare maktarrogante menn, men også «maktkjerringer». Det skal jeg aldri bli, lovet hun. Men makt har hun definitivt nå, SV-lederen. Sett utenfra framstår hun også som en annen type politiker, som svært kontrollert. Hun minner om Gro, sterk og sta! Så er det å styre en av verdens største statlige pengesekker også en alvorlig jobb. En sen ettermiddag mens vi i KK-redaksjonen holder på å tegne ut ukens portrett, snakker jeg med Kristin Halvorsen om den store endringen i hennes profesjonelle, politiske liv.
– Vet du, jeg er glad jeg er voksen! Det er deilig å ha noen år på baken i denne jobben. Jeg vet for eksempel at det som kan se ut som en katastrofe klokka åtte om morgenen ofte løses innen kvelden. Og så har jeg lært å fokusere på det viktigste først, sier hun. Forskjellen på å være opposisjonspolitiker og det å sitte med regjeringsansvar, er jo åpenbar. Det vi lurer på, er hva det har gjort med hennes lederstil, for som finansminister er hun også et forbilde for kvinner.
Kristin Halvorsen mener selv at hun er blitt mer tydelig, at hun gir klarere bestillinger og er mer åpen om forventningene til medarbeiderne rundt henne. Men hun er like opptatt av å få med seg folk, å forsikre seg om gode prosesser i partiet, departementet i og regjeringen. Dette mener jeg er en av nøklene til å forstå Kristin Halvorsens suksess. SV kunne vært revet i filler med alle sine indre spenninger, i overgangen fra protestparti til et høyst ansvarlig parti. Men hun har klart den formidable jobben det er å holde partiet i sjakk. Til tider er det å vandre i et minefelt, desto større grunn er det for oss som følger henne å legge merke til metodene og teknikkene. Kristin Halvorsen nyter respekt lang utenfor SVs rekker – og blant mange kvinner som ellers ikke er spesielt interessert i politikk.
Vi trenger uredde kvinner i lederposisjoner, de inspirerer oss andre. Jeg er også overbevist om at det går an å kombinere besluttsomhet og tydelighet med mykhet i formen og en halvorsensk dose folkelighet. Politiske ledere måles samtidig ikke bare på stil, men på innhold og resultater. Det er her Kristin Halvorsen møter de største utfordringene og har trøbbel. Kampen for de gamle, barnehagebarna og skolen er ikke lenger det vi forbinder med SVs leder. Hun framstår som svært pragmatisk, tilpasningsdyktig og praktisk, mindre ideologisk enn før. Nå gjelder de små skritts tyranni, ikke store ord og vyer.
Når hun deltar i tv-debattene er det for å dempe forventningene til folk flest og holde renten under kontroll. Før var Kristin Halvorsen landets mest populære politiker. Det blir aldri finansministere. Men fortsatt gjelder jo dette: Løfter er bra, men handling er
best. Derfor ser vi gjerne mer av den uredde SV-lederen, som mente at verken bestemor eller barna har tid til å vente på «makta». Det er nå det gjelder.
Bente E. Engesland
sjefredaktør
bente.engesland@kk.no
