Spørsmål: Jeg er 29 år og gift med en mann som er 20 år eldre enn meg. Vi møttes da jeg var 21 år og veldig mye mer naiv enn jeg er nå. Da ble jeg smigret over at en levemann med masse penger og spennende jobb kunne falle for lille meg, uten utdannelse eller noe livserfaring. Nå sitter jeg her med to små barn og en mann som aldri er hjemme og ikke bryr seg om familien i det hele tatt. Penger er det eneste jeg har nok av, men jeg kjeder vettet av meg og har ingen å snakke med om dette. Alle vennene mine er misunnelige fordi jeg lever et så tilsynelatende godt liv og foreldrene mine forguder mannen min og synes jeg oppfører meg som en bortskjemt drittunge hvis jeg klager. Jeg ønsker meg en mann som ser meg for den jeg er, ikke en som gir meg champagne og smykker i stedet for å snakke med meg. Selvsagt er jeg glad i ham, men jeg holder snart ikke ut lenger.Ulykkelig hjemmeværendeSvar: Du høres veldig ensom ut i dette. Først må du forsøke å snakke med mannen din om hva du savner i forholdet deres. Vær så konkret som mulig, da er det lettere for ham å forholde seg til hva du sier. Hva slags ønsker og muligheter har han til å være mer hjemme, hva kan dere få til rent praktisk slik at det blir lettere for dere å forstå hverandre, være mer tydelige og å lage et rom som åpner opp for mer nærhet. Ofte er det de små konkrete tingene som kan lage en forskjell. Hvis du for eksempel sier «jeg vil du skal slutte å gi meg ting, men heller se meg for den jeg er», vil han sannsynligvis ikke vite hva han skal gjøre. Hvis du for eksempel sier at «på lørdager vil jeg at vi begynner å lage mat sammen og spiser noe godt uten å slå på TV», er det veldig konkret og dere begge vet hva dere skal gjøre. Det kan være hva som helst egentlig som dere kan like å gjøre sammen. Få naboens 14 år gamle datter til å passe ungene mens dere går tur, eller spiller dart på nærmeste pub. Å gjøre ting sammen som er bra, øker sjansen for å vise fram noe som er fint med seg selv som den andre liker. Dette igjen åpner for å komme nærmere hverandre. Hva gjorde dere sammen i starten som var bra. Før dere fikk barn?Du sier du kjeder vettet av deg og ikke har noen å snakke med. Kan du forandre på det? Kan du få en jobb, eller studere noe og på den måten komme i kontakt med andre og lage et nettverk rundt deg? Har du gamle vennskap du kan lage nytt liv i? Kan de vennene du har bli mer delaktig i livet ditt, slik at det blir mer naturlig å dele vanskelige ting og? Har du hobbyer du kan ta opp igjen eller nye du kan starte med? Det er viktig at ikke alt i livet ditt kun er avhengig av mannen ditt sitt engasjement i deg. Og det er viktig for deg og alle rundt deg at du gjør ting du trives med. Kan du klage på en annen måte til foreldrene dine slik at de lettere kan trøste deg?Tenk gjennom disse spørsmålene og se om du kan finne noen veier å gå videre. Får du det ikke til er det mulig å snakke med et Familierådgivningskontor. Det er ikke alltid det skal så mye til for å endre på vanskelige ting i parforholdet. Men noen ganger er det for vanskelig og da er det greitt å få hjelp av andre utenfra.Jeg ønsker dere lykke til!Stéphane VildalenSex- og kjærlighetsekspertstephane@kk.no